 Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon. Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.
Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte Spedstad på Trømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.
Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet. Les mer …
 Asper-diplomet. Foto: Riksarkivet er ei vanleg nemning på det eldste dokumentet i Riksarkivet som er skrive på norsk (gamalnorsk), og også det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udatert, men er utferda av kong Fillippus Simonsson, som regjerte på Austlandet i tidsrommet 1207–1217. Adressatane er innbyggjarane i Mossedal ( Hobøl). Asper er ein gard i Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er ein tvist om rettar til denne garden som har utløyst kongebrevet. Enda så kort og knapt som det er, gjev Asper-diplomet opplysande glimt inn i heilt sentrale tema i norsk mellomalderhistorie. Les mer …
 Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900. Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.
Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.
I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.
Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.
Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887. Les mer …
 Bilde av Marie Hansen fra Norges Håndverkere, 1938. (født 6. september 1863 i Hobøl, død 1938 i Oslo) var Norges første kvinnelige bokbindermester og drev eget verksted fra 1896. Hun satt i styret til Oslo bokbindermestres forening. Hun var medlem av Kristiania bystyre i perioden 1907-1909, og satt også i tilsynsrådet for det kommunale arbeidskontoret flere år. Hun mottok dessuten kongens fortjenstmedalje i gull. Høsten 1895 fikk Hansen håndverkstipend på 400 kroner for å reise til Tyskland for videre utdannelse. At stipendet gikk til en kvinne, vakte misnøye hos andre søkere, og det ble inngått et kompromiss ved at stipendet også ble utdelt til nestbeste søker, - mot at det året etter ikke ble utdelt noe stipend i det hele tatt. Les mer …
 Tegning som viser scene fra slaget Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.
Les mer … | 
