 Johan Martin von der Fehr. Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935) Johan Martin von der Fehr (født 13. desember 1888 i Bergen, død 27. mai 1969 i Bærum) var sogneprest.
Han var sønn av Oluf Andreas von der Fehr (1859-1936) og Anna f. Lem (1859-1941), og var født og oppvokst i Bergen. Han tok examen atrium ved Hambros skole i Bergen i 1910. Han tok cand.theol.-graden i 1916, og var deretter stiftskapellan i Kristiania bispedømme. Fra 1920 var han sogneprest i Sirdal.
Johan Martin von der Fehr kom så til Indre Østfold som sogneprest i Rødenes og Rømskog fra 1924, og i Trøgstad fra 1935. Han ledet Rødenes skolestyre, deltok i «alt kristelig og socialt arbeide» blant annet som kretsleder i Norges kirkelige landslag (1929–1934) og leder i lokale menighetsråd. Fehr var også mye brukt som foredragsholder, og som sangforfatter med «en lyrisk åre».
Han giftet seg i 1920 med Signe f. Leifner (1899-1983), og bodde i Bærum. Fra 1948 til pensjonsalder var han sogneprest i Strømsø kirke.
Han døde 80 år gammel og er begravet på Haslum kirkegård. Les mer …
 Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv. ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i Spydeberg kirke på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for Spydeberg prestegjeld. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården store Løken. Der trådte sogneprest A.W. Dircks inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte. Les mer …
 Utkikspost ved søndre kommandostandplass. Foto: Tommy Gildseth (2010). Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 1912 – 1918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet.
Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.
I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort. Les mer …
 Faksimile fra Nationen 22. april 1955: Utsnitt av omtale av bortgangen til Peter Røwde. Peter Mathias Bretanus Røwde (født 23. september 1876 i Rovde i Sande, Møre og Romsdal, død 21. april 1955 i Oslo) - gjerne kalt P. M. Røwde - var industrileder, en pionér innen den norske gummivareindustrien, grunnlegger av Viking Gummivarefabrikk og Askim Gummivarefabrikk. Peter Røwde vokste opp med mor og besteforeldre på Store Rovde i Sande på Sunnmøre. Han begynte tidlig med småhandel i hjembygda, og allerede som 15-åring flyttet han hjemmefra med noen oppsparte midler.
Røwde hadde flere handels- og kontorjobber i Ålesund og Bergen, før han på midten av 1890-tallet avtjente militærtjenesten i H. M. Kongens garde i Kristiania. Etter denne tjenesten, og middelskoleeksamen, begynte han som handelsreisende for Olsen, Jahrmann & Co., før han i 1898 etablerte sin egen agenturforretning i tekstil. Les mer …
 Tegning som viser scene fra slaget Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.
Les mer … | 
