Torer Berger (født 14. august 1932 på Mysen, død 30. juni 2010 i Spydeberg) var tannlege og Høyre-politiker i Spydeberg. Berger var østfoldkommunens ordfører i perioden 1980-1987. Han kom inn i kommunestyret i 1967 og satt der helt til 2003. I tillegg var Berger kinosjef i Spydeberg fra 1966 til 1981. Han var aktiv fotballspiller og hadde flere tillitsverv innafor idretten. Berger var dessuten leder av Spydeberg bridgeklubb fra 1960. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 14. november 1936 August Henningsmoen (født 20. mai 1863 i Trøgstad, død 11. november 1936) var dyrlege, i en årrekke tilknyttet den kommunale kjøttkontrollen i Kristiania/Oslo.
Henningsmoen var født Jensen, og var sønn av Jens H. Petersen (f. 1818) og Oliane Hansdatter (f. 1829). Navnet Henningsmoen stammer fra familiegården i Trøgstad. Han var gift med Signe (1879-1969).
Henningsmoen tok i 1897 dyrlegeeksamen i København, og var deretter i to år privatpraktiserende i Moss før han arbeidet to år som amtsdyrlege i Enebakk. Les mer …
 Emma Hjorth. Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter. Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34. Les mer …
 Utkikspost ved søndre kommandostandplass. Foto: Tommy Gildseth (2010). Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 1912 – 1918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet.
Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.
I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort. Les mer …
 Eidsberg kirke kalles også «Østfolddomen». Eidsberg kirke og Eidsberg kirkegård ligger i Eidsberg i Indre Østfold kommune, ned mot Glomma ved fylkesvei 124 (Rakkestadveien) og Grønnsundveien. Eidsberg kirke er en steinkirke som stammer fra andre halvdel av 1200-tallet. Den erstattet da en tidligere kirke på stedet, som det er bare er funnet noen få steiner fra. Kirken er viet til St. Olav, som er avbildet på en steinskulptur over inngangen til kirken.
Kirken har blitt ombygget flere ganger. Tårnets østmur har brannskadede steiner, og kirken har sannsynligvis brent i middelalderen, kanskje rundt år 1420. Les mer …
 Knut Frøyset Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati. Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning. Les mer … | 
