Hobøl kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hobøl
Grensesten med kong Haakon 7.s monogram ved RV 120 på grensen mellom Enebakk og Hobøl. Foto: Siri Johannessen (2016)..
Basisdata
Kommunenummer 0138
Fylke Østfold
Kommunesenter Elvestad
Areal 140.39  km²
Areal land 139.58  km²
Areal vann 0.81  km²
Folketall 5 557 (2017)
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Grensesten H7-monogram Hobøl-Enebakk.JPG
Grensesten med kong Haakon 7.s monogram ved RV 120 på grensen mellom Enebakk og Hobøl.
Foto: Siri Johannessen (2016).
.
Hobøl prestegård, som har gitt bygda navn. Betydningen er «høytliggende gård».
Foto: Johan J. Meyer (1923)

Hobøl er ei bygd, en kommune og et prestegjeld i Indre Østfold. Bygda grenser i sør mot Våler, i øst mot Spydeberg, i vest mot Vestby og Ski og i nord mot Ski og Enebakk. Grensene mot nabokommunene har vært uendra siden 1837. Helt til 2010 utgjorde Hobøl også et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim (Indre Østfold politistasjon).

Folketallet har sia ca. 1970 vært i sterk vekst. Mens kommunen i 1970 hadde 2901 innbyggere, er det i 2012 4911 personer som er bosatt i Hobøl. I tiårsperioden 1996–2006 hadde bygda den sterkeste befolkningsveksten blant kommunene i Østfold. Hobøl er integrert i arbeidsmarkedet i Stor-Oslo, med kort pendlingsavstand til både Oslo sentrum, Ski, Moss og Askim. I 2001 arbeidde hele 77 % av arbeidstakerne utafor kommunen. I Hobøl var det gjennom 1900-tallet beskjeden industri- og næringsutvikling.

Tyngdepunktet av befolkningen bor nord i kommunen. De største tettstedene er Tomter, Knapstad og Ringvoll, mens kommuneadministrasjonen ligger på Elvestad. Tomter og Knapstad er også stasjoner på Østfoldbanens østre linje. E 18 og Fylkesveg 120 går gjennom Hobøl. På 1970-tallet var det også aktuelt å legge den nye hovedflyplassen for Østlandet til østfoldbygda, men til slutt ble Gardermoen valgt.

Bygde- og innbyggernavn

Kommunegrensa mellom Hobøl og Enebakk, ved fylkesvei 120 på vestsida av innsjøen Lyseren.
Foto: Trond Nygård (2016).

Bygdenavnet uttales tradisjonelt /høbbeL/ eller /høbbøL/ (L=tjukk L). Nyere, skriftspråkpåvirka uttale er /håbbøL/ (hobbøL?). Hobøl er opprinnelig navn på prestegården og betyr «høytliggende gård» (sammensatt av adjektivet hàr, høy, og bæli, bosted). Ifølge Norsk stadnamnleksikon kalles en person fra Hobøl for hobøling.

Det gamle navnet på Hobøl var Mossedal (Morsardalr), som ble brukt fram til 1600-tallet. Navnet kommer fra Mosseelva (nå kalt Hobølselva ovafor Vannsjø). En person fra Mossedal ble kalt Morsdælir. I et brev fra 1210 henvender skribenten seg til «ollum Morsdælom», altså alle innbyggere i Mossedal.

Inndeling av bygda (sokn og fjerdinger)

Den 176 meter lange Hobøl viadukt. Østre linje er under bygging
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1880-82)

Hobøl har sia høgmiddelalderen vært delt i to sokn, hovedsognet Hobøl og annekset Tomter. Det finnes også spor etter fjerdingsinndeling. I middelalderen eksisterte Ytstefjerdingen og Øvstefjerdingen. På 1600-tallet er Ytrefjerdingen, Tomterfjerdingen, Bjervefjerdingen og Mellebyfjerdingen belagt. I andre halvdel av 1700-tallet fantes også Dalerfjerdingen.

Hovedflyplass i Hobøl?

I 1972 vedtok Stortinget at den framtidige hovedflyplassen for Østlandet burde ligge i Hobøl. Trafikkprognosene tilsa at Fornebu og Gardermoen snart ikke ville ha tilstrekkelig kapasitet, og at Hobøl skulle erstatte disse flyplassene. Etter stortingsvedtaket ble det båndlagt store arealer til flyplass i østfoldbygda.

På 1980-tallet var imidlertid Hobøl ute av bildet. I stortingsmelding nr. 36 fra 1984 ble det anbefalt å bygge ut både Fornebu og Gardermoen og samtidig oppheve båndlegginga av grunn i Hobøl. I 1987 ble det igjen foreslått å bygge ny hovedflyplass, men alternativene var Fornebu, Gardermoen og Hurum. Hurum ble først vedtatt (1988), før værmålinger satte en stopper for dette alternativet. Da saken kom opp på ny i 1992, ønska Høyre primært at Hobøl igjen skulle utredes, men partiet ble stående aleine. For å unngå en delt løsning (Sp og KrFs standpunkt) stemte Høyre derfor for Arbeiderpartiets forslag om Gardermoen.

Kilder og litteratur