Elisa Tandberg
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke.
Familie
Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).
Liv og virke
Elisa Tandberg var født på Karlsøy i Troms, hvor faren var sogneprest, men familien flyttet raskt videre til Edøy i Romsdalen, da faren hadde fått et sogneprestembete der. Da Elisa Tandberg var fem år flyttet familien til Askim, hvor hun vokste opp.
Elisa Tandberg tok guvernanteeksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania i 1892. Hun lærte samtidig klaverspill hos Agathe Backer Grøndahl, som var gift med onkelen hennes, og senere fikk hun også klaverundervisning hos Madame Delmas. Tandberg arbeidet blant annet som guvernante i Amsterdam 1896-1897, og var deretter hjemmeværende hos foreldrene, som da bodde på prestegården i Eidsberg (ved folketellingen for 1900 er hun oppført hjemme hos foreldrene på Eidsberg prestegård, med husgjerning som yrke). Etter oppholdet hos foreldrene hadde hun ulike stillinger i de skandinaviske land, før hun mellom 1912 og 1936 var musikklærer i hovedstadsområdet.
Interessen for slektsforskning ble vekket tidlig, og i 1909 utga Elisa Tandberg sitt første større arbeid. Denne omhandlet hennes egen slekt; En slegt Tanberg-Tandberg (1608–1908). De neste tiårene forsket hun i mindre grad, men fra 1937, etter at hun hadde sluttet som musikklærer, konsentrerte hun seg om genealogien. Hun var først medutgiver av Alfthan Juels verk Familien Juel fra Skoger og Drammen, og i 1938 ga hun ut en fornyet monografi om sin egen slekt.
Elisa Tandberg hadde en stor produksjon, og hun fortsatte til etter at hun fylte 100 år. I 1939 utgav hun et verk om sin mormors slekt,Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt. I 1940 kom en bok om familien Kjerschow, og fram til 1958 kom en rekke slektsmonografier. Tandberg avsluttet sitt virke med flere utgivelser fram til midten av 1970-tallet, blant annet Kiøb och handelsmand udj Scheen Joen Arnesen og hans efterslekt, fulgt av en bok om slektene Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, et supplementbind til Finne-Grønns bok om familien Abel, og en bok om skiensslekten Ording-Böyesen. Tandberg skrev også en rekke kortere artikler, blant annet til Norsk slektshistorisk tidsskrift, siste gang 1967.
Mot slutten av livet skjenket Elisa Tandberg sitt fagbibliotek til Norsk Slektshistorisk Forening, hvor hun var et aktivt medlem til etter at hun fylte 100 år.
Ettermæle
I sin artikkel om Elisa Tandberg i Norsk biografisk leksikon beskriver Terje Bratberg henne slik (utdrag):
| Hennes arbeider kjennetegnes først og fremst ved de nitide undersøkelser som ligger til grunn for de enkelte slektenes historie. Dessuten er miljøskildringene svært gode og personskildringene poengterte og presise. | ||
Elisa Tandberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 13. november 1968: omtale av Elisa Tandberg ved hennes 95-årsdag.
- Terje Bratberg om Elisa Tandberg i Norsk biografisk leksikon
- Elisa Tandberg i folketelling 1900 for Eidsberg herred fra Digitalarkivet.
Eksterne lenker
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |