Forside:Akershus fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Akershus fylke
02 Akershus vapen.png
Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et fylkeØstlandet, som omkranser det meste av Oslo, og grenser ellers mot Østfold, Buskerud og Innlandet. Som en del av Regionreformen 2014–2018 ble fylket 1. januar 2020 en del av nye Viken fylke, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Akershus igjen ble et eget fylke.

Med i overkant av en halv million innbyggere er Akershus nest største fylke etter Oslo, målt etter folketall. En rekke fylkeskommunale funksjoner er felles for Oslo og Akershus. Administrasjonssenteret for Akershus fylke ligger i Oslo. Hele fylket inngår i Stor-Oslo.

Fylket består av tre regioner. I sør Follo, i nord Romerike, og i vest de to kommunene Asker og Bærum som en enklave mellom Oslo og Buskerud. Historisk sett har det vært få byer i Akershus. Enkelte ladesteder, som Hølen og Son har hatt bystatus, men man har ikke fått noen større byer som i nabofylkene. I senere år har fire kommuner gitt bystatus til tettsteder: Lillestrøm i dagens Lillestrøm kommune (1997, den gang Skedsmo kommune), Sandvika i Bærum (2003), Ski (2004) og Drøbak i Frogn (2006).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Magnus J. Dahl i yngre dager
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.   Les mer …

Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965.
Foto: Ukjent.
Sørum biblioteks historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid.   Les mer …

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell. Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.   Les mer …

Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her.
Foto: Akershusbasen.
Stav distriktsfengsels markante murbygning har helt siden 1863 vært et landemerke på Stavtoppen i Strømmen. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på 1800-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1904. Fra 1924 ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I 1979 ble eiendommen solgt og omgjort til hotell.
  Les mer …

Farseggen er en av de eldste ferdselsveier i Skedsmo.
Foto: Nils Sundstu (2011)

Ferdselen på veiene i Skedsmo i tidligere tider var langt mer variert enn dagens ensidige biltrafikk. Hver dag farer biler i tusentall gjennom romeriksbygda. Det vi kanskje ikke tenker på, er at gjennom Skedsmo har det vært ferdsel i uminnelige tider. Beliggenheten i forhold til Oslofjorden og mulighet for havn er slik at ferdsel fra sjøveien og inn til de produktive områdene nord på Østlandet har gått gjennom dette området.

Hestekjøretøyer i forskjellige varianter var nok i flertall, og i travle tider kunne det gå over hundre vogn-/sledelass og skysstransporter i døgnet gjennom bygda. Men mer «eksotiske» innslag som store fedrifter, hestehandlere, kremmere, personer som tilbød forskjellige tjenester eller søkte arbeid, omstreifere og lirekassemenn var slett ikke uvanlig. Ja, gjennom århundrer har fant og fut, konger og riksforsamlingsmenn ferdes på veiene gjennom Skedsmo.   Les mer …

Plassen Glitre (Glitterud) ved Glitredammen var en husmannsplass under Løken. Eineåsen i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.
(2016)

Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.

Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog.   Les mer …

Fra boka Asker, utgitt 1917.

Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods. Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.

  Les mer …

Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912

Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.

I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.

Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Akershus fylke
 
Andre artikler