 Norbom Fredriksen var fisker fra Pjåken i Son i Vestby kommune, hvor han blant annet var styremedlem i Soon og Omegns Fiskerforening. (født 4. oktober 1913 i Son, død samme sted 24. november 1996) kom fra en familie som hadde vært fiskere i flere generasjoner, og han var også selv fisker hele sitt yrkesaktive liv. Han ble tidlig fagorganisert, og hadde i mange år verv i Oslofjordens fiskerlag og andre fiskeforeninger. Ved siden av fisket spilte han piano, og spilte i brylluper og lignende sammen med søstra si, Ellen. Både han og kona, Randi stilte til lokalvalg for Arbeiderpartiet. Norbom satt blant annet i manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere, i vergerådet og som varamann til skjønnhetsrådet. Les mer …
 Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth. Foto: Ukjent. Mellom 1916 og 1927. (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.
Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med Norges Kvinder i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.
Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter. Les mer …
 Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940. Foto: Oscar Pedersen ble opprettet 7. oktober 1865. Det var Skedsmo kommunestyre som i 1862 besluttet at det skulle opprettes en sparebank, og at midlene som kom inn ved at bygdas kornmagasin ble solgt, skulle utgjøre bankens grunnfond. Det fantes 23 sparebanker i Akershus fylke da banken ble satt i drift. Samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen. En ny sparebanklov kom i 1961, flere innstillinger til endringer forelå og nå begynte sparebanker å slå seg sammen. I 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank og i 1996 i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge. Les mer …
Skedsmo kommune ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke ble oppretta i 1838. Kommunen grenset til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. Kommunen ble den 1. januar 2020 del av nye Lillestrøm kommune.
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.
Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånås. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950. Les mer …
Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.
Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog. Les mer …
 Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1892. Navnet på skolen de første årene var Lillestrømmens Middelskole Foto: MiA. ble opprettet i 1884 av cand. theol. Sverre F. Johnsen og cand. philos. Jens Skogvold med navnet Lillestrømmens Middelskole. Skolen var privat, og den var eid og ble drevet av Johnsen og Skogvold. Det var økonomisk vanskelig å drive privatskole i Lillestrøm, og derfor hadde den flere eiere fram til 1922 da den ble kommunal. En lov i 1938 avløste den gamle middelskolen med realskole, og det siste kullet på middelskolen i Lillestrøm gikk ut i 1941. Fra da av ble skolen en fullstendig videregående skole med realskole og gymnas. Les mer …
 Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg (2013) var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken. Les mer … | 
