Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern.
Foss er matrikkelgård nummer 204 i Udnes sogn i Nes kommune på Romerike. I middelalderen ble Foss regnet til Aulibingen og Auli sogn, som hadde egen prest. Gårdsnavnet tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Husergårdene ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to Skirsetgårdene, opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til Sloråa (Slora) i nord. Mot nord grenset Foss til gården Kjærnsmo (sammensatt naturnavn) langs Sloråa og Kjærnsmotjernet. I øst er det skog. Les mer …
Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964) Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge. Les mer …
Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926. Eidsvoll offentlige landsgymnas lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til Nasjonal Samling, og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.
Les mer …
Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912
Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.
I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. Les mer …
Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen
Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.
Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Les mer …
|