Oppsal (gård i Oslo)
| Oppsal | |
|---|---|
| |
| Tunet en desemberdag i 1980. Foto: Terje Pedersen (1980).
| |
| Alt. navn: | Uppsalir, Opsahl, Opsal |
| Først nevnt: | Slutten av 1300-tallet |
| Sted: | Oppsal |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 146 |
| Bnr: | 1 |
| Areal: | 1947: 600 dekar skog og 120 dekar innmark |
| Ant. bruksnr.: | Tre husmannsplasser. |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Oppsalveien 20–22 |
Oppsal er en gård i Oslo, med tun i Oppsalveien 20–22. Gården har gitt navn til strøket som i hovedsak ligger på gårdens tidligere grunn. Gårdsnavnet kommer fra norrønt Uppsalir, «gården som ligger høyt». Tunet er bevart.
I middelalderen lå den i følge Biskop Eysteins jordebok under Oslo bispestol, og etter reformasjonen var den krongods fram til kongen begynte å pantsette, og siden selge krongods i området for å finansiere alle sine kriger.
Oppsal ble da først, i 1659 pantsatt av kong Christian III til assessor Knut Frandsen for 12. juni 1663 overdratt med kgl. skjøte, slik Frandsen sikret seg en lang rekke med gårder i Aker, blant dem i nærheten overtok han både Abildsø og Skøyen.
I husmannstellingen i 1771 hadde Oppsal tre husmannsplasser: Vassengen, Jørgensløkken og Dølerud. Jørgensløkken ble utskilt som eget bruk i 1823.
Gårdens jordvei gikk helt ned til Østensjøvannet i vest, og gården hadde rett til å skjære is i Østensjøvannet og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Østover strakte gården seg inn i skogsområdene i Østmarka, deler av disse ble kjøpt av Thomas Johannessen Heftye etter 1856.
I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var seter for Oppsal og lå vest for Mariholtet. Beiterettighetene kan ha gått helt øst til Elvåga. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737.
I mellomkrigstiden ble det drevet landhandel fra deler av våningshuset.
Da A/S Akersbanerne åpnet trikken til Oppsal 10. januar 1926 delte trikkelinjen og den tilhørende vendesløyfa jordveien øst for gården. Dette ble ytterligere delt opp da Haakon Tveters vei ble fullført i 1933.
Under andre verdenskrig ble alle driftsbygningene i 1942 rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten hvor de videreførte og utvidet gårdens virksomhet med svineoppdrett, blant annet med hjelp av ti russiske krigsfanger fra Etterstadleiren som daglig ble fraktet med en egen del av vognen på trikken mellom Etterstad og Oppsal.
Gården var i privat eie fram til den ble eksproprierte av Oslo kommune i 1947 for utbygging av jordveien. Eiendommen utgjorde da 600 dekar skog og 120 dekar innmark. Denne drabantbyutbyggingen startet i 1952/1953, og de første innflytningene foregikk i 1954.
Den siste gårdsdriften opphørte fullstendig i 1965, da hadde det bare blitt drevet med høner og kalkuner, etter at storfe tok slutt rundt 1955 og svinedriften mot slutten av 1950-tallet.
Den siste nedbyggingen av innmarka var i 1970-åra.
Kilder
- Leif-Dan Birkemoe: Den høytliggende gården : Oppsal gård - Fra gårdsdrift til boligstrøk, Østensjøvannet.no
- Oppsal gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket