Skøyen (Oslo gnr. 144)
| Skøyen | |
|---|---|
| |
| Motiv fra Nordre Skøyen hovedgård. Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
| |
| Alt. navn: | Skoðin; Skøien; Østre Skøyen |
| Sted: | Bydel Østensjø |
| Fylke: | Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 144 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Skøyenbakken 17 |
| Postnummer: | 0667 |
Skøyen i bydel Østensjø er matrikkelgård nr. 144 i Oslo. Gården var delt i middelalderen, og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i Nordre Skøyen hovedgård (bruk 1) og Søndre Skøyen (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra Skøyen i bydel Ullern.
I Røde bok går det fram av Oslo bispestol eide hele Store Skøyen med en skyld på 4 1/2 markebol. To øresbol av dette var makeskifta fra Nonneseter kloster og to øresbol fra Hunaberg prebende. Bispestolen eide også ett markebol og ett øresbol i Lille Skøyen. Av dette var åtte ørtugsbol overtatt fra Oslo domkapitel og to øresbol fra Bergs prebende. Hvordan gården var delt er uklart, så det er ikke sikker at det var samme deling mellom Nordre og Søndre som vi har i dag.
I lensregnskaper fra 1500-tallet går det fram at gården ikke lenger var delt. Oslo bispestol var fortsatt eier, og skylda var to skippung malt. I regnskapene for 1614–1615 er det oppgitt at gården hadde vært forlent til den da avdøde tidligere borgermesteren Anders Nielsen, og at den så hadde blitt krongods. I 1628 ble gården pantsatt til Niels Toller den eldre, og fra denne tid var gården i privat eie fram til delinga. Flere av eierne var embetsmenn, og må ha hatt andre til å drive gården, men noen av dem bosatte seg der.
Stabburet og hovedbygningen på Nordre Skøyen er fra tida før delinga av gården.
Eiere
- Oslo bispedømme, fra før omkring 1390 (Røde bok) til omkring 1600.
- Anders Nielsen, borgermester. Hadde gården forlent før 1614.
- Kronen, fram til 1628.
- Niels Toller den eldre (1592–1642), borgermester. Fikk gården som pant 1628, eide den fortsatt i 1635.
- Hans Eggertssøn Stockfleth, borgermester. Fikk gården som pant i 1640-åra.
- Knut Frandsen (1624–1687), assessor. Fikk gården som pant 1659, full eiendomsrett ved skjøte av 12. juni 1663.
- Andreas Boyesen Schøyendal (1644–1708), postmester og generalveimester. Kjøpte gården, skjøte av 17. februar 1674, bosatte seg på Skøyen.
- gift med Marie Pedersdatter Otton (1643–1714). Barn en kjenner:
- Ulrik Frederik Boyesen Schøyendal (1674–omkr. 1735), generalveimester.
- Antoni Boyesen Schøyendal (1678–1752), stiftsskriver og assessor. Neste eier.
- Antoni Boyesen Schøyendal (1678–1752), stiftsskriver og assessor. Kjøpte gården, auksjonssjøte 17. februar 1710.
- Jess Carlsen (d. 1776) (d. 1776), kjøpmann. Kjøpte gården, skjøte av 29. juli 1750.
- Witte Sophie Sørensen, fikk gården 1776 ihht. Jess Carlsens testamente av 17. februar 1769.
- Ole Riis (d. 1780), kjøpmann. Kjøpte gården, skjøte av 1. november 1779.
- Annichen Fuglberg (d. 1822), fikk gården 1780 ihht. Ole Riis' testamente av 21. november 1780.
- gift med Jørgen Pløen (1742–1817), kjøpmann. Barn en kjenner:
- Lovisa Pløen (1785–1880), gift med stiftamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson (neste eier).
- Nicolai Emanuel de Thygeson (1772–1860), stiftamtmann. Fikk gården ved skifte etter svigerforeldrene, avslutta 18. januar 1823.
- gift med Lovisa Pløen (1785–1880).
Gården ble delt ved skylddelingsforretning av 30. mai 1842. For senere eiere, se Nordre Skøyen og Søndre Skøyen.
Litteratur
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..