Ås Bueskyttere, stiftet den 26. mai 1961 av Kjell Arne Gulbrandsen som første formann og kameratene Otto Østenstad, Trygve Olsen, Jon Vik og Jens Ladehaug, er en forholdsvis liten klubb i Ås kommune, med ca. 70 medlemmer (2017). På treningene varierer det litt hvor mange som dukker opp, men som regel er de mellom 7 og 15 stk. Laget er tilsluttet Norsk Bueskytterforbund.
Det er en god spredning i alderssammensetningen, og de har medlemmer som skyter alle ulike buetyper – både jenter og gutter, damer og herrer.
De har en mindre, men viktig, gruppe som deltar på stevner og NBF’s aktiviteter, og de har hatt flere gode plasseringer i de senere års norske mesterskap i ulike divisjoner.
De fleste medlemmene driver med skiveskyting, jakt/felt og 3D, samt skibueskyting – de har også ‘et par’ som driver med buejakt (jakter i utlandet). De har ‘ekspertise’ på alle buetyper som er registrert hos NBF, men er også ‘oppegående’ på jaktvåpen. Lederen Per-Erling Bolstad, tidligere President i NBF, har ledet klubben i mange år bare avbrutt av nå avdøde, Vigdis Stigen Landskaug i et par perioder fra 2010-2014. Som kuriosum kan nevnes at Vigdis etterfulgte Per som President i NBF og at begge på dette tidspunkt var Internasjonale dommere. 2 Presidenter og 2 Internasjonale dommere i fra samme klubb, er mer enn spesielt i bueskytter-verden... Les mer …
Anders Zakariassen Dahl (1832-1880)  Fourer Anders Zakariassen Dahl Foto: Ukjent Født på garden Ruud i 1832 – Sør Odal.
Død 1880, (47 år gml) på gården Søndre Rom i Askim.
Faren het Zakarias Sørensen Ruud (1793-1835) gardbruker, kammager og bendreier.
Moren het Inge Halvorsen (1799-1873) begge var født i og døde i Sør Odal.
Gift med Andrine Sørensdatter,(1829-1884) fra Fredrikshald.
Faren døde da Anders var 3 år gammel. Han reiste til Christiania som skredderdreng 16 år gammel. (1848) Han tok underoffiserutdannelse, og ble fourer. Giftet seg med Andrine i Oslo domkirke i 1856, viet av Pastor Tandberg. Ekteskapstillatelse ble gitt av Companisjef F.W Lutzow i andre Akershusiske infanteribrigade og Akershusiske Musketerkorps.
Anders var regnskapsfører og med på utstikkingen og byggingen av den nye veien langs Gjersjøen i Oppegård kommune. (senere kjent som Gml.Mossevei). Var senere forpakter av Ringnes skysstasjon i sør enden av Gjersjøen (Hjulet). Skysstasjonen hadde 7 tjenestefolk, deriblant en ”bager”. Han hadde plikt til å ha minst 10 hester disponible. Les mer …
 Ungdomsbilde av Kristoffer Støren. Ukjent fotograf/dato. Hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960. (født 11. mai 1873 i Trysil, død 21. september 1958 på Ås) var kjemiingeniør og professor i meieriteknologi. Han var en foregangsperson inne norsk meieridrift og meierivitenskap, og sto bak en rekke publikasjoner innen faget.Kristoffer Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han var bror av biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956). Støren forble ugift. Les mer …
 Chr. M. Falsen, portrett malt av Christian Olsen, trolig etter en tapt original. Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782, død 13. januar 1830) er kjent som «Grunnlovens far». Han var politiker, historiker, jurist og embetsmann.
Falsen ble født i Christiania, og var sønn av Enevold Falsen. Han ble utdannet som jurist, og i 1808 ble han sorenskriver i Follo med bosted i Ås. I 1814 skrev han sammen med Johan Gunder Adler et utkast til Grunnloven, som dannet grunnlaget for hoveddelen av vedtaket på Riksforsamlingen. Falsen var 2. representant for Akershus amt på forsamlingen. Den 12. april ble han formann for konstitusjonskomitéen, og han var også forsamlingens president en periode. Falsen ledet sammen med Georg Sverdrup selvstendighetspartiet, og førte harde forhandlinger med grev Herman Wedel Jarlsberg. Les mer …
 Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei. Foto: Siri Johannessen (2008) ( Gjerdissjor, Gerdassior, Gjer Søen, Gerdasør) er en innsjø i Oppegård kommune og stikker inn i Ås kommune lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet «gerd» ( middelalderen), som i tilfelle henspeiler på skille mellom bygdelag, eller kanskje «gher» som betyr framspringende klippe i vannet, jf Gjerdingsnebba, som senere er blitt til Kjerringnebba. Les mer … | 
