Forside:Ås kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Ås kommune
0214 Aas komm.png
Ås kommune er en kommune i Follo i Akershus. Den grenser til Vestby, Frogn og Nordre Follo, og har navn etter kommunesenteret Ås. Andre steder i kommunen er Nordby, Vinterbro og Kroer. Kommunen er kjent for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Norges landbrukshøyskole. Store deler av kommunen består av dyrket mark og skog. Ås er også kjent for fornøyelsesparken Tusenfryd, som ligger på Vinterbro.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Parti av veien langs Gjersjøen.
(1932)

Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.

Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970.   Les mer …

Fra arrestkortet i 1945.
(1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Ringnes rundt år 1900
Foto: Ukjent
Ringnes skysstasjon, Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune. I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier.   Les mer …

Olav Spydevold.
Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig.
Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer …

Helene Grave (1734-1808)

Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker.

Hun var datter av sogneprestEiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård.

Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i VoldaSunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837).

Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer …

Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei.
Foto: Siri Johannessen
(2008)
Gjersjøen (Gjerdissjor, Gerdassior, Gjer Søen, Gerdasør) er en innsjø i Nordre Follo kommune og stikker inn i Ås kommune lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet «gerd» (middelalderen), som i tilfelle henspiller på skille mellom bygdelag, eller kanskje «gher» som betyr framspringende klippe i vannet, jf Gjerdingsnebba, som senere er blitt til Kjerringnebba.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Ås kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler