Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.
Haldenveien i Aurskog-Høland kommune har navn etter sidegrenen mot Blaker Skanse og Halden. Foto: Leif-Harald Ruud (2020)
Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside. Les mer …
Johan Martin von der Fehr. Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935)
Johan Martin von der Fehr (født 13. desember 1888 i Bergen, død 27. mai 1969 i Bærum) var sogneprest.
Han var sønn av Oluf Andreas von der Fehr (1859-1936) og Anna f. Lem (1859-1941), og var født og oppvokst i Bergen. Han tok examen atrium ved Hambros skole i Bergen i 1910. Han tok cand.theol.-graden i 1916, og var deretter stiftskapellan i Kristiania bispedømme. Fra 1920 var han sogneprest i Sirdal.
Johan Martin von der Fehr kom så til Indre Østfold som sogneprest i Rødenes og Rømskog fra 1924, og i Trøgstad fra 1935. Han ledet Rødenes skolestyre, deltok i «alt kristelig og socialt arbeide» blant annet som kretsleder i Norges kirkelige landslag (1929–1934) og leder i lokale menighetsråd. Fehr var også mye brukt som foredragsholder, og som sangforfatter med «en lyrisk åre».
Han giftet seg i 1920 med Signe f. Leifner (1899-1983), og bodde i Bærum. Fra 1948 til pensjonsalder var han sogneprest i Strømsø kirke.
Han døde 80 år gammel og er begravet på Haslum kirkegård. Les mer …
O. C. Berger, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.
Ole Christiansen Berger (født 2. april 1845, død 1912), vanligvis kjent som O. C. Berger, var landhandler og gardbruker på Fossmoen i Blaker. Han var også lokalpolitiker for Høyre, og satt ei tid i herredsstyret i Aurskog kommune. Berger kom fra nordre Berger i Aurskog, og var sønn av gardbruker Christian Pettersen nordre Berger (1801-1859) og Kristine Fredrikke Olsdatter Bliksrud (1805-1875) fra Høland. Berger var også engasjert i kirkelivet i bygda. Han var kirkeverge ved Blaker kirke i åra 1886-1891, og var også blant de første som framsatte tanken om et gravkapell ved kirka. Les mer …
Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle. Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker. Les mer …
|