Forside:Aurskog-Høland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Aurskog-Høland kommune
0221 Aurskog-Holand komm.png
Aurskog-Høland kommune ligger i Akershus fylke. Målt etter areal er den fylkets største og den eneste som ligger opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog, Eda og Årjäng (de to siste i Sverige) i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest.

Administrativ historikk

Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Christian Sparre fotografert ca 1900.
Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum
Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende Aurskog-Høland kommune, død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte Admiralstriden med kollegaen Jacob Børresen. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger.   Les mer …

Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold.
(2012)
Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.

Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene. De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir bedre mot utløpet.

De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.   Les mer …

Strømfoss i 1917. På bildet ser vi den daværende observatøren og familien hans.
Foto: Ukjent
Strømsfoss sluse målestasjon ligger i Aremark kommune, ved Strømsfoss sluser i Haldensvassdraget. Stasjonen, som ble oppretta i 1883, måler nedbør. Den er en av de eldste manuelle målestasjonene i Norge og er flytta kun fire meter siden oppstarten. Kontinuiteten gjør at stasjonen er svært viktig i klimaforskninga. Målestasjonene Strømfoss og Ørje ble starta av Fredrikshald Kanalselskap, den nåværende Haldenvassdragets Brukseierforening. Selskapet ville ha kontroll med nedbørsmengden i vassdraget som blant annet ble brukt til tømmerfløting.   Les mer …

Faksmile fra Indre Akershus Blad, 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».
Aud Maggi Andersen (født 22. november 1920 i Aurskog, død 26. august 2000) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i Gestapos agentavdeling. Hun fikk dekknavnet Wenche Sørensen, var agent nummer 83, og hadde Josef Heinrich Seufert som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951 levde hun et anonymt familieliv.   Les mer …

Aurskog prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto av to sokn, Aurskog sokn og Blaker sokn, som hadde vært annekssokn siden før reformasjonen. Aurskog kommune ble opprettet ut fra prestegjeldet i 1838, og tilsvarte prestegjeldet territorielt fram til 1919, da Blaker ble skilt ut som egen kommune. I 1918 hadde soknepresten følgende arbeidsplan: «Gudstjeneste avholdes to paahinanden følgende søndager i hovedkirken og den 3die søndag i Blaker kirke. Av de paa hovedkirken faldende søndager forrettes 8 i Mangen kapel, hvori der ogsaa forrettes 4 ganger aarlig av kaldskapellanen i Nes.»   Les mer …

Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap.
Høland Sogneselskap, Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Aurskog-Høland kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler