 Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek . Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
 Motiv fra Leangbukta. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket eller bare Leangen er ei bukt i Asker mellom Konglungen og Hvalstrand. Opprinnelsen er mest sannsynlig leir angr – den leirholdige bukta. Angr er norrønt for 'bukt', derfor blir ordet Leang-bukta en pleonasme med denne forklaringen. En annen forklaring kan være le angr – bukta som ligger i le.
I tidligere tider var fiske og reketråling en geskjeft blant beboerne i området. En kalkfabrikk innerst i bukta ble ingen suksess. Bleiker gårds kalkovn lå her i eldre tid. Nedre Bleiker hadde isbinge i området. Den Norske Amerikalinje benyttet Leangbukta som opplagshavn, bl.a. under den annen verdenskrig. Her lå skip som Stavangerfjord, Blenheim og Borgå. Les mer …
 Fabrikken på et foto tatt mellom 1899 og 1930. Foto: Narve Skarpmoen  Kapselfabrikken, fra boka Asker, utgitt 1917. Foliefabrikken A/S var en bedrift etablert ved Bondibrua i Asker i 1883 under navnet Christiania Kapselfabrikk. Drivkraft til fabrikken ble skaffet fra Askerelva. I 1891 skiftet den navn til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik og i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S. Fra 1965 hadde bedriften navnet Foliefabrikken A/S. På folkemunne gikk den hele tiden under navnet «Kapsel'n».
Kapsler, tuber og staniolfolier utgjorde bedriftens produktspekter de første femti årene. Materialet var fra begynnelsen bly, men allerede før 1900 begynte man å valse staniol (tinn). I begynnelsen av 1930-årene kom aluminium, som siden utviklet seg til å bli det dominerende materialet innen slik produksjon. Valseverk gjør det mulig å komme ned mot åtte tusendels millimeter i tykkelse på folien. Les mer …
 Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.
Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.
I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.
På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden. Les mer …
| 
