Forside:Asker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås KOMMUNEDEL: Borgen • Hovedgården • Landøya • Risenga • Solvang • Torstad • Vollen • Hurum • Røyken Om Asker kommune Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden. I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker. Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003. Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Arne Havig Faye. Foto: Hentet fra Studentene fra 1912 (1937) Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (1857-1944). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes.   Les mer … Hans Kristian Seip. Hans Kristian Seip (fødd 6. november 1881 i Røyken, død 14. mars 1945 i Lærdal) var vegingeniør, fylkesmann i Sogn og Fjordane og stortingsrepresentant. Hans Seip var son av sokneprest Jens Lauritz Seip (1852-1913) og Marie Frederikke Aubert (1853-1931). Han var fødd i Røyken i Buskerud, men voks opp i Åseral i Agder. Ein yngre bror var språkforskaren og universitetsrektoren Didrik Arup Seip medan systera Kathrine vart gift med biskop Eivind Berggrav. Seip tok eksamen ved Kristiania tekniske skole i 1900 og studerte ved Zürich Polytechnikum 1902-03. Han arbeidde i Statens vegvesen i Hedmark 1900-02, Møre 1903-09 og Hordaland 1909-15. Han var avdelingsingeniør ved vegvesenet i Bergen frå 1915 og var vegsjef i Bergen 1921-29.   Les mer … Skaugumåsen og Semsvannet Foto: Det norske næringsliv (1952) Skaugumsåsen er en ås i Vestmarka i Asker. Den ligger like nord for Skaugum gård og øst for Semsvannet. Høyeste punkt er på 351 moh. Skaugumåsen er bygd opp av harde, permiske lavaer som ligger over løsere skifere og danner en markert brattkant mot sør. Den steile fjellsiden gjør åsen mer markert enn den beskjedne høyden skulle tilsi. Åsen overtok Vardåsens rolle som Askers vardested ca. 1780. Fra åsen er det flott rundskue, og den er et av Askers mest populære turmål. Både Skaugumsåsen naturreservat og Åstad naturreservat ligger på Skaugumsåsen.   Les mer … Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen. Foto: Sonia Jensen (2006) Langåra er ei øy i Asker, sør for Brønnøya. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til Søndre Langåra som ligger utenfor Nesoddlandet, nord for Fagerstrand. Lå under Nesøygodset, men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var Caspar Donato Brambani eier. Han solgte øya videre til bankier Viktor Møinichen Plahte som underbruk av Høvik Verk. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til Oslo kommune for kr 120 000. I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde. Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. Oslofjordens Friluftsråd tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.   Les mer … NIKE-raketter på Asker batteri. Foto: Knut Helbak Asker batteri i Vestmarkveien i Asker kommune var en 160 mål stor militærleir på Rustan gårds grunn. Den ble også omtalt som Rustan leir. Leiren ble anlagt som batteri for NIKE-raketter i perioden 1957–59, tatt i bruk 1960. Sammen med tre andre batteriene Trøgstad batteri, Nes batteri og Våler batteri skulle NIKE-batteriet på Rustan beskytte Østlandet mot flyangrep.   Les mer … Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet. Foto: Karl Braanaas (2006) Tveiter, Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter. Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900. I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.   Les mer …		Se også Bibliografi: Asker kommune Arbeidsoppgaver Forside:AB-leksikon   Kategorier for Asker kommune Asker kommune Asker kirkegård ingen underkategorier Asker Museum ingen underkategorier Borgen (Asker) ingen underkategorier Båtstø ingen underkategorier Bødalen (Røyken) ingen underkategorier Holmsbu (Hurum) ingen underkategorier Hovedgården (Asker) ingen underkategorier Hurum Holmsbu (Hurum) Hyggen ingen underkategorier Landøya (Asker) ingen underkategorier Midtbygda (Røyken) ingen underkategorier Nærsnes ingen underkategorier Risenga (Asker) ingen underkategorier Røyken Båtstø Bødalen (Røyken) Hyggen Midtbygda (Røyken) Nærsnes Røyken (tettsted) Slemmestad Spikkestad Åros Røyken (tettsted) ingen underkategorier Slemmestad ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solvang (Asker) Asker kirkegård Spikkestad ingen underkategorier Sætre (Asker) ingen underkategorier Torstad (Asker) Asker Museum Vollen (Asker) ingen underkategorier Åros ingen underkategorier   Andre artikler Labråten (Asker) Gunder Gundersen (1930–2005) Frantz Nielssøn Riber Erik Bye (1926–2004) Frank Hellman Balthazar Lange (1854–1937) Øvre Drengsrud vei Devikveien Holmen (Asker) Holmen Langrenn Hvalstad stasjon Vogellund (Asker gnr 1/4) Billingstad Landhandleri Bjerkealléen (vei i Asker) Vettreåsen Vettre Dagligvarer (Kiwi Vettre) Dikemarkveien Slottsberget (vei i Asker) Vollen (strøk i Asker) Hagaløkka skole Vollenbåten Øvre Askerhagen Askeladdveien (Asker) Hans Jørgenssøn (n. 1574) Skitthegga Alexander Lange (1792–1867) Frantz Vogelius (1699–1755) Gustav Wentzel Christian Grønbech Døderlein (1816–1898) Biterud (gård i Asker)