Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Asker kommune
Asker komm nytt våpen.png
Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo.
Halvor Gudmundsson Sagen (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe ToreidToreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt. Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945.   Les mer …

Hans Kristian Seip.

Hans Kristian Seip (fødd 6. november 1881 i Røyken, død 14. mars 1945 i Lærdal) var vegingeniør, fylkesmann i Sogn og Fjordane og stortingsrepresentant.

Hans Seip var son av sokneprest Jens Lauritz Seip (1852-1913) og Marie Frederikke Aubert (1853-1931). Han var fødd i Røyken i Buskerud, men voks opp i Åseral i Agder. Ein yngre bror var språkforskaren og universitetsrektoren Didrik Arup Seip medan systera Kathrine vart gift med biskop Eivind Berggrav. Seip tok eksamen ved Kristiania tekniske skole i 1900 og studerte ved Zürich Polytechnikum 1902-03. Han arbeidde i Statens vegvesen i Hedmark 1900-02, Møre 1903-09 og Hordaland 1909-15. Han var avdelingsingeniør ved vegvesenet i Bergen frå 1915 og var vegsjef i Bergen 1921-29.   Les mer …

Lars Madsen står ytterst til venstre på dette bildet. Videre mot høyre ser vi hans første kone Charlotte Johanne, svigermora Jørgine Fossen, faren Martin Madsen og mora Laura Madsen. Bildet er tatt på Dikemark.
Foto: Ukjent
Lars Madsen (født 24. juli 1901 i Hole, død 1982 i Degernes) var anleggsarbeider og småbruker. Han var sønn av Martin Madsen (1873–1939) og Laura Hansdatter Sundøen (1875–1935), og ble født på husmannsplassen Hestehagen under Sundvollen i Hole. Ved dåpen i Hole kirke den 25. desember 1901 ble faren oppført som dagarbeider. En gang etter 1910 flytta hele familien til Asker, der Martin Madsen fikk jobb på gården Dikemark, i tilknytning til Dikemark sykehus. Her kan det skytes inn en liten tilleggsopplysning: Lars Madsen hadde en tilknytning til Asker som verken han eller hans foreldre kan ha visst om. Frantz Nielssøn Riber, som var sokneprest til Asker fra 1612 til 1616, var nemlig hans 8*-tippoldefar.[1]   Les mer …

Braathens SAFE-flyet som styrtet ved Asdøltjern lille julaften 1972.
Foto: Knut Helbak

Asker-ulykken var en flyulykke 23. desember 1972 ved Asdøltjern, der et Braathens SAFE-fly styrtet noen minutter før landing på Fornebu. Flyet forsvant fra radarskjermen i kontrolltårnet, og på grunn av dårlig sikt og lavt skydekke tok det flere timer før vraket ble funnet.

Flyet, en Fokker Fellowship F-28, som var på vei fra Vigra ved Ålesund, var kommet for lavt og gikk inn i tretoppene.

Det er aldri blitt entydig klarlagt om årsaken til ulykken var feilvurdering fra flygernes side, eller feilindikasjoner på innflygningsstrålene pga. iskrystaller i luften.   Les mer …

Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.

Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.

I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.

På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden.   Les mer …

Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968.
Sonja Henie (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker. I 2018 kom spillefilmen Sonja, med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler