Forside:Hovedgården (Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Asker kommune
BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollen

Om Hovedgården (Asker)
Hovedgården skolesone består av Hovedgården ungdomsskole og barneskolene Heggedal skole, Solberg skole og en del av Blakstad skole. Skolen og sonen har navn etter Heggedal hovedgård.

Området omfatter gårdene Koia, Vennelslund, Rustad, Yggeset, Østern, Linlandet, Gui, Eid, Gjellum, Heggedal, Sætre, Skjellestad, Sebjørnsrud, Vinnulstad, Hauger, Steingrimsrud, Dikemark og Solberg.

Heggedal kirke ligger i denne sonen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Motiv fra Sykehusveien på Dikemark i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Sykehusveien i Asker kommune inngår i det interne veisystemet på Dikemark sykehus. En del av veien møter veien Slottsberget, som kommer fra Vardåsen sykehus.

Her ligger store, eldre sykehusbygninger med særegen arkitektur. I et frittliggende hus bodde Aksel Ender (1853–1920), maler og billedhugger.   Les mer …

Motiv fra Dikemarkveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemarkveien i Asker kommune går sørover fra Drammensveien ved Engelsrud til Dikemark sykehus, der den går over i Heggedalsveien.

Området rundt sykehuset og det tidligere jernverket heter Dikemark. Veianlegget ble overlevert 18. september 1915.   Les mer …

Dikemarkveien 39: Administrasjonsbygningen ved Dikemark sykehus fra 1908.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemark sykehus i Asker kommune, øst for Verkensvannet, er et tidligere selvstendig psykiatrisk sykehus med en rekke bygninger som i dag omfatter fire avdelinger under psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus.

Sykehuset ble vedtatt reist på gården Dikemark i Asker i 1898, som erstatning for Kristianias eldste asyl, Christiania Sindsygeasyl.

Sykehuset åpnet 3. juli 1905 da mannsavdelingen med fire bygninger ble tatt i bruk. Kvinneavdelingen, også med fire bygninger, ble tatt i bruk i 1908. Arkitekt var Victor Nordan. Det har blitt foretatt en rekke senere utvidelser og moderniseringer; 1911-1913, 1919-1923 og i begynnelsen av 1930-årene. Nærliggende Vardåsen sanatorium (etablert i 1923) ble nedlagt i 1969 og lokalene lagt til Dikemark sykehus.   Les mer …

Motiv fra Heggedalsveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Heggedalsveien i Asker kommune går fra Dikemark sørøstover gjennom Askerbørskogen til Heggedal stasjon.

Veien ble ferdigstilt i 1872. Fra Dikemarkområdet går veien gjennom et sammenhengende jordbruksområde, og ved Skjellestad er det fortetning med eneboliger fra 1960-årene. Det er stort kloakkrenseanlegg og en liten kraftstasjon i Verkenselva like øst for Dikemark.   Les mer …

Heggedal sentrum fotografert rett etter andre verdenskrig. Foto fra Asker bibliotek.
Foto: Ukjent
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Gården Heggedal («hovedgården») og stasjonen er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot Askerbørskogen, mot kommune/fylkesgrensen i sør og over mot Vollen og Gullhella i øst og nord.

Gjellumvannet danner et topografisk sentrum. Heggedal skole beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til Gjellum. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården Gjellum, har festet seg spesielt i navnet på vannet, i Gjellum idrettspark og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. Gui-platået trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum.

Skitthegga har sitt utspring i Heggsjø i Kjekstadmarka og danner meandersvinger ved Underland før den ved Åmotbrua i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i Kistefossdammen. Verkenselva danner Sætrefossen før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. Jernbanen mellom Christiania og Drammen ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto Heggedal stasjon klar.   Les mer …

Heggedal kirke.
Foto: Karl Braanaas
(2006)
Heggedal kirke i Heggedalsbakken 8 i Asker er soknekirke for Heggedal sokn. Den er en langkirke i tre med takrytter med nybarokt spir, bygd i 1931 (ark. Fritz Holland). Kirken har en spesiell forhistorie. Heggedal vel tok i 1914 opp tanken om å få et gudshus i kretsen. Det var velets formann, Julius Christiansen, som tok initiativet. Han og flere av vellets styremedlemmer var sosialister, men en kirke ville de ha. Saken måtte bero på grunn av krigsutbruddet, men ble tatt opp igjen i begynnelsen av 1920-årene. Mange foreninger arbeidet etter hvert for saken, og arkitekt Holland ble engasjert til å tegne bygget. Det ble reist i årene 1929–30.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Hovedgården (Asker)/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hovedgården (Asker)
ingen underkategorier
 
Andre artikler