 De to bruka på Nedgarden Kogstad (Kokstad) i 1949. Ole Olsen Kogstad (født 23. april 1852 i Gjerdrum, død samme sted 23. mars 1936) var gardbruker og lokalpolitiker i Gjerdrum på Romerike. Bonden på Nedgarden Kogstad var ordfører 1899-1907. I nabobygda Ullensaker var øvrig onkelen Hans Jakob Kogstad (1842-1925) ordfører 1898-1901. Kogstad-familien var en av de mest innflytelsesrike på Øvre Romerike i tida rundt 1900.
I likhet med faren var Ole Olsen Kogstad også sparebankkasserer i Gjerdrum. Les mer …
 Hans Jakob Kogstad. Foto: Ullensaker bygdebok (1988) (født 26. desember 1842 i Gjerdrum, død 30. september 1925 i Ullensaker) var lærer og lokalpolitiker i Ullensaker på Romerike. Han satt som ordfører i tidsrommet 1898-1901. I perioden 1910-12 var Hans Jakob Kogstad varamann til Stortinget for Frisinnede Venstre. Han vokste opp på Nedgarden Kogstad (bnr. 1) i Gjerdrum, som yngstesønnen til Jakob Olsen (1781-1862) og Dorte Hansdatter (1799-1869), men kom til nabobygda Ullensaker som lærer i 1866. Han var fram til 1906 ansatt ved Kløfta (Miltangen) skole og arbeidde på slutten av yrkeskarrieren ved Åreppen (1906-15). Les mer …
 Elever og lærere ved Vestby skole i 1957. Foto: Ukjent (Akershusbasen) , Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommune på Romerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt. Les mer …
 Sørgarden Rogstad rundt 1900. Bak til venstre står Hans Sigvart Rogstad. Foran sitter foreldra Hans Sigvart Jensen (1841-1927) og Maren Hansdatter (1837-1906). (født 22. desember 1876 i Gjerdrum, død 1946) var bonde på Sørgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas ordfører i tidsrommet 1933-41 og satt som herredsstyremedlem i totalt seks perioder. Til daglig gikk han under navnet Syvartsen på Rogstad. I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans S. Rogstad i Sørgarden satt som ordfører, var Hans H. Rogstad i Nordgarden herredskasserer. De to Hans-ene var søskenbarn. Les mer …
 Trygve Eriksen. Foto: Ukjent. Faksimile fra Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater (2000) Trygve Eriksen (født 20. juni 1941 i Odda, død 27. mars 2023 i Gjerdrum) utdanna teolog og virka som prest flere steder i Norge, først i Tromsø (hjelpeprest) og deretter sokneprest i Nore og Uvdal i Numedal (1970-1983) og Gjerdrum på Romerike (1983-1995). Han avslutta yrkeskarrieren som fengselsprest ved Ullersmo landsfengsel.
Eriksen var også kjent for sitt engasjement for russiske barnehjemsbarn og fanger. Dette hjelpearbeidet begynte han med i 1992, da konfirmantene hans i Gjerdrum samla inn 55 000 kroner til hjelpetrengende i Russland. Etter 17 års arbeid for vanskeligstilte russere begynte han Eriksen å hjelpe fattige barn i Kairo. For arbeidet sitt fikk Trygve Eriksen Betanienprisen og Jobzoneprisen. Les mer …
Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku. Les mer …
| 
