Forside:Romerike

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Romerike
Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Akershus fylke på Østlandet som i dag regnes for å omfatte følgende 13 kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen Lillestrøm.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …

Kjeller (gård i Skedsmo) (gnr. 31 og 32) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune som trolig ble ryddet i jernalderen. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervolla og Kjellermyra. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og slåttemark, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra (Måsan) i 1862, ble området omkring stasjonen kalt Lillestrøm.   Les mer …

Skulerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til Søndre Hauger og i øst og sør til Våler. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved Skulerudtjern er det også grense mot Losbys skog. Navnet var opprinnelig Skúlaruð, eller Skules rydning. Gammel uttale er skú`łerú. Samme navn, og med identisk eller liknende uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i Oslo. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen middelalder. I senmiddelalderen lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest 1593. Gården var i bondeeie på begynnelsen av 1600-tallet, og hadde kanskje vært det lenge.   Les mer …

Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913
Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellem Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted. For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgaard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid".   Les mer …

Vestby er en gård i SkedsmoRomerike. I Skedsmos historie er Vestby, Ryen, Stalsberg og Bråte omtalt slik: ”…. gårder som fra tidlig tid og inntil midten av det 19. århundre hadde en hel del vannsage.” (Skedsmo I, s 136). Gårdsnavnet Vestby er omtalt fra ca 1400. Først som halv gård, og senere i bygningsmanntallet fra 1594 som full gård. I kvegtellingslistene 1657 har gården 4 hester, 11 storfe, 6 gjeter, 9 sauer og 3 svin. Skrivemåtene var flere, også Wessbye og Westby.   Les mer …

Rester etter sammenrast festningsmur.
Foto: Nils Steinar Våge.
Bygdeborga på Rudskulen er et festningsanlegg i Skedsmo kommune. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud i Fet kommune, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgarsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Romerike
 
Andre artikler