Forside:Romerike

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Aurskog-Høland • Eidsvoll • Enebakk • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nittedal • Rælingen • Ullensaker

Om Romerike
Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Akershus som pr. 2024 regnes for å omfatte følgende kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike hadde til sammen 329 368 innbyggere ved inngangen til 2024 og dekker et areal på 3 805 kvadratkilometer. Lillestrøm er senter for Nedre Romerike, mens Jessheim har tilsvarende funksjon på Øvre Romerike.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Anna Colbjørnsdatter, portrett.
Foto: Avfotografering av Ole Tobias Olsen.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på NorderhovRingerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.   Les mer …

Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.
Kjeller Flyplass ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass.   Les mer …

Hartvig Caspar Christie.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935).
Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies veiHosle i Bærum er oppkalt etter han. Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).   Les mer …

Huseby er en navnegard i Blaker i Lillestrøm kommune. Navnegarden omfatter matrikkelgardene Vesle Huseby (gnr. 119) og Store Huseby (gnr. 120). Navnegarden ligger omkranset av Nebbenes og Skukstad i sør, Toreid i øst, Svarstad og Foss i nord, og Fossum i vest. Den gamle dialektuttalen er Husby (med tonem 2), men nå er uttalen Huseby vanlig.
Tegning av bronsesmykke fra yngre jernalder, funnet på Huseby.
Ifølge Eyvind Lillevold har det vært to Huseby-garder i Blaker så langt tilbake man kan følge dem i historia. Han mente at garden kan ha vært sjølve sentrumsgarden i Blaker, og pekte på følgende faktorer: den sentrale beliggenheta, gravfunn fra eldre og yngre jernalder, gravhauger og gravfelt.   Les mer …

De tre Rogstadgarda i Gjerdrum i 1949. Til venstre er Arstun, i midten Sørgarden og til høgre Nordgarden. Både Nordgarden og Sørgarden tilhører fortsatt etterkommere av Hans Olsen Rogstad.
Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum
Hans Olsen Rogstad (født 7. mars 1805 i Ullensaker, død 22. januar 1882 i Gjerdrum) var gardbruker på Rogstad i romeriksbygda Gjerdrum. Han vokste opp på Haug, Hovin sokn i Ullensaker, men kjøpte i 1834 Sørgarden Rogstad. I det meste av brukertida forpakta han òg presteenkesetet Nordgarden Rogstad, og fikk skjøte på eiendommen i 1865. Bygdebokforfatter Birger Kirkeby karakteriserer Hans Olsen på Rogstad som en «første klasses gardbruker og en framstegsmann». Rogstad-bonden var dessuten underoffiser, først korporal, seinere vaktmester.   Les mer …

Romerikes avishode 5. januar 1915
Fra avishodet til Romerike
Romerike kom første gang ut i Lillestrøm 14. juni 1913. Aviseier og redaktør var Thorvald Tveterhagen som trykte avisa i sitt eget trykkeri, Thv. Tveterhagen & Co. Avisa kom med to nummer i uka, og var et organ for Arbeiderdemokratene og Venstre. Avisa skiftet kurs, og i 1921 ble den solgt til Norsk Landmandsforbund (Norges Bondelag fra 1922) i Akershus. Den ble nå et politisk organ for Bondepartiet (nå Senterpartiet), gikk konkurs i 1931, startet på nytt på Kløfta og ble drevet derfra til den gikk inn i Eidsvold Blad i 1965. Tveterhagen begynte i 1931 å utgi en ny venstreavis for i Lillestrøm med tittelen Romeriksposten   Les mer …
 


 
Kategorier for Romerike
 
Andre artikler