Forside:Romerike

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Romerike
Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Akershus fylke på Østlandet som i dag regnes for å omfatte følgende 13 kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen Lillestrøm.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Paal Berg ca. 1920
Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum.
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker (Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus.   Les mer …

Henrik Egeberg
Foto: Ukjent.
Henrik Egeberg (fødd i Romedal, nå Stange kommune 19. mai 1882, død 31. august 1950) var småbrukar, redaktør og organisasjonsmann. Han er mest kjend for å ha vore med og stifta Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og for sin mangeårige innsats som sekretær, leiar og redaktør innan denne samskipnaden. Av utdanning hadde han middelskule og/eller amtsskule, handelsskule og landbruksskule. I folketeljinga 1900 finn vi Egeberg som skulelev i Elverum. Han losjerer hos amtsskulestyrar Halfdan Cock-Jensen på garden Fossmo. Det danna seg eit livsvarig vennskap og fellesskap i fagleg interesse mellom dei to. I 1909 kjøpte Cock-Jensen småbruket Mailand i Lørenskog. Han og Egeberg dreiv bruket i fellesskap, og dei arbeidde det opp til eit mønsterbruk for småbruksdrift og smånæringar. Fram til Cock-Jensens død i 1923 dreiv dei ei omfattande kursverksemd der for småbrukarar.   Les mer …

Elever og lærere ved Kirkegatens skole 1904.

Kirkegatens skole i Lillestrøm sto ferdig i 1887. Skolen hadde to etasjer med tre klasserom, to lærerleiligheter og den kostet 12 600 kroner.

Fram til skolen sto ferdig, gikk alle barna på Lillestrøm Brugsskole. Eierne av Brandvalsaga og Tandbergsaga bygde og driftet bruksskolen som sto ferdig i 1863. Den skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier, men siden Skedsmo kommune ikke ønsket å bygge skole her, gikk alle barna på bruksskolen. Kommunen betalte i stedet en lav årlig avgift til brukseierne.   Les mer …

Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)

Leirsund Vannforsyning i Skedsmo kommune ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler Johan Jahren, gårdbrukerne Lars Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.

  Les mer …

Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.

Sagelva er 2,3 kilometer lang innenfor Skedsmo kommunes grense. Den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka. Derfra renner elva gjennom Lørenskog, der den heter Fjellhamarelva, inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom Sagdalen før den munner ut i Nitelva. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om Demninger i Sagelva, Sagelvas oppgangssager, Sagene skiftet eiere, Sagmesterboligene i Strømmen og Sagelvas mange bruer.

Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring 1860, ble det etter hvert opprettet annen industri i Sagdalen og i Strømmen som utviklet seg til et tettsted.   Les mer …

Lillestrøm ca. 1910-1920

Lillestrøm vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen.

Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet 1. sept. 1854 mellom Christiania og Eidsvoll, ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all torvmosen som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og husmannsplassene på Måsan. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene Glomma, Leira og Nitelva som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i 1861, sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

Lillestrøm var en del av Skedsmo kommune fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet Lillestrøm bygningskommune. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble Lillestrøm kommune slått sammen med Skedsmo igjen. 13. juni 1998 fikk Lillestrøm bystatus.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Romerike
 
Andre artikler