Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
Steffan Gjørvad (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker ( V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag. Les mer …
Magnus J. Dahl i yngre dager
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Les mer …
Strømmen stasjon 1860 sett fra vest. Skytingen foregikk mot Vassøyfjellet til høyre bakerst i bildet. Foto: Jernbanemuseet
Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 omtales i samtidige hovedstadsaviser som «Vor første store Skytterfest», og arrangementet hadde virkelig et imponerende omfang og opplegg. På et sted som Strømmen – den gang med kun 700 innbyggere – deltok mer enn 500 skyttere pluss en rekke andre tilreisende. Med stor imøtekommenhet fra stedets sagbrukseiere var svære etablissementer tilrigget, og både før og etter skytingen ble en rekke taler avholdt. Strømmen stasjon var åpnet bare åtte år tidligere, så man befant seg fortsatt i jernbanens barndom. Men jernbanen åpnet for lett atkomst både fra hovedstaden, Romerike og Mjøsområdet, og skytterbanen lå ideelt til: Fra sagmesterboligen Næbben rett ved stasjonen ble det skutt mot den bratte Vassøyfjellet på motsatt side av Sagelva, med en avstand på 250 alen. Les mer …
Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.
Feiring er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune på Romerike, lengst nordøst i Akershus fylke. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Hurdal i vest, Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33 ( Feiringvegen). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og videregående skole. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. Feiring kommune var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km². Les mer …
|