Rolf Dahlø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Rolf Dahlø (født i Trondheim 10. april 1943, død i Eidsvoll 22.november 2019) var utdannet idehistoriker og arbeidet i bibliotekvesenet. Han har i bokform skildret hvordan han i voksen alder fant ut at han ble adoptert bort etter å ha blitt født av en ugift mor og med en far som deltok i hemmelig motstandsarbeid under andre verdenskrig.

Prolog

Gravminnet over Rolf Dahlø og Torhild Ringvold på Nordlia kirkegård i Østre Toten.
Foto: Tor Olav Haugland (2021).

På Nordlia kirkegård i Østre Toten kommune står et lyst, stort og lett synlig gravminne med to navn og en tekst:

Rolf Dahlø *10.04.1943 †22.11.2019
Torhild Ringvold *26.09.1942 †31.12.2001
Kjærligheten forente dem.
La steinen minne om motstandens
kvinner som ga fra seg små barn
under okkupasjonen av Norge (1940-45)

Teksten kan forstås ut fra hendelser i Rolf Dahløs eget liv, der hans mor var en kvinne som ga bort sitt barn under okkupasjonen.

Opphav og barndom

De biologiske foreldrene

«Jeg ble unnfanget av to mennesker som hadde all grunn til å føle frykt» forklarte Rolf Dahlø selv.[1] Hans mor var Eldbjørg Pedersen (1920-1987). Hun kom opprinnelig fra Mosvik i daværende Nord-Trøndelag. Som sekretær ved Trondhjems Mekaniske Verksted kom hun inn i motstandsarbeidet og formidlet meldinger. Våren 1942 sendte Kompani Linge en agent – og et telegrafapparat – fra England til Trondheim. Agenten var Evald Hansen (1916-1943)[2], og det var han som skulle bli Rolf Dahløs far. Eldbjørg Pedersen møtte jevnlig Evald Hansen og overleverte meldinger som han skulle videresende, og for at den hyppige kontakten ikke skulle vekke mistanke, ble det bestemt at de skulle framstå som kjærester. «Linge-karen og sekretæren vart gripne av rolla dei skulle spela, og ho vart gravid» ifølge en venn av Rolf Dahlø.[3]

Like før jul 1942 peilet tyskerne inn Evald Hansens sender, og arresterte han. Motstandsbevegelsen var opptatt av at tyskerne ikke måtte få vite om kvinnen som var gravid med Hansens barn, da dette kunne brukes som pressmiddel. Eldbjørg ble plassert i dekning, som hushjelp hos pålitelige mennesker.
Etter mishandling under avhør og i fengsel døde Evald Hansen 4.mars 1943. Dette var samtidig helt mot slutten av Eldbjørg Pedersens svangerskap. Det var fare for at hun, som mor til Hansens barn, kunne utsettes for press også senere. Hun var også redd for at tyskerne skulle oppdage sammenhengen, ta fra henne barnet og sende det til Tyskland. Ved å adoptere bort barnet ville det være mulig å gi det en helt ny og trygg identitet.

Fødselen skjedde 10.april 1943 på fødeklinikken i Trondheim, E.C.Dahls stiftelse (Stiftelsen). Etter råd hun hadde fått fra betrodde hjelpere i motstandsfronten, oppga Eldbjørg et oppdiktet navn på barnefaren. Rolf Dahlø karakteriserte seg senere som «landets mest hemmeleghalde baby under krigen.»[4]
Babyen var frisk og sunn, så det hadde normalt ikke vært aktuelt med nøddåp , men nøddåp ble likevel foretatt slik at moren fikk være til stede ved dåpen, og slapp å levere fra seg et udøpt barn. Rolf Øystein ble hans fulle navn. Noen dager etter fødselen ble mor og barn overflyttet fra fødeklinikken til Mødrehjemmet på Charlottenlund.

Adoptivforeldrene

Rolf ble adoptert av et ektepar i Orkanger, nemlig Jens Dahlø (1907-1991) og Ragna Dahlø (1908-1991). Da Rolf var 10 dager gammel kom Ragna Dahlø til mødrehjemmet og hentet med seg gutten. Hun hadde sett han én gang før, ved besøk på fødeklinikken noen dager tidligere.

Under oppveksten i Orkanger hørte Rolf de voksne snakke lavt om at han var adoptert, og som tiåring smug-leste han i besteforeldrenes leksikon om hva «adopsjon» ville si.

Det året Rolf var 25 år overleverte adoptivmoren ham et skriv. Det var hun selv som hadde formulert sine tanker skriftlig, og hun gikk ut av rommet mens Rolf leste. «Jeg følte jo at du var min – og derfor fortalte jeg ikke at du var adoptert», skrev hun.[5] Hun overbrakte også enkelte spredte opplysninger om de biologiske foreldrene, men noen detaljer hadde hun ikke å gi Rolf. Om ikke annet så var alle uttalelser tydelige på at den ukjente faren var en nordmann, så Rolf kunne slå fra seg frykten for at han var barn av en tysk soldat.

I voksen alder

Leting etter biologisk slekt

Rundt årsskiftet 1970/71 sluttførte Rolf Dahlø universitetsutdannelsen, og ble magister (mag.art.) i idéhistorie.[6]

Dahlø visste på denne tiden at han hadde biologiske foreldre som han ikke kjente. De nærmest følgende årene var han lite aktiv for å finne dem, og dette skyldtes en kombinasjon av formelle og menneskelige hensyn. For det første var adopsjonslovens bestemmelser om innsyn ekstra strenge fram til en lovendring i 1987. For det andre ønsket han ikke å eventuelt gripe adoptivforeldrene i løgn på deres eldre dager.

Adoptivforeldrene døde med noen måneders mellomrom i 1991. Rolf Dahlø startet så en målrettet etterforskning. Han fant frem gjennom samtaler med motstandsfolk som enda levde, og ved gransking av arkiver i inn- og utland. Særlig krevende var det å avdekke at det var Evald Hansen som var faren, og ikke det oppdiktede, registrerte navnet.

Hans biologiske mor hadde vendt tilbake til Mosvik etter krigen og giftet seg der. Hun døde i 1987 og ble begravet i Mosvik. Rolf Dahlø besøkte hennes grav første gang i 1991. Han fant også fram til Evald Hansens grav i Sortland i Vesterålen.

Eget familieliv

Torhild Ringvold, det andre navnet på gravsteinen, var Rolf Dahløs livsledsager i godt voksen alder. Begge hadde tidligere ekteskap bak seg; han fra 1968[7] og hun fra 1960.[8]
I 1990 har Rolf betegnet Torhilds mor som svigermor.[9] Tilsvarende familietilknytning var ikke nevnt da Torhilds far døde 4 år tidligere, i 1986.[10]

Torhild Ringvold var fra Nordlia i Østre Toten kommune. Hun var født 26.september 1942, og døde 31.desember 2001.[11]
Foreldrene var Ole (døpt: Ole Anton) Ringvold (1918-1986) og Sigrid Ringvold født Stenseth (1918-1990). De giftet seg 23.mai 1942[12]. I 1950-matrikkelen[13] eide Ole A. Ringvold boligeiendommen gnr. 129/10 Brobakken under Steinsli, som nå er Gjøvikvegen 1187.

Rolf Dahlø levde 18 år lenger enn Torhild. Han bodde på Råholt i Eidsvoll kommune, men ble begravet i Nordlia, på hennes opprinnelige hjemsted. Dødsannonsen for Rolf Dahlø var underskrevet «Venner».[14]

Referanser

  1. ↑ Rolf Dahlø: Skjebnetråder : en historie om de ukjente krigerne, Schibsted 2001, side 240
  2. ↑ Strinda historielag: Wikistrinda, oppslagsord Evald Hansen
  3. ↑ Per Egil Hegge: "Eit liv utanom det vanlege" i Dag og Tid 6.desember 2019 side 37
  4. ↑ Bygdebladet (Ørskog) 22.august 2001 side 16
  5. ↑ Skjebnetråder, referert foran, side 28
  6. ↑ Nationen 16.januar 1971 side 3
  7. ↑ Porsgrunn Dagblad 18.juli 1968 side 2
  8. ↑ Oppland Arbeiderblad 24. mai 1960 side 2
  9. ↑ Oppland Arbeiderblad 2. mai 1990, side 6, dødsannonse for Sigrid Ringvold
  10. ↑ Oppland Arbeiderblad 9.september 1986, side 7, dødsannonse for Ole Ringvold
  11. ↑ Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»
  12. ↑ Ole Ringvold og Sigrid Stenseth i Østre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 11, 1934-1952, s. 242 (viede) fra Digitalarkivet
  13. ↑ Matrikkelutkast 1950
  14. ↑ Aftenposten 29.november 2019

Litteratur og kilder

  • Dahlø, Rolf: Skjebnetråder. Utg. Schibsted. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Aviser, nettsider og arkivmateriale som spesifisert i referansene
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rolf_Dahlø&oldid=1835772»