Forside:Nittedal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Nittedal kommune
0233 Nittedal komm.png
Nittedal kommune ligger på Nedre Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Lunner og Nannestad i nord, til Gjerdrum i øst, til Lillestrøm i sørøst og til Oslo i sør og vest. Nittedal har  (2018) innbyggere. Nittedal kommune har to hoveddeler som hver også utgjør et eget kirkesokn. I nedre del av kommunen, Nittedal, ligger tettstedene Hagan ved grensen til Oslo og Rotnes lengre opp i dalen. Den øvre delen av dalen kalles Hakadal. Åneby er det største tettstedet der.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus.
Margrethe Johannesdatter Tandberg (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.   Les mer …

Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)
Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge.   Les mer …

Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.
Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo. Foreldrene var prost Otto Kristian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer …

Hakadal kirke er en kirke i Hakadal, nord i Nittedal kommune i Akershus. Den er bygd rundt 1610, og konstruert i en rektangulær form. Byggverket er i tømmer og har 150 plasser.   Les mer …

Foto: Olve Utne

Hakadal (tidl. Hakedal) er betegnelsen på området nord i Nittedal kommune i Akershus fylke, fra Strøm bru til fylkesgrensen mot Oppland. Hakadal er det ene av to sokn i Nittedal kommune, med Hakadal kirke som soknekirke.

Det største tettstedet i Hakadal er Åneby med ca. 1500 innbyggere, men det ligger også tettsteder ved Varingskollen, Tøyenhaugen og Hakadal. Åneby, Varingskollen og Hakadal er alle stoppesteder på Gjøvikbanen. Varingskollen har forøvrig også et av Oslo-områdets største alpinanlegg, med fem nedfarter og tre heiser. Største høydeforskjell er 315 meter.

Gjennom Hakadal renner også Hakadalselva, som blir til Nitelva etter Strøm bru.   Les mer …

0233 Nittedal komm.png
Nittedal kommune ligger på Nedre Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Lunner og Nannestad i nord, til Gjerdrum i øst, til Lillestrøm i sørøst og til Oslo i sør og vest. Nittedal har  (2018) innbyggere. Nittedal kommune har to hoveddeler som hver også utgjør et eget kirkesokn. I nedre del av kommunen, Nittedal, ligger tettstedene Hagan ved grensen til Oslo og Rotnes lengre opp i dalen. Den øvre delen av dalen kalles Hakadal. Åneby er det største tettstedet der.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nittedal kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler