Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Magelssen som ordfører i Sogndal.
Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon

Wilhelm Christian Magelssen (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/Vestre Toten) var utdanna teolog. Han var sokneprest i Sogndal og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører.

Bakgrunn og familie

Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie f. Gullichsen. Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal.

I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922), som også ble prest. Dattera Anne Cathrine (1832-1924) ble prestefrue, gift med Otto Ottesen.

Vestre Toten

I 1842 ble han utnevnt til sokneprest i Vestre Toten. Før Magelssens tid var det dårlig med prestegard i bygda; gardene Ås og Kallerud var riktignok lagt ut til dette formålet, men husa var gamle og skrøpelige. I 1844 sto imidlertid den nye presteboligen på Kallerud ferdig, etter at Magelssen sjøl hadde lagt ut for en del av kostnadene. Han dyrka også opp mye jord, satte i stand hagen og anla en naturpark ned mot Steffensrudtjernet.

I 1848 ble Magelssen for første gang innvalgt i herredsstyret i bygda, og samtidig valgt til ordfører. Han hadde vervet i tre perioder på rad, nemlig 1848-49, 1850-51 og 1852-53.

I Magelssens ordførertid var herredsstyret blant annet opptatt av vegbygging. Alt i det første møtet soknepresten leda som ordfører, 13. januar 1848, vedtok de folkevalgte å bygge seks nye kommunale veger. Forbedring av skoler, kirker og kirkegarder var andre gjennomgangstemaer i Magelssens tre ordførerperioder, i tillegg til blant annet et krav om at en ny landbruksskole i Christians amt skulle opprettes på garden HegernesEina. Dette fikk de ikke gjennomslag for, men til gjengjeld hadde Vestre Toten suksess med arbeidet for å få overført den søndre delen av Eina fra Gran prestegjeld. I 1851 ble området overført til Vestre Toten. I Magelssens tid var det ennå ikke kommunebygning i Vestre Toten, så mange av møtene ble holdt hjemme hos han i prestegarden.

Som ordfører var Magelssen, sammen med østretotningen Ole Larsen Hammerstad, dessuten amtsrevisor. I likhet med andre sokneprester var han i tillegg sjølskreven formann i skole- og fattigkommisjonen. I flere år var han også forlikskomissær.

I Totens bygdebok heter det at «Alt som Magelssen har hatt med å gjøre er overordentlig nøiaktig og punktlig utført».

Gravlagt ved Ås kirke

I 1860 ble Magelssen utnevnt til prost i Toten prosti, som den gangen også omfatta Fåberg og Lillehammer. I januar 1876 var han på Lillehammer i embetsforretninger, men om morgenen den 19. januar ble han funnet død i senga si på Ormsruds hotell. Magelssen døde pluselig, sannsynligvis av hjerteinfarkt.

Toten-bonden Ole Christian Haug noterte i dagboka si at Magelssen «blev begraven ved Aas kirke Onsdag 2. Febr. en Mængde Folk forsamlet. Provst Sten talte i Kirken hans søn ved Graven.» Olav Gjørvad skriver i sin biografi om Magelssen at elevene fra alle prestegjeldets skoler møtte med sine lærere og gikk foran kista fra prestegarden til kirka.

Kilder og litteratur