Forside:Bærum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Bærum kommune Bærum kommune er en kommune i Akershus, som grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hovedbygningen på Østre Vøyen. Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren (1935) Wøyen guttehjem lå på gården Vøyen (Wøyen) i Bærum i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i Guttehjemmet August Herman Francke i Kristiania, som hadde blitt etablert i Kirkeveien 23B i 1897. Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter». Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere. I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og roller.   Les mer … Ruinene av plassen Askelia ligger ved foten av Ramsås (Bærum). Foto: Siri Iversen (2022) Askelia i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig.   Les mer … Theodor Blackstad Foto: Ukjent, hentet fra Norges leger 1986. Theodor Wilhelm Blackstad (født 29. juli 1925 i Iveland, død 13. april 2003 i Bærum) var lege og hjerneforsker, i en årrekke blant verdens ledende nevroanatomer. Han var professor i anatomi i Århus i Danmark fra 1967, og i Oslo fra 1977. Liv og virke Theodor Blackstads far var jernbaneingeniør, og familien flyttet mye omkring i landet. Fra 1945 studerte han medisin ved Universitetet i Oslo, og fikk tidlig er særlig interesse for nervesystemets anatomi. Han var studentassistent ved Anatomisk institutt hos professorene Jan B. Jansen og Alf Brodal, som hadde bygd opp et kjent forskningsmiljø for nevroanatomiske studier. 1949–1950 studerte Blackstad nevrohistologi ved Laboratoire Charcot i Paris, og besøkte også den nederlandske nevrohistologen Walle Nauta i Zürich. Av Nauta fikk Blackstad en uferdig oppskrift på en ny sølvfargingsmetode for nervetråder, som han videreutviklet. Blackstad tok medisinsk embetseksamen i 1952, og ble deretter ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. 1956–1957 var han i USA, hvor han studerte histokjemi og elektronmikroskopi ved University of Chicago. Ved Anatomisk institutt bygde Blackstad opp et nytt laboratorium for elektronmikroskopiske undersøkelser av hjernen, i praksis var det første laboratoriet for bruk av elektronmikroskopi i biologisk forskning i Norge. I 1967 ble Theodor Blackstad professor i anatomi i Århus i Danmark, hvor han ble i 10 år. I Aarhus bygde han opp fra grunnen et nevroanatomisk forskningsmiljø. I 1977 kom han tilbake til Oslo, og ble professor i anatomi, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. De neste årene utviklet han blant annet metoder og dataprogrammer for tredimensjonal rekonstruksjon av nerveceller og deres utløpere.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer … Fredrik Hesselberg-Meyer Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956 Fredrik Abraham Hesselberg-Meyer (født 28. august 1895 i Kristiania, død 15. mars 1983) var skogeier og forstmann. Han var sønn av «godseier» Abraham Hesselberg-Meyer og dennes første kone Elisabeth Sinclair (1870–1903). Familien eide Hellerud i Skedsmo fra 1891, og Bjørnegård i Bærum fra 1903 hvor Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp. Etter eksamen artium i 1914 gikk han ut av Norges Landbrukshøgskole i 1918, og var forstmester for Thomas Fearnleys skoger mellom 1921 og 1932. Deretter begynte han med egne skogeiendommer. Fra 1939 til 1946 var Fredrik Hesselberg-Meyer skogoppsynsmann i Hole, og flyttet med familien til Hole-sida av Sollihøgda.   Les mer … Studentene fra 1902 Foto: 1927 Guttorm Narum (født 17. juni 1881 i Gol, død 5. desember 1929) var ordfører i to kommuner, Vadsø og Odda, og seinere rådmann i Bodø og Bærum. Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Narum (1838–) og Margit f. Christensen (1847–1917). Etter Tønders middelskolekursus og middelskole-eksamen ved St. Hanshaugens skole i 1900 ble det høyere skolegang samme sted, til han tok eksamen artium ved Otto Anderssens skole i 1902. Han var huslærer på Helgøya før han begynte på universitetet, hvor han var ferdig cand.jur. i 1908. Han gjorde seg lite bemerket i livet rundt studiene, fortalte han selv.   Les mer …		Se også Bibliografi: Bærum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bærum kommune Bærum kommune Avløs ingen underkategorier Bekkestua ingen underkategorier Blommenholm ingen underkategorier Bryn (Bærum) Bryn kirkegård (Bærum) Bryn kirkegård (Bærum) ingen underkategorier Bærum rådhus ingen underkategorier Bærums Verk ingen underkategorier Dønski ingen underkategorier Eikeli (Bærum) ingen underkategorier Eiksmarka ingen underkategorier Emma Hjorth (Bærum) ingen underkategorier Evje (Bærum) ingen underkategorier Fornebu og Snarøya ingen underkategorier Fornebubanen ingen underkategorier Fossum–Ila Grini fangeleir Gjettum ingen underkategorier Grav og Voll ingen underkategorier Grini (Bærum) ingen underkategorier Grini fangeleir Bilder fra Griniboka Grinifanger Haslum Haslum kirkegård Haslum kirkegård ingen underkategorier Hosle ingen underkategorier Høvik ingen underkategorier Jar ingen underkategorier Jong og Bjørnegård ingen underkategorier Kjaglidalen ingen underkategorier Kolsås ingen underkategorier Kolsåsbanen ingen underkategorier Kolsås–Dælivann ingen underkategorier Krokskogen ingen underkategorier Levre ingen underkategorier Lommedalen ingen underkategorier Lysaker ingen underkategorier Lysakervassdraget ingen underkategorier Malurtåsen ingen underkategorier Rud–Hauger ingen underkategorier Rykkinn ingen underkategorier Røabanen ingen underkategorier Sandvika (Bærum) Bærum rådhus Sandviksvassdraget ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solberg og Vestre Løkeberg ingen underkategorier Sollihøgda ingen underkategorier Stabekk ingen underkategorier Steinsskogen gravlund ingen underkategorier Tanum (Bærum) Tanum kirkegård Terrorangrepene 10. august 2019 ingen underkategorier Valler (Bærum) ingen underkategorier Vøyenenga–Skui ingen underkategorier Østerås ingen underkategorier   Andre artikler Gjønnes (Bærum) Kleivjordet Meny Bekkestua Edelgranveien Bjerkelunden (park i Bærum) Hosle og Bekkestua skolekorps Blommenholm (gård i Bærum) Blommenholm Vel Blommenholm stasjon Blommenholm Kolonial Bryn skole (Bærum) Haslum kirkegård (Bærum) Per Høst Magnus Blikstads vei Fredheimlia Parkveien (Bærum) Eiksveien (Bærum) Edvin Kjell Thorson Ivan Benkow Knut Fredrik Bødtker (1895–1968) Gudrun Jølsen Kai Fjell Guttorm Narum Stein Holmvik Aslak Vinje Bera Borchgrevink Kirsten Sand Thore Storløs Matrikkelgårder i Bærum Vestfjordgaten (Bærum)