Forside:Bærum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Bærum kommune Bærum kommune er en kommune i Akershus, som grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Komponist Ole Olsen i uniform, 1909. Foto: Gustav Borgen Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode. Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet. Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer … Gudrun Kristoffersen Foto: Norske skolefolk, 1952 Gudrun Kristoffersen (født 20. juni 1895 i Bærum, død 4. april 1993 i Nes på Romerike) var lærer. Hun gjennomførte lærerskolen i Kristiania i 1917, og siden tok hun utdannelse ved Statens kvinnelige industriskole og Statens lærerskole i husstell. Hun ble i 1917 ansatt i ambulerende stilling ved Flakstad og Skogen kretser i Nes. Fra 1931 var hun lærer bare ved Flakstad skole, men hadde også undervisning i håndarbeid ved Mørdre skole. Lønna var 19 kroner i uka, men bare de ukene hun holdt skole. Lærerposten var ikke nok til å fø henne, og hun skjøtet da på med blant annet håndarbeidstimer både ved Klodsbodding skole og andre skoler. I perioder på en par uker av gangen underviste hun også ved Sjøli skole i Skogbygda.   Les mer … Josef Faaland. Foto: Norges filologer og realister 1933 Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor. Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Tarjer (Thea) Knudsdatter Eikenes (1857–1907). Både faren og mora var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde to fornavn. Etter examen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum.   Les mer … Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956. Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker. Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888. Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.   Les mer … Arkitekt Kirsten Sand. Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919. Kirsten Eleonore Helena Sand (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved NTH. Før andre verdenskrig drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som Husbankens distriktsarkitekt i Troms. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1983 fikk hun Teskjekjerringprisen for sitt arbeid med musikk for barn, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund.   Les mer … Fredrik Hesselberg-Meyer Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956 Fredrik Abraham Hesselberg-Meyer (født 28. august 1895 i Kristiania, død 15. mars 1983) var skogeier og forstmann. Han var sønn av «godseier» Abraham Hesselberg-Meyer og dennes første kone Elisabeth Sinclair (1870–1903). Familien eide Hellerud i Skedsmo fra 1891, og Bjørnegård i Bærum fra 1903 hvor Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp. Etter eksamen artium i 1914 gikk han ut av Norges Landbrukshøgskole i 1918, og var forstmester for Thomas Fearnleys skoger mellom 1921 og 1932. Deretter begynte han med egne skogeiendommer. Fra 1939 til 1946 var Fredrik Hesselberg-Meyer skogoppsynsmann i Hole, og flyttet med familien til Hole-sida av Sollihøgda.   Les mer …		Se også Bibliografi: Bærum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bærum kommune Bærum kommune Avløs ingen underkategorier Bekkestua ingen underkategorier Blommenholm ingen underkategorier Bryn kirkegård (Bærum) ingen underkategorier Bærum rådhus ingen underkategorier Bærums Verk ingen underkategorier Eiksmarka ingen underkategorier Fornebu og Snarøya ingen underkategorier Fossum–Ila Grini fangeleir Gjettum ingen underkategorier Grav og Voll ingen underkategorier Grini (Bærum) ingen underkategorier Grini fangeleir Bilder fra Griniboka Grinifanger Haslum Haslum kirkegård Haslum kirkegård ingen underkategorier Hosle ingen underkategorier Høvik ingen underkategorier Jar ingen underkategorier Jong og Bjørnegård ingen underkategorier Kjaglidalen ingen underkategorier Kolsås ingen underkategorier Kolsåsbanen ingen underkategorier Kolsås–Dælivann ingen underkategorier Lommedalen ingen underkategorier Lysaker ingen underkategorier Lysakervassdraget ingen underkategorier Malurtåsen ingen underkategorier Rud–Hauger ingen underkategorier Rykkinn ingen underkategorier Røabanen ingen underkategorier Sandvika (Bærum) Bærum rådhus Sandviksvassdraget ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solberg og Vestre Løkeberg ingen underkategorier Sollihøgda ingen underkategorier Stabekk ingen underkategorier Steinsskogen gravlund ingen underkategorier Tanum (Bærum) Tanum kirkegård Terrorangrepene 10. august 2019 ingen underkategorier Vøyenenga–Skui ingen underkategorier Østerås ingen underkategorier   Andre artikler Avløs Samvirkelag Fagertunveien (Bærum) Presterud (gård i Bærum) Meny Bekkestua Nadderudjordet Knut Berdal (1922–2008) Rema 1000 Nadderud Fagertun (Bærum) Blommenholm båtforening Stasjonsveien (Bærum) Munchs Pensjonatskole Øyvinn Øi (1901–1940) Løvenskiolds vei Grinidammen (vei i Bærum) Aspeveien (Bærum) Halvor Bothner-By Harald Heide-Steen jr. Peder Hovdan Fagerhøyveien (Bærum) Fagerhøy terrasse Bastian Theigler Ringsveien (Bærum) Cato Hambro Clarin H. Vogt Fredrik Hesselberg-Meyer Øystein Bautz Ingeborg Boyine Flood (1901–1963) Harriet Backer Matrikkelgårder i Bærum Malmskrivergården (Bærum)