Forside:Bærum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Bærum kommune Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hamang Papirfabrikk med jernbanesporet fra fabrikkens første periode. Foto: Ukjent fotograf/AB-leksikon Eyvind Lyche (født 8. april 1878 i Drammen, død 5. august 1955 på Høsbjør) var disponent for Hamang Papirfabrikk. Han ble kalt for en «av de mest markante personligheter innen norsk papirindustri og norsk hestesport». Etter handelsgymnas i 1895 begynte han som kontorsjef i familiens papirgrossist-firma Jens Lyche i 1897.Eyvind Lyche ble disponent for Hamang Papirfabrikk rett utenfor Sandvika i 1906, som åpnet i 1907. Han fortsatte som disponent resten av livet, bortsett fra et avbrekk som direktør i The Oversea Export and Import Company i Stockholm mellom 1918 og 1921.Som hesteinteressert hadde han eget stutteri for avlshester på Hamang. Han red konkurranser som ung og var seinere formann i Oslo Rideklub, styremedlem i Norsk forening for varmblodig hesteavl og Øvrevoll galoppbane.   Les mer … Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha. Foto: Siri Iversen (2022) I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.   Les mer … Claude Monets maleri av de røde bygningene i snøen i 1895. Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av Nesøygodset, og lå fra 1682 til 1766 under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva. Jenny Bjørnson (tidl. gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant Claude Monet. Monet malte 28 bilder under sitt 3 måneder lange opphold i 1895.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer … Samvirkelaget på Bekkestua. Under konseptet Snarkjøp hadde det som første dagligvareforretning i Bærum i 1973 åpent på påskeaften. Gården var nyreist i 1965. Foto: Asker og Bærum Budstikke Bærum Samvirkelag ble etablert 15. mai 1972 ved sammenslåing av Østre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1904, og Vestre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1920. Samvirkelaget endret i 2001 navn til Coop Bærum og etter sammenslåing med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov (Sunnhovd) og Coop Nedre Buskerud, endret selskapet navn til Coop Vestviken BA. I 2010 ble selskapsformen omgjort fra Begrenset Andelslag (BA) til Samvirkeforetak (SA). Daglig leder er Wenche Wahlstrøm Løvland.   Les mer … Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor). Asker seminar var en lærerskole i Bærum kommune som var i virksomhet fra 1834 til 1898, da skolen ble flyttet til Holmestrand. Skolen lå i Tanum sogn i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld, derav navnet på skolen. Asker seminar var et av «stiftsseminarene» som ble satt i gang etter at det i medhold av skoleloven av 1827 skulle opprettes skoler for å gi opplæring til lærere ved de faste allmueskolene. Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur- og samfunnsliv, fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar. Det gjelder blant andre dikteren Aasmund Olavsson Vinje, lærerne og publisistene Anders og Mikkel Trøan, grundtvigianeren Olaf Røst, folkehøgskolepioneren Olaus Arvesen, bygdebokforfatter Lorens Berg, pedagogen og psykologen Helga Eng og billedkunstneren Otto Valstad.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Bærum kommune Bibliografi: Bærum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bærum kommune ▼ Bærum kommune ► Avløs ingen underkategorier ► Bekkestua ingen underkategorier ► Blommenholm ingen underkategorier ► Bryn kirkegård (Bærum) ingen underkategorier ► Bærums Verk ingen underkategorier ► Eiksmarka ingen underkategorier ► Fornebu og Snarøya ingen underkategorier ▼ Fossum–Ila ► Grini fangeleir ► Gjettum ingen underkategorier ► Grav og Voll ingen underkategorier ► Grini (Bærum) ingen underkategorier ▼ Grini fangeleir ► Bilder fra Griniboka ► Grinifanger ▼ Haslum ► Haslum kirkegård ► Haslum kirkegård ingen underkategorier ► Hosle ingen underkategorier ► Høvik ingen underkategorier ► Jar ingen underkategorier ► Jong og Bjørnegård ingen underkategorier ► Kjaglidalen ingen underkategorier ► Kolsås ingen underkategorier ► Kolsåsbanen ingen underkategorier ► Kolsås–Dælivann ingen underkategorier ► Lommedalen ingen underkategorier ► Lysaker ingen underkategorier ► Lysakervassdraget ingen underkategorier ► Malurtåsen ingen underkategorier ► Rud–Hauger ingen underkategorier ► Rykkinn ingen underkategorier ► Røabanen ingen underkategorier ► Sandvika (Bærum) ingen underkategorier ► Sandviksvassdraget ingen underkategorier ► Slependen ingen underkategorier ► Solberg og Vestre Løkeberg ingen underkategorier ► Sollihøgda ingen underkategorier ► Stabekk ingen underkategorier ► Steinsskogen gravlund ingen underkategorier ▼ Tanum (Bærum) ► Tanum kirkegård ► Terrorangrepene 10. august 2019 ingen underkategorier ► Vøyenenga–Skui ingen underkategorier ► Østerås ingen underkategorier   Andre artikler Nesveien (Bærum) Durud (Bærum) Åsterudkroken Chr. Skredsvigs vei (Bærum) Biellumveien Bekkestua videregående skole Nadderudjordet Presterud gartneri Bjerkelunden (park i Bærum) Enger under Blommenholm Riiser-Larsens vei (Bærum) Marcus Pløen Wedel Jarlsbergs vei (Bærum) Per Bøe Møllebakken (Bærum) Gustav Berg-Jæger Kokkerudlia Fagerhøyveien (Bærum) Wilhelm Nickelsen Sverre Mo Skrede Philip Pedersens vei Fangen på Grini Kai Fjell Odd Martinsen (1923–1944) Torleiv Lid Nils Louis Gjeruldsen Erland Rygh Lullik Sverdrup Bærums Verk Malmskrivergården (Bærum)