 Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre. Foto: Tommy Gildseth (2017) Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.
Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet. Les mer …
 Flakstad skole ble bygget i 1908 og revet i 1970. (etablert 1850 og nedlagt 1970) besto av grunnkretsene Flakstad og Frogner i Nes kommune på Romerike. I henhold til skoleinndelingen fra 1798 besto kretsen av Horgen-roden fra Rånås til Frogner innenfor Udenes skoledistrikt. Flakstad fikk skolebygg med lærerleilighet allerede omkring 1850 og var dermed en av de aller første kretsene i Nes som fikk fastskole. Siden dette var et skolebygg med lærerleilighet, kunne det fungere en god del år på tilfredsstillende måte. De små rodestuene forsvant etter hvert og ble erstattet med bedre fasiliteter hvor alle lærere hadde fri familiebolig, avgiftsfri jordveg som kunne fø et par kuer, og dessuten hage og areal til korn og poteter. Les mer …
 Olaf Sunde. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket Olaf Sunde (født 14. mai 1915 i Meland i nåværende Alver kommune, død 26. oktober 1981) var jurist. Han var sekretær og juridisk konsulent for Norsk Losforbund 1945-1961, og deretter leder for LOs juridiske kontor fram til 1980.
Sunde var 1941-1942 fullmektig hos overrettssakfører Pål Schiefloe på Nes på Romerike. Han var deretter bestyrer av Schiefloes forretning fra 1942 til 1944, da han etablerte kontor under eget navn. Schiefloe, som døde i tysk fangenskap i 1944, var gift med Sundes senere kone, Ester. Parallelt med sin egen virksomhet var Sunde sekretær for Norsk Losforbund 1945-1961, og redaktør av “Losen” fra 1948 til 1961.
Sunde ble leder for LOs juridiske kontor i 1961, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1980. Han engasjerte seg i denne perioden også i internasjonale verv gjennom den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Han var medlem av den norske ILO-komite fra 1964 til 1980, og deltok på alle de årlige internasjonale arbeidskonferansene i Genève i disse årene. Fra 1969 til 1980 var han også medlem av ILOs styre, og han var medlem av ILOs komité for organisasjonsfrihet. Les mer …
 Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. (2012) strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Les mer … | 
