 Hedvig Aamodt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 23. mai 1896 i Kristiania, død 1. november 1986) var lærerinne.
Hun vokste opp på garden Åmot, Nes på Romerike, som eldste barn av bonde Johan Haakon Andersen Aamodt (1856-1911) og Karoline f. Pedersen (1863-1930). Hedvig Aamodt tok middelskoleeksamen i 1911 og eksamen ved Kristiania lærerskole i 1918.
Som nyutdanna var hun i åra 1918-20 ansatt ved Årnes middelskole i hjembygda Nes, og arbeidde seinere som lærerinne ved Brauter skole i samme kommune. Svigerinna Astrid Aamodt fortalte i et intervju at Hedvig gikk eller sykla den sju kilometer lange strekningen Åmot-Brauter i mange år. Les mer …
Engebret Nilsen Øyset (født 1761, død 1837) var en bonde i Nes på Romerike. Han var vararepresentant fra Akershus Amt for Riksforsamlinga i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, Vinger og Blaker. Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741). [1] Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost Jacob Christian Finckenhagen. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Kollerud, «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald». Les mer …
 Flakstad skole ble bygget i 1908 og revet i 1970. (etablert 1850 og nedlagt 1970) besto av grunnkretsene Flakstad og Frogner i Nes kommune på Romerike. I henhold til skoleinndelingen fra 1798 besto kretsen av Horgen-roden fra Rånås til Frogner innenfor Udenes skoledistrikt. Flakstad fikk skolebygg med lærerleilighet allerede omkring 1850 og var dermed en av de aller første kretsene i Nes som fikk fastskole. Siden dette var et skolebygg med lærerleilighet, kunne det fungere en god del år på tilfredsstillende måte. De små rodestuene forsvant etter hvert og ble erstattet med bedre fasiliteter hvor alle lærere hadde fri familiebolig, avgiftsfri jordveg som kunne fø et par kuer, og dessuten hage og areal til korn og poteter. Les mer …
 Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. (2012) strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Les mer …
 Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern. er matrikkelgård nummer 204 i Udnes sogn i Nes kommune på Romerike. I middelalderen ble Foss regnet til Aulibingen og Auli sogn, som hadde egen prest. Gårdsnavnet tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Husergårdene ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to Skirsetgårdene, opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til Sloråa (Slora) i nord. Mot nord grenset Foss til gården Kjærnsmo (sammensatt naturnavn) langs Sloråa og Kjærnsmotjernet. I øst er det skog. Les mer … | 
