Forside:Nes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Nes kommune
0236 Nes Akershus komm.png
Nes kommune ligger på Romerike i Akershus fylke. Den er en av landets viktigste jordbrukskommuner.

Kommunen grenser til Eidsvoll og Nord-Odal i nord, Sør-Odal og Eidskog i øst, Aurskog-Høland og Lillestrøm i sør og Ullensaker i vest. Administrasjonssenteret er Årnes med 4032 innbyggere (2016). De største andre tettstedene i kommunen er Aulifeltet/Rånåsfoss, som har 2777 innbyggere. Neskollen har 2472 innbyggere. Ellers har kommunen tettsteda Fjellfoten (1098 innbyggere), Kampå (844 innbyggere), Tomteråsen (797 innbyggere), Haga (607 innbyggere), Vormsund (595 innbyggere), Opakermoen (543 innbyggere), Brårud (450 innbyggere) og Skogrand (329 innbyggere) (alle innbyggertall fra 2016).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Louise Riis Bøhn
Foto: Romerikstun 1972
Louise Riis Bøhn, født i Danmark 3. april 1848, død i Ullensaker 4. februar 1940, var kjent som en dyktig organisasjonskvinne, foredragsholder og lokalpolitiker. Hun var med på å stifte Nes kvinnesaksforening, Nes planteskole og Nes kommunale husmorskole. Hun var leder i styret for Nes private middelskole, Nes sanitetsforening og hadde en rekke andre verv. Bøhn var den første kvinnelige herredstyrerepresentanten i Nes, valgt for Venstre.   Les mer …
Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/Rånåsfoss kraftstasjon (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.   Les mer …
Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell. Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.   Les mer …
Paal Berg ca. 1920
Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum.
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker (Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus.   Les mer …
Thor Olsen
(1860-1868)

Thor Olsen (født 1786 i Nes på Romerike, død 1868 i Christiania) var kjøpmann, kunstmesen og legatstifter. I 1823 kjøpte han Sørenga av Ludvig Stoud Platou som da var eier og beboer av Oslo ladegård. To år senere fikk han satt opp en arklåve her og etablerte slik sin løkkeeiendom her. I tilknytning til arklåven ble det bygget en kjeglebane og denne skal ha vært byens fineste. Etter hans død ble løkkeeiendommen kjøpt av NSB for jernbaneformål, og arklåven ble revet i 1962.

I 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård, eller palé i Dronningens gate 16. Gården ble særlig utsmykket med bilder av Peder Balke (1804-1887). Disse bildene er i dag i Oslo bymuseum.   Les mer …
Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo.
Halvor Gudmundsson Sagen (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe Toreid på Toreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt. Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945.   Les mer …
  
Se også


 
Kategorier for Nes kommune
Nes kommune
Rånåsfoss kraftstasjon
ingen underkategorier
Vorma
ingen underkategorier
Årnes
ingen underkategorier
 
Andre artikler
Nyeste artikler


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Nes_kommune&oldid=1357506»