Engebret Nilsen Øyset (født 1761, død 1837) var en bonde i Nes på Romerike. Han var vararepresentant fra Akershus Amt for Riksforsamlinga i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, Vinger og Blaker. Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741). [1] Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost Jacob Christian Finckenhagen. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Kollerud, «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald». Les mer …
 Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern. er matrikkelgård nummer 204 i Udnes sogn i Nes kommune på Romerike. I middelalderen ble Foss regnet til Aulibingen og Auli sogn, som hadde egen prest. Gårdsnavnet tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Husergårdene ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to Skirsetgårdene, opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til Sloråa (Slora) i nord. Mot nord grenset Foss til gården Kjærnsmo (sammensatt naturnavn) langs Sloråa og Kjærnsmotjernet. I øst er det skog. Les mer …
 Jess Diderichsen Koren. Foto: Fra Gudrun Johnson Høibos bok om slekten Koren (1941) (født 24. januar 1830 på Vormnes i Nes i Akershus, død 6. januar 1902 i Holmestrand) var utdannet jurist. Han virket i en årrekke i Holmestrand som sakfører og byfogd. I 1871 flyttet Koren til gården Næperud i Botne. Da han ble ansatt som byfogd i 1894, flyttet han tilbake til Holmestrand, men beholdt Næperud. Ved folketellingen for Holmestrand i 1900 er Koren oppført på beboer i Styhre Gade ( Styregaten). Les mer …
 Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo. (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe Toreid på Toreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt. Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945. Les mer … | 
