Drognes kirke
Drognes Kjerke er ei forsvunnet kjerke som lå nær Årnes i Nes kommune i Akershus. Trolig lå den på Kjerkejordet vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra Nes hovedkjerke. Derimot lå det landskyld til kjerkas vedlikehold og den ble i 1400 ennå regnet blant dem biskopen skulle ha "nattleie" for på sine visitasreiser (det ble regna tre netter for Nes og Fenstad, én for Henni og Drognes og én for Frøyhov. I tillegg skulle han visitere Udnes og Auli).[1] I seinmiddelalderen ble skylda overført til Nes, men ble holdt samla og kjerkebygget stod ennå som kapell i 1590-åra.
En steinhelle med teksten "Gamle Aarnes kirke" er av Oskar Kjensli kopla til kjerka. Hella, som var av leirskifer som likner Ottaskifer, lå på Prestegardsjordet fram til 1920-åra, da overkonduktør Ole Nilsen tok den med seg fra Årnes til Kongsvinger. Antakelig hadde han funnet hella ved jernbanens pens, som da lå på stedet hvor Årnes Meieri kom seinere.[2]. Skal vi gjette at dette var et historisk minnesmerke satt opp en gang etter 1840? Da skreiv nemlig Kraft i storverket Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge at det hadde stått soknekirke på Drognes, og at kirka ennå stod på slutten av 1500-tallet.[3] I forrige utgave av 1820 hadde han bare kjent til at det stod gravhauger på garden. Tidligere gikk allfarvegen gjennom gardstunet, men området ble mye endra ved utbygginga av Kongsvingerbanen.
Landskyldparter som lå til Drognes kjerke i 1394. Mange av gardene lå utafor soknet:[4]
- Ilange, 5 øyresbol i vestre garden fra gammalt, og særskilt 0,5 øyresbol i samme jord og Pål Bræla hadde gitt 20 øyresbol. (1574-77: 1 pund malt og 2 spann smør)
- Vylnom (Vølner i Sørum), 9 øyresbol i alle jordene. (1574-77: 0,5 pund malt)
- Finolte (Finnholt i Auli sokn), 5 øyresbol steint og reint (Part avgrenset i terrenget). (1574-77: 6 lispund malt)
- Berghi (Berg, seinere kalt Bergsødegarden), 6 øyresbol. (1574-77: 3 høns)
- Skiættene a Giolæid (Skjetten i Skedsmo), 2 øyresbol (1574-77: 2 skilling)
- Aurdal (forsvunnet), hele garden (1574-77: ikke nevnt)
- En lut av tienden fra gardene (i soknet)
Garder som er lokalisert til Droggunes sokn i Raudeboka:
- Bispestolen eide parter fra Æingium (Engjar, forsvunnet) og Odz rudi (Åserud).[5]. Derimot er soknetilhørigheten til "Rudi ved Folberg" ikke presisert.[6]
- Bodung (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).[7]
- Til Velo provent lå en part av Foluualler (Folvell),
- til Imshaugs provent Auline (Auli langs Sagstuåa).[8]
- til Medaluadz provent Brauta (Brauter).[9]
- Til Sebastians alter lå en annen part av Foluualler (Folvell).[10]
- En part av østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til de syke ved Hospitalet og Lavranskirken i Oslo.[11]
Øvrige garder som var rekna til soknet i middelalderkilder var Hundstad, Lundberg og Grue og forsvunne Ulvestad, Arnarud og Stene (Stensbodung?). De nordligste av gardene var Hundstad og Rud, for nord for dem lå Løken og Folmo i Henni sokn. Bodung lå nok nær sørgrensa, for Finnholt lenger sør hørte til Auli sokn. Dermed kan vi regne med at også Runni, Vennevål, Fossum, Fjuk og Lund tilhørte Drognes sokn. Muligens har Vestgarden og Østgarden sitt opphav i forsvunne Ulvestad.[12]
KulturminneID: ID 84037
Referanser
- ↑ Raudeboka, s. 557
- ↑ Raumnes historielags 50-årsjubileum, s. 17
- ↑ Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1840. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.252.
- ↑ Raudeboka, s. 476-77
- ↑ op. cit. s. 222.
- ↑ ibid, s. 223
- ↑ ibid, s. 257.
- ↑ ibid, s. 265
- ↑ ibid, s. 269.
- ↑ ibid, s. 281
- ↑ ibid, s. 298
- ↑ Kiær 1915, s. 101.
Litteratur
- Rygh, Oluf (Oluf). [Norske Gaardnavne. Utg. Bjørn Ringstrøms antikvariat. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Utg. Gundersens bogtrykkeri. Christiania. 1879. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nes på Romerike 4. Utg. Kommunen. Årnes. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brendalsmo, Jan og Eriksson, Jan-Erik G. 2015. Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Akershus fylke. Riksantikvaren.
- Raumnes historielags 50-årsjubileum. Utg. Laget. Årnes. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christie, Sigrid. Norges kirker. Utg. Land og kirke. Oslo. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 276
- Bidrag til norsk almenningsrett. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 437
- Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i Maal og minne. Oslo. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 101f.
- Marthinsen, Jørgen H.. Matrikkelgårdsgrenser i Nes på romerike. Utg. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Oslo. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket. a. 38 kart 8.
Kilder
- Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Utg. Gundersens bogtrykkeri. Christiania. 1879. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 222, 257, 263, 265, 269, 281, 298, 476-7, 557.
- Kolsrud, Sigurd. Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok). Utg. I hovudkommisjon hjaa Jacob Dybwad. Oslo. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 110.
- Jens Nilssøn. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. Carl Zakariasson. Ed. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 8.
- DN 2, 129, 1323, vitne til testamente Sæbirni a Draggunese
- DN 1, 208, 1339, Folk bevitnet at et brev fra 1327 av Jorun hass Asslak på Folberghum ble opplest på Drognes.
- DN 4, 199, 1337 To menn var til stede i loftet på Drognes og kunngjorde at Sæbjørn Alvsson kunngjorde sitt testamente hvor han ga sønnen Gudbrand 9 øyresbol i Odzrud som ligger i Drognes sokn.
- DN 4, 278, 1349
- DN 4, 312, 1359
- DN 5, 111, 1340
- DN 5, 585, 1457
- DN 8, 137, 1499
- Økonomisk kart 1805.