Rånåsfoss
Rånåsfoss er et tettsted sør i Nes kommune på Romerike. Tettstedet ligger på sørsida av Glomma, og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at Rånåsfoss kraftstasjon ble anlagt.
Rånåsfoss hører fra gammalt av til Blaker, og oppsto da denne bygda var egen kommune. Fra 1961 til 2020 hørte Rånåsfoss til Sørum kommune, og fra og med 1. januar 2020 hører tettstedet til Nes kommune, etter vedtak av 2. juli 2018 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.[1] Et viktig argument for denne grensejusteringa var nærheta til den nyere bebyggelsen på Aulifeltet, på andre sida av den gamle kommunegrensa.
Tettstedet har postnummer 1927.
Historikk og samfunnsliv
Raanaas var det gamle navnet fram til 1921 etter garden Rånås i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av Akershus Energi (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene Eid og Sandnes, og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av Thorvald Astrup og oppført i perioden 1917–1922 med Augustin Thoresen Paus som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.
En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, Ole Andreas Furu (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På 1980-tallet bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor francisturbin fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet skovlhjulene i vannet før den ble skiftet.[2]
På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.
Arbeidsplassene ved kraftverket sørget for tilflytting til Rånåsfoss, også personer med høyere utdannelse som for eksempel ingeniører. Dette medførte i flere henseende to sosiale lag på Rånåsfoss fordelt etter hvorvidt man tilhørte en familie der en eller begge foreldrene hadde høyere utdannelse, eller ingen i familien hadde høyere utdannelse. Dette kom i tillegg til den sosiale lagdelingen som eksisterte allerede før kraftverksutbyggingen, fordelt etter familiene som eide stor gård og de som ikke gjorde det.
I dag pendler mange beboere i Oslo, Lillestrøm eller andre steder i retning av Oslo, og tettstedet er stadig i vekst.
Innflytting
Flere av arbeiderne i det nye industrisamfunnet på Rånåsfoss kom flyttende hit fra andre steder i landet. Et eksempel på dette er jernbanemannen Jon Knutsson Byklum (1926-), som kom fra Nordstog i Bykle. En annen innflytter var maskinisten Josef Amundsen (1894-) fra Greåker i Tune, som senere ble ordfører i Blaker kommune.
Kommunikasjon
Det går to bruer over Glomma ved Rånåsfoss. Den gamle hengebrua stod ferdig oppført i 1927, og ble bygd for å dekke ferdselsbehovet til det nye kraftverket og annen trafikk. Det var tidligere ferge over elva, blant annet ved Blaker skanse. Hengebrua er i dag stengt for biltrafikk. Den nyere brua stod ferdig på begynnelsen av 1990-tallet og utgjør en viktig del av veinettet i denne delen av Akershus fylke, med en betydelig andel biltrafikk.
Rånåsfoss stasjon er en stasjon på Kongsvingerbanen, åpnet i 1918, 122,5 meter over havet. Stasjonsbygningen på Rånåsfoss stasjon har ikke vært åpen for reisende siden 1960-tallet. Toget bruker 37 minutter til Oslo Sentralstasjon gjennom Romeriksporten, og går hver time.
Det går busser til og fra nærområdene. Fra Rånåsfoss til Oslo sentrum bruker man 45 minutter med bil utenom rushtidene.
Gater og veger
- Bjørkeholtet
- Borgenvegen
- Brøtningen
- Eidsvegen
- Fururabben
- Gnisten
- Grensevegen
- Grønnbekkvegen
- Krokvegen
- Maskinistvegen
- Montørvegen
- Olbergvegen
- Pausvegen
- Sagbakken
- Sandnesstubben
- Sandnesvegen
- Skogbakken
- Smedbakken
Skoler
Nærmeste barneskole er Haugtun skole på Blaker. Bingsfoss ungdomsskole på Sørumsand er nærmeste ungdomsskole. De nærmest liggende videregående skolene er Sørumsand videregående skole på Sørumsand, Hvam videregående skole på Hvam, Lillestrøm videregående skole på Lillestrøm, Nes videregående skole på Årnes, og Bjørkelangen videregående skole på Bjørkelangen. Høgskolen i Akershus som ligger på Kjeller ved Lillestrøm er nærmeste lærested for høyere utdanning.
Rånåsfoss skole ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen, men ble nokså tidlig nedlagt og elevene var allerede på 1950-tallet flyttet til Haugtun skole. Rånåsfoss skole ble en rekke år leid ut til blant annet danseundervisning i regi av Grethe Bi's Danseskole drevet av Grethe Biseth Karlsen. Skolen er også brukt som forsamlingslokale for Rånåsfoss Vel og den årlige juletrefesten. Skolen med hagen leies også ut til barnehage, og eies av Akershus Energi.
Handelsvirksomhet
Rånåsfoss Handel drev matbutikk ved togstasjonen i mange år, og var det naturlige knutepunktet for stedets beboere. Butikkbygningen ble brent etter avviklingen av driften.
Blaker Sparebank drev en bankfilial i administrasjonsbygningen til Akershus Energi. Posten hadde også filial i samme bygg, med postnummer 1927.
Et kjøpesenter ble i 1990-årene bygget ved Auli, med matbutikk, frisør, kiosk med postfunksjon, filial av Blaker Sparebank, kafé og blomsterbutikk.
Fritidstilbud
Rånåsfoss familiebad (Bader'n) er et utendørs badeanlegg fra 1961 med eget bassengområde for de minste. Kraftverket bygget badeanlegget etter en badeulykke ved kraftstasjonen i Glomma.
En fotballbane med belysning islegges om vinteren og brukes som skøytebane. Det er lysløype for ski fra Rånåsfoss mot nabotettstedet Blaker. Et stykke over jorder mot Blaker Skytebane uten lys forbinder lysløypen på Rånåsfoss med lysløypen på Blaker.
Det er godt fiske i Glomma. Fisken kan passere demningen ved kraftverket på Rånåsfoss via en egen fisketrapp. Ovenfor kraftverket kan man kjøre båt helt til både Svanfossen i Vorma og Funnefossen i Glomma i Nes kommune. Nedenfor demningen kan man ta båt til Bingsfoss kraftverk ved Sørumsand.
Ovenfor Rånåsfoss er det en forholdsvis stor skog med turområder, og et populært turmål er Svarstadtjernet der man kan bade og grille. Småbruket Kroken har siden slutten av 1800-tallet og frem til i dag utgjort siste bebyggelse før dette skogsområdet.
Referanser
- ↑ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»
- ↑ Bjørnsen, Bjørn: En fortelling om fossen og samfunnet, ISBN 8299425204, 1997.
Litteratur
- Bjørnsen, Bjørn: En fortelling om fossen og samfunnet, ISBN 8299425204, 1997.
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Rånåsfoss» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |
Koordinater: 60°1′49″ N 11°19′48″ Ø