Blaker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Blaker skanse, artilleribygningen og krutthuset.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering
Foto: Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.

Blaker er ei bygd i Sørum kommune. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av Glomma, med unntak av Sørumsand. En person fra Blaker kalles blakværing.

Geografisk svarer Blaker til Blaker sokn og den tidligere Blaker kommune, som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med Aurskog, Blaker sokn var annekssokn under Aurskog prestegjeld, og var del av Aurskog kommune fram til 1919.

Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene Blakersund og Imshaug på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til Sørum. I tillegg lå Rustad i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt Blaker kirke, med Blaker skanse og gardene Foss, Svarstad, Eid og Huseby. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.

Blaker har tre tettsteder: Blaker, Rånåsfoss og Hogsetfeltet. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på Sørumsand i det gamle Blaker.

Næringsliv

Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig Mork meieri (nedlagt 1961) og Blaker meieri (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere camembert, som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. Georg Brochmann i Blaker, skansen og skolen fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket:

Sitat Det er mange slags romerikinger. Ytterpunktene er den seige, tunge typen som utmerker de utpregede jordbruksdistriktene og den lette, livlige og åpne, preget av livet i skogen, på hogst, kjøring og fløting. Det er den typen en finner mest av i Blaker. Gløgge og troskyldige på samme tid, gode fortellere, flinke og snarrådige, slik som skogsdriften skaper sin mann. Kamerater![1] Sitat

Infrastruktur

Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den Fredrikshaldske hovedveg gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til Aurskog og Høland. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at Blaker skanse ble anlagt i 1683.

Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. Kongsvingerbanen åpnet i 1862, og fikk stasjon på Blaker samme år, og på Rånåsfoss i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som stasjonsby, mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også Aurskog-Hølandsbanen, som var i drift fram til 1960, med stasjoner på Fossum, Kvevli og Mork. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.

Utdanning

Blaker hadde tradisjonelt fire grunnskoler: Fossum, Svarstad, Fjuk og Mork. De tre første ble bygd i 1860-åra, mens Mork kom noe senere. I 1938 ble Svarstad skole erstattet av Haugtun skole, og etter andre verdenskrig ble elevene ved Fossum og Mork flyttet dit. I dag har bygda altså to skoler igjen: Haugtun og Fjuk. Siden kommunesammenslåinga har noen av elevene lengst vest i bygda gått på skole på Sørumsand.

Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole til på Blaker skanse.

Se også

Kart over Blaker og Sørum fra 1775.

Fotnoter

  1. Brochmann 1950, side 15.

Litteratur

  • Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
  • Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen, utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.