Peder Balke (1804–1887)
Peder Andersen Balke (født 4. november 1804 på Svennerudeie på Helgøya i nåværende Ringsaker kommune, død 15. februar 1887 i Kristiania) var kunstmaler, særlig kjent for sine landskapsbilder, men først anerkjent etter sin død. Han var også sosialt og politisk engasjert, og sto blant annet bak oppførelsen av trehusforstaden kjent som Balkeby ved Kristiania (brant i 1879).
Familie
Peder Balke var sønn av innerst og soldat Anders Thoresen og Pernille Pedersdatter, og ble gift i 1834 med Karen Eriksdatter (Erichsen) Strand (1812-1905). Navneforandring til Balke ble foretatt rundt 1825. Peder Balke var farfars far til skuespilleren Turid Balke (1921-2000).
Liv og virke
Peder Balkes morfar var bygdekunstner, og dette påvirket ham til å begynne i malerlære hos en slektning, Anders Skrædderstuen. Han hjalp til med malerarbeid, blant annet ved Balke kirke på Toten. Han ble værende på Toten, hvor han først hadde tilhold hos eidsvollsmannen, gårdbruker Niels Dyhren, senere på Vestre Balke hos Dyhrens svoger, Anders Balke, og han tok Balke som slektsnavn. I denne perioden hadde Peder Balke en rekke maleroppdrag, blant annet malte han Kolbu kirke innvendig.
I 1827 ble Peder Balke tatt med til Christiania av Anders Balke. der var han først lærling hos maleren og kunstlæreren Heinrich August Grosch. Deretter, fram til høsten 1829, var han elev av Den kgl. Tegneskole, under Grosch og Jacob Munch. Balke fikk også en toårs-kontrakt som lærling hos dekorasjons- og kunstmaleren Jens Funch.
Etter råd fra Jens Rathke utdannet Balke seg som landskapsmaler i Stockholm mellom høsten 1829 og våren 1833, hvor han var elev av C. J. Fahlcrantz ved kunstakademiet der. Mens han hadde tilhold i Stockholm, foretok han flere vandringer i Sør-Norge, der han tok skisser som han senere utarbeidet til malerier. Noen av disse ble kjøpt av kongefamilien. I 1832 dro han på en stor reise til Nord-Norge, og i Stockholm i ettertid fullførte han flere store motiver fra reisen, blant annet Skibbrudd ved Nordkapp og Sværholtklubben øst for Nordkapp.
I 1833 kom Balke tilbake til Toten, hvor han blant annet dekorerte stuene på gårdene Dyrin (brent 1978), Vestre Balke, Rognstad (brannskadet 1960) og Billerud. I 1834 giftet han seg, og overtok deretter professor Rathkes gård i Fjerdingen, like ved Akerselva.1835-1836 hadde han et utenlandsopphold hvor han besøkte Tyskland og Frankrike. Fra 1838 forpaktet Balke i sju år en løkke i den nåværende Slottsparken. Samtidig utviklet han seg som maler og fullførte flere verk.
Balke oppholdt seg i London 1849-1850, men var fra 1850 igjen bosatt i hovedstadsområdet. Han var da aktiv i thranitterbevegelsen og ble en aktiv samfunnsreformator. Han ble valgt inn i herredsstyret i Aker, og engasjerte seg i en rekke kommunale spørsmål.
I 1855 kjøpte Balke professor Rathkes løkkeeiendom Carlstad (nord for Bogstadveien, i Aker herred), hvor han bygde hus. Han begynte også å utparsellere tomter på eiendommen sin, med tanke på en ny bydel for arbeidere. Området ble kalt Balkeby på folkemunne. Balkes hus brant i 1879, sammen med store deler av Balkeby. Samme år fikk han slag. Da han døde i 1879 var han ruinert, og var nærmest glemt i samtiden som maler, og mest husket som samfunnsborger.
På jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania i 1914 ble Balke hentet fram igjen av maleren Hans Ødegaard, og interessen for ham som kunstner steg. I 1954 ble det arrangert en minneutstilling over ham for første gang, på Kunstnernes Hus, som ga en oversikt over hans produksjon.
Balke er representert med 17 malerier i Nasjonalgalleriet, og er også representert i utlandet, blant annet ved Musée du Louvre i Paris og National Gallery i London.
Han er også representert i Trøndelag Kunstgalleri med fire bilder og i Bergen kunstmuseum samt i Oslo bymuseum med veggbilder fra Thor Olsens gård i Dronningens gate 16 i Oslo. Flere gårder på Toten har bevart dekorasjoner av ham.
Ettermæle
I boka Nyopdagede malere av Alf Harbitz (1923) ble Peder Balke omtalt slik, relatert til hans gjenoppdagelse etter 1914:
| Peder Balke blev gjenopdaget ved jubilæumsutstillingen i 1914. Der var samlet nogen karakteristiske billeder av ham, blant dem "Vardøhus", og man indsaa med forundring at en av de djerveste og mest særprægede naturskildrere i norsk kunst hadde været glemt av sit folk. Hans navn kjendte vi jo, men vi ante ikke at han var saa stor. | ||
I sin artikkel om Balke i Norsk biografisk leksikon skriver Glenny Alhfsen blant annet:
| Blant samtidens norske kunstnere ble ikke Balke vurdert særlig høyt. I disse årene ble malerne av Düsseldorf-skolen nesten enerådende her hjemme, og Balkes bilder ble bedømt “ganske værdiløse”. ... I ettertid kan man forstå at Balkes samtid ikke var moden for å akseptere tendensen til abstraksjon, fargeforenkling og den helt spesielle maleteknikk som særlig preget Balkes senere sjø- og kystmotiver. | ||
Fra 12. november 2014 til 12. april 2015 ble det arrangert en egen utstilling med rundt 50 malerier av Peder Balke på National Gallery i London. Utstillingen var et samarbeid mellom National Gallery og Nordnorsk kunstmuseum, og var støttet av blant andre DNB og det norske utenriksdepartementet. Maleriene på utstillingen kom fra flere gallerier og private samlinger. I omtalen av utstillingen skrev National Gallery blant annet: Peder Balke is among the most pioneering painters of 19th-century Scandinavia but despite the beauty and expressiveness of his seascapes, few today will recognise his name.
I Østre Toten kommune, på Billerud gård, ligger Peder-Balke-senteret, som eies og drives av kommunen, og der det i den gamle hovedbygningen er kunstgalleri, basisutstilling og veggmalerier av Peder Balke. Skulpturen "Vandrer", utført av Henning Espedal, ble reist der i 2017 til minne om Balke.
Peder Balke er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Landskabsmaler er benyttet på gravminnet.
Galleri
Peder Balkes «Stetind med bjørk» (1864).Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland
Peder Balke-utstilling på National Gallery i London 2014-15.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Skulpturen "Vandrer" av Henning Espedal, til minne om Balke utenfor Peder Balke-senteret på Toten.Foto: Lars Egil Sørsdal (2020)
Faksimile fra Aftenposten 18. februar 1887: dødsannonse for Peder Balke.
Kilder
- Glenny Alfsen om Peder Balke i Norsk biografisk leksikon
- Henning Alsvik Om Peder Andersen Balke i Norsk biografisk leksikon
- National Gallery i London om Peder Balke-utstillingen 2014-15
- Alf Harbitz: Nyopdagede malere : Mathias Stoltenberg, Peder Balke, Lars Hertervik, Mathilde Dietrichson, Ole Juul. Kristiania : Blomqvist kunsthandel, 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Balke i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet