Forside:Lørenskog kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Lørenskog kommune Lørenskog kommune er en av romerikskommunene i Akershus fylke. Den grenser mot Lillestrøm, Rælingen, Enebakk og Oslo. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører Østmarka, som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog. 1. januar 1838 ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i 1908.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) er Norges eldste landsdekkende forening for slektsforskere. Den ble grunnlagt den 22. oktober 1926, da den norske avdelingen av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie trådte ut av denne for å opprette en egen forening.   Les mer … Skedsmo prestegård var embetsbolig for soknepresten i Skedsmo prestegjeld. Hovedkirken Skedsmo kirke ligger rett ved siden av. Foto: Halvor Vreim Skedsmo prestegjeld svarte til Skedsmo kommune og besto av sognene Skedsmo, Strømmen og Lillestrøm. Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra besto det kun av Skedsmo sokn, og ble erstatta av Skedsmo kirkelige fellesråd. Prestegjeldet var tidligere større. Nittedal og Hakadal ble utskilt som Nittedal prestegjeld ved reskript 1. desember 1774, og i 1948 ble Lørenskog utskilt. Disse tilsvarte henholdsvis Nittedal og Lørenskog kommuner.   Les mer … Skårerødegården er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 106. Skårerødegården (Skårrigarden) ligger i det nordvestre hjørnet av Lørenskog og grenser i til Oslo i vest, Skedsmo i vest, nord og øst, Haneborg i øst og til Kjenn og Robsrud i sør langs Langtjernet og Ellingsrudelva.   Les mer … Skulerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til Søndre Hauger og i øst og sør til Våler. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved Skulerudtjern er det også grense mot Losbys skog. Navnet var opprinnelig Skúlaruð, eller Skules rydning. Gammel uttale er skú`łerú. Samme navn, og med identisk eller liknende uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i Oslo. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen middelalder. I senmiddelalderen lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest 1593. Gården var i bondeeie på begynnelsen av 1600-tallet, og hadde kanskje vært det lenge.   Les mer … Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910). Foto: Akershusmuseet Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.   Les mer … Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog Foto: André Clemetsen Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.   Les mer …		Se også Bibliografi: Lørenskog kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Lørenskog kommune Lørenskog kommune Fjellhamar ingen underkategorier Losby ingen underkategorier Lørenskog leksikon Bilder fra Lørenskog leksikon Skårer ingen underkategorier   Andre artikler Fjellhamar kirke Fjellhamar Sloraveien Fjeldhammer Brug Lørenskog nye sentrum Blåkollen Fiskevann i Lørenskog Jongseterås Vallerud bosenter Halsjøen (Lørenskog) Bondebygda (Lørenskog) Djupdalen (Losbymarka) Dunderen Skole- og oppveksttjenesten (Lørenskog) Røyrivann Kurland barnehage Emaljeverket Mailandbrua Elkjøp Nordic Løken II borettslag Nespynten borettslag Vallerudlia borettslag Vestparken 5 borettslag Visperud (Lørenskog) Lysås (Lørenskog) Løken (Lørenskog) Skeivestad Rasta skole Barnebandet Lørenskogkonserten