 Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker ( V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag. Les mer …
 Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag. Foto: Ukjent (1925) Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.
Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere. Les mer …
 Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog Foto: André Clemetsen er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker. Les mer …
 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer … | 
