Forside:Lørenskog kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Lørenskog kommune
0230 Lorenskog komm.png

Lørenskog kommune er en av romerikskommunene i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Den grenser mot Lillestrøm, Rælingen, Enebakk og Oslo. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører Østmarka, som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog.

1. januar 1838 ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i 1908.

  Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Henrik Egeberg
Foto: Ukjent.
Henrik Egeberg (fødd i Romedal, nå Stange kommune 19. mai 1882, død 31. august 1950) var småbrukar, redaktør og organisasjonsmann. Han er mest kjend for å ha vore med og stifta Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og for sin mangeårige innsats som sekretær, leiar og redaktør innan denne samskipnaden. Av utdanning hadde han middelskule og/eller amtsskule, handelsskule og landbruksskule. I folketeljinga 1900 finn vi Egeberg som skulelev i Elverum. Han losjerer hos amtsskulestyrar Halfdan Cock-Jensen på garden Fossmo. Det danna seg eit livsvarig vennskap og fellesskap i fagleg interesse mellom dei to. I 1909 kjøpte Cock-Jensen småbruket Mailand i Lørenskog. Han og Egeberg dreiv bruket i fellesskap, og dei arbeidde det opp til eit mønsterbruk for småbruksdrift og smånæringar. Fram til Cock-Jensens død i 1923 dreiv dei ei omfattande kursverksemd der for småbrukarar.   Les mer …

Moderne sykehusarkitektur: Det er det danske arkitektfirmaet C.F. Møller som har tegnet Ahus. Arkitekturen er preget av klare og enkle linjer. Ønsket om å skape en åpen og inviterende arkitektur, med åpne løsninger og omgivelser som kommer alle brukergrupper i møte, har vært styrende for utformingen av sykehuset.
Foto: André Clemetsen
Akershus Universitetssykehus (Ahus) ligger på Nordbyhagen i Lørenskog kommune, mellom Gamleveien og Sykehusveien/Strømsveien. Helseforetaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med overføringen av spesialhelsetjenesten fra fylkeskommunen til staten. Ahus het tidligere ’’Sentralsykehuset i Akershus’’ (SiA), og ble tatt i bruk høsten 1960. Ahus dekker lokal- og sentralsykehusfunksjoner for 340 000 mennesker fra de 13 kommunene på Romerike, i tillegg kommer kommunene Enebakk og Rømskog, samt bydelene Bydel Alna, Grorud og Stovner i Oslo.   Les mer …

Birger Kirkeby (født 2. mars 1923 i Kristiania, død 26. desember 2007) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet Romerike. Kirkebys bygdebøker for Nittedal ble i 2008 lagt ut på Internett. Kirkeby hadde navnet sitt fra Kirkeby i Maridalen, men han vokste opp på Nedre Holter i Nittedal, som foreldrene kjøpte i 1929. I 1954 kjøpte foreldrene bruket Nordli på Lysås i Lørenskog. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på universitetet i Oslo, der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.   Les mer …

Lørenskog kirke
Foto: Bernt Rostad (2009)
Lørenskog kirke er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 11501250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskogs kirkegård og gravlund.   Les mer …

Strømsveiens beliggenhet
StrømsveienStrømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.

Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.

En bil i ny og ne

Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle.   Les mer …

Beliggenheten til de fire veiene som beskrives i artikkelen

Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.

Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Lørenskog kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lørenskog kommune
ingen underkategorier
Losby
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler