Ellingsrudelva

Ellingsrudelva, som har navn etter gården Ellingsrud, er grenseelv mellom Lørenskog og Oslo fra Fri-Elvåga og nord til Stasjonskryssene ved Lørenskog stasjon, der den dreier østover og løper ut i Langvannet. Ellingsrudelva drenerer skogsområdene langs og sør for Elvåga og får dessuten tilløp fra Puttjernene (via Munkebekken) og Stovnerbekken.

Gjennom tidene har fallet i Ellingsrudelva vært utnyttet til ulike former for industri. Sagbruk er nevnt allerede på 1600-tallet, og på Rabben ved Mølleråsen bygde kjøpmannen Even Steen teglverk og kornmølle på slutten av 1800-tallet. En takst fra 1795 viser at møllebygningen var en tømmerlaftet bygning på hele fem etasjer med murfundament av gråstein. Møllebruket var antakelig i drift fram til 1824, da det brant. Teglverket, som i 1806 ble betegnet som et av landets beste, ble trolig lagt ned rundt 1890. Det er fremdeles rester og fundamenter etter sag-, tegl- og møllevirksomheten langs elva.

Forskjellige reguleringer har medført at vannføringen nå er vesentlig mindre enn før. Fram til midten av 1950-åra var Ellingsrudelva demt opp ved plassen Nuggerud under Ellingsrud. Nuggeruddammen, som det om lag 1 km lange vannet sør for demningen ble kalt, gjorde det enklere å kontrollere vanntilførselen til møller og sagbruk, og det forenklet også tømmerfløtingen.