Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen var da en del av Viken, men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i Akershus fylke. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962). Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand. Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Nordre Stalsbergs hovedbygning fra 1854. Foto: Steinar Bunæs (2008) Stalsberg ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og Søndre Stalsberg g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.   Les mer … Sagdalen skole fra 1919 fotografert ca 1922. Foto: Akershusbasen. Sagdalen skole i Lillestrøm kommune er den eldste skolen i Akershus. Den har sine røtter tilbake til Saugdalen Brugsskole som ble opprettet på Flækken i Sagdalen i 1760, og dette betyr at skolen i 2022 har vært i virksomhet i mer enn 260 år. Bruksskolen var den første fastskolen både i Skedsmo prestegjeld og Akershus amt.   Les mer … Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 Erling Wethal (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike.   Les mer … Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune. Dyrskueplassen i Lillestrøm. Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra.   Les mer … Lillestrøm i 1949 De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble bygningskommune i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Tormosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere navnedåper.   Les mer … Lillestrøm kirke i 2009. Foto: Bjoertvedt Lillestrøm kirke ble bygd i basilikastil i 1935. En lav fløy med menighetssal og noen birom binder kirkerommet sammen med et 35 meter høyt prismeformet tårn. Et lite kapell er innredet i tårnfoten. Det har glassmalerier som er laget av kunstneren Finn Krafft. De to kirkeklokkene er fra Lillestrøm bedehus som fungerte som kirke i Lillestrøm fra 1889. Klokkene har inskripsjonen L D & H som er initialene til giveren av klokkene: Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Kirken er soknekirke for Lillestrøm sokn, og var tidligere hovedkirke for Lillestrøm prestegjeld.I 1914 tilbød Lillestrøm Torvstrøfabrik kommunen gratis tomt der kirken nå ligger. Et annet gratistilbud kom fra Hans Sørensen, eieren av Vestre Sørum gård og den største eiendomsbesitteren i tettstedet. Han tilbød tomt på Nesa, i den østlige delen av nåværende Sørumsgata.   Les mer …		Se også Bibliografi: Lillestrøm kommune Arbeidsoppgaver Om historien til wikiprosjektet for Skedsmo, senere Lillestrøm kommune.   Kategorier for Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune Avisklipp fra Lillestrøm Blad ingen underkategorier Blaker Rånåsfoss kraftstasjon Urskog-Hølandsbanen Fet ingen underkategorier Kjeller Kjeller flyplass Kjellerhistorien Kjeller flyplass ingen underkategorier Kjellerhistorien ingen underkategorier Leirsund ingen underkategorier Lillestrøm Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad Skedsmo Kjeller Leirsund Lillestrøm Skedsmo historielags samlinger Skedsmokorset Skjetten Strømmen Skedsmo historielags samlinger ingen underkategorier Skedsmokorset ingen underkategorier Skjetten ingen underkategorier Strømmen Strømmen Trævarefabrik Strømmens Værksted Strømmen Trævarefabrik ingen underkategorier Strømmens Værksted ingen underkategorier Sørum Sørumsand Urskog-Hølandsbanen Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad ingen underkategorier   Andre artikler Nebbenes (Blaker) Foss (Blaker) Monsrud (Blaker) Otto Mathias Bugge Haugtun skole Mellom-Mork (Blaker) Johannes Christoffer Cornisch Fredrik Daniel Werenskiold Skanseveien (Lillestrøm) Fjukveien Andreas Kristiansen Sørli (1855–1934) Høgåsbatteriet Tuen Bruk Svartedauden i Fet - og tida etter Gan skole (Fet) Arnt Enerud. Kolonial, isenkram, glass (Fet) Peder Halvorsen (1807–1862) Theodor Peder Kinn Nerdrum holdeplass (Fet) Knut Hansen Borgen Lars Christiansen (1828–1897) Olava Ruud (1856–1937) Granaveien (Lillestrøm) Østre Nitteberg (Lillestrøm gnr. 33) Kjellerholen bru Kjeller-instituttenes regneanlegg Skogvoll (Skedsmo) Luftforsvarets Forsyningskommando NORSAR Kunnskapsbyen Lillestrøm