 Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre. Foto: Akershusbasen/Postkort. Sagelva er 2,3 kilometer lang innenfor Lillestrøm kommunes grense. Den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka. Derfra renner elva gjennom Lørenskog, der den heter Fjellhamarelva, inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom Sagdalen før den munner ut i Nitelva. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om disse emnene:
Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring 1860, ble det etter hvert opprettet annen industri i Sagdalen og i Strømmen som utviklet seg til et tettsted. Les mer …
 Skedsmo kirke i 2008. Foto: Stig Ervland Skedsmo kirke i nåværende Lillestrøm kommune ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.
Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i tidligere Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger. Les mer …
 Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune. . Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra. Les mer …
 Norsar - Institutt for teknologisystemer, UiO. Foto: Steinar Bunæs/Eget foto 2021 Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) driver forskning innen teknologiske fag i samarbeid med forskningsinstituttene på Kjeller. UNIK er et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra Universitetet i Oslo - UiO og NTNU. Det har ansvar for forskning og utvikling innenfor trådløse nett og informasjonssikkerhet (WNIS), elektronikk og fotonikk, kybernetikk og industriell matematikk, og energi og miljø. I 2017 overtok UiO hele senteret. Det nye Institutt for teknologisystemer er en del av UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
UNIK ble etablert som en stiftelse i 1987 med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne er UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Telenor R&I og Institutt for energiteknikk (IFE).
UNIK skal utnytte kompetansen i Kjellermiljøet til undervisning og veiledning av master og doktorgradsstudenter. UNIKs undervisningstilbud er et supplement til universitetenes studietilbud og ha en faglig forankring i Kjellermiljøet. De opprinnelige eiere var FFI, IFE, TF, og UiO. NTNU kom med i 1995. UNIK er anvendelsesorientert og en samarbeidspartner for Kjellerinstituttene og relevant industri. Les mer …
 Henry Nordal var tredje generasjon salmaker. Foto: Bredo Nordal. i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum. Les mer …
 Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947. Foto: Nils Sundstu. Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leira, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.
Les mer … | 
