Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen var da en del av Viken, men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i Akershus fylke. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962). Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand. Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Strømmensagas vestvegg. Foto: Steinar Bunæs (2010) Strømmensaga er bygd for å tjene som et minne og levende museum om en fantastiske epoke: få steder i landet har det foregått saging i et slikt omfang på et begrenset område som ved Sagelva i Strømmen. Over en strekning på en drøy kilometer fantes hele 30 sager i samtidig drift – i tillegg ga elva kraft til fem møller. Vi regner at sagperioden varte fra 1520 til 1860, selv om Skjærvasaga ved elveoset holdt på helt til 1927. Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker Alf Stefferud fremkastet ideen rundt 1990. Også i Skedsmo kommune begynte man etter hvert å snakke om planer for Sagelva, men først i 2002 ble planen for Sagelva Miljø- og Historiepark vedtatt. Samme år ble Sagelvas Venner ble stiftet.   Les mer … Trevarelokalet Strømmen 1933 Trevarelokalet Trevar’n ble oppført i 1895 som et velferdsbygg for arbeiderne ved den da 11 år gamle Strømmen Trævarefabrik, kalt Arbeiderlokalet. Allerede fra starten ble det brukt som spiselokale innenfor arbeidstiden og fest- og forsamlingslokale utenom arbeidstiden. Samtidig ble det benyttet som demonstrasjonshus for fabrikkens kunder. Fra 1921 til 1931 hadde Strømmen Sparebank sitt første ekspedisjonslokale her.   Les mer … Shellstasjonen på Skedsmokorset. Foto: Gunnar Haakensen (ca 1960) Den gamle Shellstasjonen på Skedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 satte smeden Hans Haakensen opp bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Blaker og Sørum Historielag er et historielag i Lillestrøm kommune på Romerike. Det ble stiftet i 1970, da Blaker Historielag og Sørum Historielag ble slått sammen. Blaker ble i 1962 innlemmet i Sørum kommune. I 2020 ble Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune. I 2021 ble Sørumrosa lagets nye logo. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Romerike Historielag. Medlemsbladet Sørum-Speilet kommer ut fire ganger i året. I tillegg mottar medlemmene Skytilen fire ganger årlig.   Les mer … Leirsund mølle og sag. Foto: Hans Martin Faller (ca. 1970) Leirsund mølle og sag i Skedsmo ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på Leirsund hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt korner sitt. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra gårdene Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet. Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.   Les mer …		Se også Bibliografi: Lillestrøm kommune Arbeidsoppgaver Om historien til wikiprosjektet for Skedsmo, senere Lillestrøm kommune.   Kategorier for Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune Avisklipp fra Lillestrøm Blad ingen underkategorier Blaker Rånåsfoss kraftstasjon Urskog-Hølandsbanen Fet ingen underkategorier Kjeller Kjeller flyplass Kjellerhistorien Kjeller flyplass ingen underkategorier Kjellerhistorien ingen underkategorier Leirsund ingen underkategorier Lillestrøm Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad Skedsmo Kjeller Leirsund Lillestrøm Skedsmo historielags samlinger Skedsmokorset Skjetten Strømmen Skedsmo historielags samlinger ingen underkategorier Skedsmokorset ingen underkategorier Skjetten ingen underkategorier Strømmen Strømmen Trævarefabrik Strømmens Værksted Strømmen Trævarefabrik ingen underkategorier Strømmens Værksted ingen underkategorier Sørum Sørumsand Urskog-Hølandsbanen Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad ingen underkategorier   Andre artikler Christian Birch-Reichenwald Krokstad (Blaker) Nordre Fossum (Blaker) Urskog-Hølandsbanen Hans Larsen (børsemaker) Øststun Store Kvevli Ole Christiansen Berger Fjuk skole Hans Willum Wolgast Amund Andersen Haugseth Solstad (gnr 118/38 i Sørum) Karelius Arnesen Varpet (vei i Lillestrøm) Anna Sofsrud Karl Ødegård Wikiprosjekt for tidligere Fet kommune Varåbruket (Fet) Marcussens Gartneri (Fet) Svingen holdeplass (Fet) Fetveien (Lillestrøm) Lars Christiansen (1828–1897) Inge Thune Sørumterrassen (Lillestrøm) Riisstubben (Lillestrøm) Riistoppen Trondheimsveien (Nittedal og Lillestrøm) Mosesvingen Oslo Kristne Senter Brauterstubben Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)