Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen var da en del av Viken, men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i Akershus fylke. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962). Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand. Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Vestby Skifabrikk 1905. Jørgen Johnsen Westbye (1854-1936) drev jordveien på Vestby Nedre, og i tillegg startet han Vestby skifabrikk. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen Taarnet. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på Vestby Øvre, Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på Strømmens Værksted, men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av Norges første bil. Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.   Les mer … Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925. Foto: Akershusbasen. Skedsmo Skytterlag ble stiftet så tidlig som 12. mai 1861, og het da Skedsmo forenede Skydeforeninger. Grunnleggerne var fogd Johannes Ditlef Fürst og kaptein Johan Sissener. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, Trond Ryen og Jens Munthe (f. 1830). Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.   Les mer … Gisledal mølle med Øvre mølledam og innløpskanal 1950. Foto: Alf Røed Gisledal mølle lå i Gisledal (nå Sagdalen) på Strømmen i Lillestrøm kommune. Mølla ble oppført i tegl i 1907 etter at de eldre møllebygningene hadde brent ned. Gisledal mølle har også hatt andre betegnelser: Kvernbruket, Øvre Gislebakken, Øvre mølle og Stalsberg mølle er navn som er funnet. Mølla lå opprinnelig under Stalsberg, men ble kjøpt av ingeniør Knut H. Ryen en gang i mellomkrigsårene. Mølla var i ordinær drift fram til rundt 1950, etter denne tid ble det produsert puffet ris og diverse annet fram til midten av 1960-tallet. Mølla ble deretter stående ubrukt en tid, og forfallet satte inn. I 1972 ble bygningen okkupert som ungdomshus. Den brant samme år etter at den med stor sannsynlighet ble påtent. Omtrent samtidig måtte bygningen vike for en nødvendig utvidelse av Strømsveien. Ungdomsokkupasjonen flyttet deretter til den nærliggende Nedre mølle, som også brant etter en tid. Etter dette besluttet Skedsmo kommune at begge de gamle møllebygningene og de øvrige industribygningene i Sagdalen skulle saneres, dette skjedde mellom 1970 og 1975. Så vidt en kjenner til ble ikke noe av inventaret tatt vare på.   Les mer … Blaker skanse, artilleribygningen og krutthuset. Foto: Chris Nyborg (2014) Blaker er ei bygd i Lillestrøm kommune. Den omfatter de delene av kommunen som ligger sør for Glomma og øst for ei linje som strekker seg i sørlig fra det østlige Sørumsand og vest for Varsjøen. En person fra Blaker kalles blakværing.Geografisk svarer Blaker til Blaker sokn og den tidligere Blaker kommune, som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med Aurskog, Blaker sokn var annekssokn under Aurskog prestegjeld, og var del av Aurskog kommune fram til 1919. Blaker sokn ble overført fra Aurskog til Sørum prestegjeld i 1977. Fra 1962 til 2020 var Blaker del av Sørum kommune. Ved sammenslåinga i 2020 ble Rånåsfoss nord i Blaker overført til Nes kommune.Blaker har tre tettsteder: Blaker, Rånåsfoss og Hogsetfeltet. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på Sørumsand i det gamle Blaker.   Les mer … Huseby er en navnegard i Blaker i Lillestrøm kommune. Navnegarden omfatter matrikkelgardene Vesle Huseby (gnr. 119) og Store Huseby (gnr. 120). Navnegarden ligger omkranset av Nebbenes og Skukstad i sør, Toreid i øst, Svarstad og Foss i nord, og Fossum i vest. Den gamle dialektuttalen er Husby (med tonem 2), men nå er uttalen Huseby vanlig. Tegning av bronsesmykke fra yngre jernalder, funnet på Huseby. Ifølge Eyvind Lillevold har det vært to Huseby-garder i Blaker så langt tilbake man kan følge dem i historia. Han mente at garden kan ha vært sjølve sentrumsgarden i Blaker, og pekte på følgende faktorer: den sentrale beliggenheta, gravfunn fra eldre og yngre jernalder, gravhauger og gravfelt.   Les mer … Postombæring med hest. Foto: Postmuseet. Posthistorien i Skedsmo går tilbake til 1600-tallet. Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge 17. januar 1647. Etter at det ble opprettet fast postforbindelse mellom København og Christiania, ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra Christiania til Trondheim. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er oldtidsveien over Romerike betegnet som postvei. For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.   Les mer …		Se også Bibliografi: Lillestrøm kommune Arbeidsoppgaver Om historien til wikiprosjektet for Skedsmo, senere Lillestrøm kommune.   Kategorier for Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune Avisklipp fra Lillestrøm Blad ingen underkategorier Blaker Rånåsfoss kraftstasjon Urskog-Hølandsbanen Fet ingen underkategorier Kjeller Kjeller flyplass Kjellerhistorien Kjeller flyplass ingen underkategorier Kjellerhistorien ingen underkategorier Leirsund ingen underkategorier Lillestrøm Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad Skedsmo Kjeller Leirsund Lillestrøm Skedsmo historielags samlinger Skedsmokorset Skjetten Strømmen Skedsmo historielags samlinger ingen underkategorier Skedsmokorset ingen underkategorier Skjetten ingen underkategorier Strømmen Strømmen Trævarefabrik Strømmens Værksted Strømmen Trævarefabrik ingen underkategorier Strømmens Værksted ingen underkategorier Sørum Sørumsand Urskog-Hølandsbanen Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad ingen underkategorier   Andre artikler Carl Johan Michelet Ånnerud (Blaker) Sandnes (Blaker) Nordre Fossum (Blaker) Anton Torgersen Karterud Hans Gudmundsen Svarstad Johan Lorentz Brochmann Jofred Stortrøen Mork skole Karl Andreas Pettersen (f. 1866) Bernt Marius Berg Fetsund Lenser Wikiprosjekt for tidligere Fet kommune Niels Madsen. Landhandel (Fet) Nerdrumbruket (Fet) Fet-kvinner i lokalhistorien Solveig Johansen Åkrene skole (Fet) Gansbrukets bruksskole (Fet) Forsamlingshus i Fet Tuen holdeplass (Fet) Svingen holdeplass (Fet) Gansbruket Fetveien (Lillestrøm) Akershus/Romerikes Blad Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral Riisalleen (Lillestrøm) Østre Nitteberg (Lillestrøm gnr. 33) Kasernene i Sørumsbakken ved Kjeller Kjeller flyplass fram til 1939