Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen var da en del av Viken, men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i Akershus fylke. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Alf Ihlen fotografert før 1952
Foto: Ukjent, fra Fastning 1952: 50 år Strømmen stål, 1902-1952.
Alf Ihlen (født 30. juni 1900 i Skedsmo, død 6. april 2006 i Oslo) var ingeniør og industrileder. Han og broren Joakim leda familiebedriften Strømmens Værksted i nærmere 50 år. Alf Ihlen (egentlig Alfred Nilssøn Ihlen) hadde ei rekke styreverv, blant annet som mangeårig styreformann i DnC, og han var med på å organisere atomforskningen i Norge. Han tok initiativet til uranmilen på Kjeller. Ihlen var kommandør av St. Olavs Orden.   Les mer …

Blaker stasjon åpnet i 1862, bygningen revet i 1976.
Foto: Ole Tobias Olsen.
Blaker er et tettsted i Blaker i Lillestrøm kommune, med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at Blaker stasjon ble anlagt på Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862. Her ligger blant annet Blaker kirke og Blaker skanse. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra matrikkelgardene Nordre Foss og Svarstad (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra Vesle Huseby, blant annet Haugtun skole.   Les mer …

Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921.
Foto: Privat, 1960
Erling Wethal (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisportenStrømmen og Romerike.   Les mer …

Frieda Dalen taler til FNs første generalforsamling i London 29. januar 1946.
Foto: Ukjent / FNs fototjeneste
Frieda Dalen, f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg. Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen.   Les mer …

Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.
Foto: Bigum 1973.
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk ble offisielt åpnet for drift 1. januar 1912. Fra 1909 hadde Lillestrøm Cellulosefabrikk AS kjøpt elektrisk kraft fra A/S Glommen Træsliberi. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til Lillestrøm kommune i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos kjøpmann Foseid og i noen gatelys i Storgata.   Les mer …

Postombæring med hest.
Foto: Postmuseet.

Posthistorien i Skedsmo går tilbake til 1600-tallet. Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge 17. januar 1647. Etter at det ble opprettet fast postforbindelse mellom København og Christiania, ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra Christiania til Trondheim. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er oldtidsveien over Romerike betegnet som postvei.

For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Lillestrøm kommune
 
Andre artikler