Forside:Sørum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum

Om Sørum
0226 Sorum komm.png
Sørum kommune er en tidligere kommune på Romerike i Akershus. Kommunen hadde navn etter den gamle setegården Sørum (Suðrheim), som betyr «sør-heim». Det var en jordbrukskommune, men har også et betydelig innslag av industri. En svært høy andel av befolkningen hadde arbeid utenfor kommunen. Den 1. januar 2020 ble Sørum del av nye Lillestrøm kommune.De nåværende grensene stammer fra 1962, da Blaker kommune ble innlemmet. Administrasjonssenteret er Sørumsand, som er kommunens største tettsted. Kommunen grenser mot Ullensaker i nord, Nes og Aurskog-Høland i øst, Fet i sør samt Skedsmo og Gjerdrum i vest.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Flyfoto av Sørumsand
Foto: Karl Harstad
(ca. 1950)
Sørumsand er et tettsted i Lillestrøm kommune, på øst- og sørsida av Glomma. Det vokste opp som stasjonsby rundt stoppestedet SørumsandenKongsvingerbanen, anlagt 1892. Sørumsand var administrasjonssenter i Sørum kommune fram til 1. januar 2020, da kommunen gikk inn i Lillestrøm. Stedet er et handelssenter med en del industri, blant annet turbinproduksjon. I Glomma ligger Bingsfoss kraftstasjon. Bingsfoss ungdomsskole og Sørumsand videregående skole ligger i tettstedet. Per 2017 hadde Sørumsand 4910 innbyggere.   Les mer …

Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til SørumsandKongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer …

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift.

Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer …

Blaker og Sørum Historielag er et historielag i Lillestrøm kommuneRomerike. Det ble stiftet i 1970, da Blaker Historielag og Sørum Historielag ble slått sammen. Dette var et resultat av at Blaker i 1962 ble innlemmet i Sørum kommune. I 2020 ble Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Romerike Historielag. Medlemsbladet Sørum-Speilet kommer ut seks ganger i året. I tillegg mottar medlemmene Skytilen fire ganger årlig.   Les mer …

Aashild Domaas ca. 1935
Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 24.9.1930.

Aashild Domaas (født 24. april 1883 i Sørum, død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for Frisinnede Venstre. Asker og Bærum Kvinneråd ble stifta med Marie Michelet som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, Bærum Kvinneråd. Hun engasjerte seg også i Oslo Hjemmenes Vel, særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i Hjemmenes Vel nasjonalt.

Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal husmorskole. Da det ikke gikk, satte de selv i gang Bærum kvinneråds husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor».   Les mer …

Kirken og prestegården på Norderhov, der Anna Colbjørnsdatter og mannen bodde.
Foto: Nasjonalbiblioteket.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på NorderhovRingerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general B.H. von Lützow i ryggen ved Gjellebekk i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst J.W. Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Sørum/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sørum
 
Andre artikler