Forside:Sørum

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Sørum Sørum kommune er en tidligere kommune på Romerike i Akershus. Kommunen hadde navn etter den gamle setegården Sørum (Suðrheim), som betyr «sør-heim». Det var en jordbrukskommune, men har også et betydelig innslag av industri. En svært høy andel av befolkningen hadde arbeid utenfor kommunen. Den 1. januar 2020 ble Sørum del av nye Lillestrøm kommune.De nåværende grensene stammer fra 1962, da Blaker kommune ble innlemmet. Administrasjonssenteret er Sørumsand, som er kommunens største tettsted. Kommunen grenser mot Ullensaker i nord, Nes og Aurskog-Høland i øst, Fet i sør samt Skedsmo og Gjerdrum i vest.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Blaker stasjon åpnet i 1862, bygningen revet i 1976. Foto: Ole Tobias Olsen. Blaker er et tettsted i Blaker i Lillestrøm kommune, med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at Blaker stasjon ble anlagt på Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862. Her ligger blant annet Blaker kirke og Blaker skanse. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra matrikkelgardene Nordre Foss og Svarstad (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra Vesle Huseby, blant annet Haugtun skole.   Les mer … Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965. Foto: Ukjent. Sørum biblioteks historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift. Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer … Blaker og Sørum Historielag er et historielag i Lillestrøm kommune på Romerike. Det ble stiftet i 1970, da Blaker Historielag og Sørum Historielag ble slått sammen. Dette var et resultat av at Blaker i 1962 ble innlemmet i Sørum kommune. I 2020 ble Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Romerike Historielag. Medlemsbladet Sørum-Speilet kommer ut seks ganger i året. I tillegg mottar medlemmene Skytilen fire ganger årlig.   Les mer … Anders Olai Haneborg Foto: Haneborg-familiens stamtavle (1914) Anders Olai Haneborg (født 5. juli 1836, død 1920) var jordeier, brukseier og konsul for Venezuela. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på Romerike, blant annet opprettet han Haneborg Dampsag & Høvleri i 1868 i det da unge tettstedet Lillestrøm, han eide fallrettigheter i Bingsfossen og Rånåsfossen, og han var sentral i finansieringen av Urskog-Hølandsbanen. Han har fått Konsul Haneborgs vei i Lillestrøm oppkalt etter seg.   Les mer …		Se også Bibliografi: Sørum Arbeidsoppgaver   Kategorier for Sørum Sørum Sørumsand ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Hovedbanen Jonas Danielsen Ramus Gustav Adolf Emil Hartmann Fredrik Grüner Mandall Anthon Larsen (1859–1923) Colbjørn Torstensen Arneberg (1628–1720) Skedsmo og Sørum Birøkterlag Michael Werner Urskog-Hølandsbanen Sørumsand Meieri Nyborg (Lillestrøm gnr. 299/3) Gater og veger på Sørumsand Sørum bibliotek Sudrheimgodset Einar Hovind Stein Dagfinrud Eidsveien (Nes og Lillestrøm) Forum for kulturminnevern Lillestrøm Skriverveien (Lillestrøm) Rånåsfoss familiebad Haldenveien (Lillestrøm) Skanseveien (Lillestrøm) Bingenveien (Lillestrøm) Hellinga (Lillestrøm) Valsringen (vei i Lillestrøm) Gamle Rovenvei Tertittvegen Skulerud stasjon Eigil Prydz Bjørkelangen stasjon