Bingen Lenser

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.
Foto: Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.
Bingen lensers 10-karsrekke.
Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening (ukjent).

Bingen Lenser er et lensesystem i Sørum i Lillestrøm kommune. Det ligger nedenfor Bingsfoss ute i Glomma, den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til fløting siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.

Historikk

Det er en del bevis for at det har vært aktivitet langs Glomma i flere årtusener, blant annet Sørumbåten og helleristninger som har blitt funnet i nærheten av Bingsfoss. Ved Bingen lenser ble tømmeret sortert og buntet. Tømmeret ble oppbevart i tømmerdepot for å unngå at alt tømmeret skulle strømme nedover elva ukontrollert. Når de kom til hogstplassene skulle kjøpernes merker bli hogd inn i tømmeret for å forhindre at det endte opp på feil «adresse» eller feil sagbruk.

Generelt fra langt tilbake kjøpte kjøpmenn fra Christiania mye av trelasten fra lensene. De gikk da igjennom en prosess ved å bli buntet sammen til større «sopper» av tømmer for å bli slept ned til Øyeren hvor de da gikk igjennom sagbrukene på Skedsmo, Enebakk og Strømmen. Når vinteren kom ble det transportert med hest og slede til Christiania for å kunne bli brukt på skipsrederier. Allerede på 1600-tallet var det nederlandske delegasjoner i Norge for å lete etter tømmer som egnet seg godt til å bli master for skip. Etter at store deler av London brant i 1666 ble det også brukt store mengder med norsk tømmer til å gjenoppbygge byen.[1]

Da Kongsvingerbanen ble etablert i 1862 gjorde jernbanebrua over Glomma at sorteringa ved Bingen måtte flyttes nedenfor brua. Brua var nemlig for lav til at båter kunne komme seg fram med buntet tømmer, og dermed var det slutt på flere hundre års sorteringssystem på Bingen lenser. Dette gjorde at Fetsund Lenser ble etablert, og at Bingen lenser måtte bytte arbeidsoppgave til å bare stoppe og samle tømmeret for å deretter løsfløte det ned til Fetsund lenser for sortering og bunting.

Etter at tømmersorteringa ble lagt til Fetsund lenser, ble det laget et nytt og omfattende system av lensekar fulle av stein på Bingen, mer spesifikt 150-300 kubikkmeter med spengstein. Rierkaret var konstruert med en solid rier og plog mot strømmen som kunne stå imot trykket fra tømmeret og pløye det til side. Rieren selv besto av to parallelle og kraftige furustokker som var forsterket med doble jernbaneskinner og lå diagonalt på plogen og karkista mot strømmen. Når tømmeret kom tett med strømmen, kom de på rieren og presset karet ned i elvebunnen. Plogen skulle pløye tømmeret og fordele trykket på karet. Denne kartypen var mer stødig enn de tidligere og ble oppfunnet av bestyreren på den tiden, Johs. Johannesen, og tatt i bruk på starten av 1900-tallet. Rierkarene erstattet de tidligere mindre firkantkarene, som ofte ikke klarte presset like godt og hadde lett for å velte.

Dagens kulturminne

I dag er det 51 gjenværende og synlige lensekar som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.

Bingen Lenseminneforening ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. [2]

Fotnoter

  1. Vestheim, 1998.
  2. bingenlenser.no Hentet 11. juli 2025

Litteratur

  • Berg, Thomas Støvind (2012): Fetsund lenser : stemmer fra elva : fløtingas historie i Fet. Utg. Fetsund lenser, Avdeling i Akershusmuseet. Fetsund. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Leikhammer, Berit (2023): «Kulturminne på mektig elv», side 26-29 i Fortidsvern, nr. 3 2023. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Vestheim, Øivind (1998): Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøvassdraget. Utg. Norsk skogbruksmuseum. Elverum. Digital versjonNettbiblioteket.

Koordinater: 59.98116° N 11.20856° Ø