Marie Michelet (1866–1951)
Marie Elisabeth Michelet født Storjohann (født 10. mars 1866 i Bergen, død 3. april 1951 i Oslo) var forfatter, lærer og aktivist innen kvinne- og sedelighetssaken. Hun var blant annet grunnlegger av Hjemmenes Vels Landsforbund, senere Norges Husmorforbund.
Hun var datter av prest Johan Cordt Harmens Storjohann (1832–1914) og Nanna Storjohann f. Holmboe (1838–1898). Hun var datterdatter av Hans Holmboe og kusine av Marie Joys.
I folketellinga 1885 finner vi henne sammen med foreldrene på adressa Olaf Ryes plass 2 i Kristiania. Faren var da prest ved Kristiania tukthus.[1]
Den 28. september 1888 ble hun gift med cand.theol. og senere professor i teologi Simon Themstrup Michelet (1863–1942). De fikk fire barn; tre døtre som vokste opp og en sønn som døde som liten.
Hennes far var sjømannsprest i London da hun ble født, og hun tilbrakte sine første år der. Hun gikk så på skole i Storbritannia og Tyskland, og hadde senere flere opphold i begge disse land og i USA. Dette førte med seg gode språkkunnskaper og mange kontakter og impulser som hun tok med seg til Norge. Mora engasjerte seg i sedelighetssaken, men hun måtte gjøre dette med stor forsiktighet. Pastor Storjohann var nemlig ikke vennlig innstilt overfor kvinnesaken. Skiftet for kvinners stilling som kom omkring 1900 blir tydelig i denne familien, for Marie Michelet kunne kalle seg kvinnesakskvinne og hun fikk støtte fra sin mann i det offentlige arbeidet.
Marie Michelet skrev flere barnebøker til sine døtre. Den første, Puk, kom i 1901 og er den mest kjente. Hun begynte så å gi ut oppbyggelige bøker om familien og morsrollen, og hun skrev artikler i tidsskrifter.
Fra 1905 til 1910 arbeida hun som lærer ved middelskolen i Sandvika i Bærum.
I likhet med mora var hun opptatt av sedelighetssaken, der hun kunne kombinere sin kristne tro med engasjementet for kvinners rettigheter. Fra 1902 til 1920 var hun viseformann i sentralstyret for De norske sedelighetsforeninger. Hun grunnla Asker og Bærums kvinneråd i 1906, og satt som leder der til 1921. Innafor Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) danna hun Missionsarbeidernes Ring som en paraply for misjonskvinneforeningene. I 1907 ble hun valgt inn i styret i NKN, men hun fikk aldri skikkelig gjennomslag for sin kristne sedelighetslinje der. I 1910 trakk hun seg, noe som i stor grad kan knyttes til at hun følte at hun tapte for Gina Krogs frigjøringslinje. I 1911 begynte hun å organisere prestekoner.
I 1915 var hun initiativtaker til grunnleggelsen av Hjemmenes Vels Landsforbund, som fra 1933 het Norges Husmorforbund. Hun var formann helt fram til 1934, og satte sterkt preg på organisasjonen. Her fikk hun gjennomslag for sin kombinasjon av sedelighetssak og kvinnepolitikk. Hun hadde også et internasjonalt engasjement, blant annet som formann i Nordens Husmorforbund 1920–1924 og 1933–1937 – i 1937 ble hun ærespresident der – og i Det internasjonale kvinneråd.
Michelet mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1919 ble ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946.
Hun er gravlagt sammen med sin mann, sine foreldre, ei søster og to av sine barn på Vår Frelsers gravlund. Gravminne er prydet av et portrettrelieff av henne og mannen i bronse.
Marie Michelets vei i Bærum og Marie Michelets veg i Trondheim er oppkalt etter henne.
Galleri
Informasjonshefte om moderne vask skrevet av Marie Michelet, utgitt av A/S Lilleborg Fabriker. Trykt i Kristiania 1924.
Da Marie Michelet skulle tale i Narvik, fikk hun god forhåndsomtale i Ofotens Tidende 9. juli 1912.
Referanser
- ↑ Marie Elisabeth Storjohann i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur/kilder
- Mellemsether, Hanna: Marie Michelet i Norsk biografisk leksikon.
- Grav på Vår Frelsers gravlund på begravdeioslo.no, Gravferdsetaten i Oslo.