Forside:Enebakk kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Enebakk kommune
0229 Enebakk komm.png
Enebakk kommune ligger i Akershus fylke og grenser til Oslo kommune, Rælingen kommune, Lørenskog kommune, Ski kommune og Fet kommune i Akershus, Hobøl kommune, Spydeberg kommune og Trøgstad kommune i Østfold. Kommunens administrative senter ligger i Kirkebygda.

Bygda har navn etter prestegarden, som i gammalnorsk tid het Ignarbakki. Elva Preståa gikk sannsynligvis under navnet Ign på denne tida, så betydningen er altså «bakken ved elva Ign». Disse historiske navna er tatt opp igjen i nyere tid, som nemning på bygdas forsamlingslokale (Ignarbakke) og Enebakk historielags tidsskrift (Ign).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kirkebygda i Enebakk i 1961. Ignarbakke er huset med rødt, valma tak, litt til venstre i bildet. Bak er Enebakk skole og kirke.

Ignarbakke var et forsamlingshus i Kirkebygda, Enebakk kommune. Huset, som ble bygd i 1929, ble lenge drevet av Enebakk ungdomslag. Navnet Ignarbakke er den opprinnelige forma av bygdenavnet Enebakk.

Leikarringen Ignar overtok bygget i 1976, og etter mye dugnadsarbeid ble det gjeninnvia i 1981. I tillegg til leikarringens aktiviteter ble Ignarbakke mye utleid til brylluper og ulike sammenkomster. På Ignarbakke hadde Rotary og Lions club møtelokaler, og flere andre organisasjoner brukte huset. En av disse foreningene, Kirkebygden Vel, kosta nytt inventar i bygningen.

Natt til 7. november 2013 brant forsamlingslokalet ned til grunnen. Da brannvesenet kom til stedet, var bygget overtent, og det kunne ikke reddes.   Les mer …

Enebakkmadonnaen er utstilt på Historisk museum i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Enebakkmadonnaen er en statue av Jomfru Maria fra Enebakk kirke. Den er datert til ca. 12301250. Statuen er i eik, og var opprinnelig bemalt. Bare litt rødfarge på kappa er bevart. Høyre arm mangler, og kappa er noe skada. Statuen regnes som et hovedverk i østnorsk unggotikk. Madonnaen er utstilt i Middelaldersalen på Historisk museum i Oslo. Statuen forestiller Jomfru Maria som sitter på en tronstol med Jesusbarnet på fanget. Hun har en lav liljekrone på hodet, og det antas, basert på lignende statuer, at hun holdt et liljescepter i høyre hånd. Lilja er et vanlig symbol på renhet og uskyld, og derfor også et symbol for Maria. Draktas utforming er inpirert av engelsk 1200-talls skulptur.   Les mer …

Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.
Østmarka brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog. Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.   Les mer …

Industrivirksomheten i Flatebydalen er en av løypemulighetene som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Enebakk kommune i Akershus. Løypen i Enebakk følger Damsåa fra rv 120 ned til Øyeren langs husmannsplasser, kvernhus og arbeiderboliger. Blant annet passeres Modelldammen som ble anlagt rundt 1650 i forbindelse med sagverk og møller i Flatebydalen, Vesle-Auen som var prestebolsgods fra 1316 frem til det ble bispegods i 1396 og Fladeby cellulosefabrikk, som opprinnelig var et tresliperi.   Les mer …

 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Enebakk kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Enebakk kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler