Industri og kulturminner ved Tangenelva og Bjerke Bruk


Industri og kulturminner ved Tangenelva og Bjerke Bruk er en av løypemulighetene som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Enebakk kommune i Akershus.

Løypen langs Tangenelva går fra Vestbygodset i Ytre Enebakk langs vassdraget mellom Våg og Mjær der det lå flere sager på 1700-tallet, via turstien fra Vestby bru til Tangen bru med mulighet for avstikkere til Frørenseriet, Mari kirke og gamleskolen på Bjerkely. Etter dette kan man følge Bjerkevassdraget videre til Bjerke bruk og Bråtendammen. Videre til husmannsplassene og hytten i Gjevelsrud skog der Max Manus i perioder holdt til under den annen verdenskrig.

Stoppesteder underveis

Vestbygodset

Vestby gård i Enebakk

Frørenseriet i Enebakk

Frørenseriet i Enebakk

Ytre Enebakk mølle

Ytre Enebakk mølle

Nedre Foss (husmannsplass)

 
Paul Thrane kjøpte Storgata 3 i 1786, og i hans tid ble dette et sentrum for byens musikkliv. Hans sønn, komponisten Waldemar Thrane, trådte sine barnesko her. Thranes hus er bevart, men det er satt en ny fasade foran og det er noe ombygd.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Paul Olsen Thrane (født 5. desember 1751 i Enebakk, død 15. februar 1830 i Fredrikstad) var handels- og embetsmann og en sentral person i Christianias kulturliv.

Bakgrunn

Han var sønn av sersjant og senere gårdbruker Ole Johannesen Næs (f. 1720) og Elisabeth Sophie Olsdatter Thrane (1722–1800), og vokste opp på husmannsplassen Nedre Foss i Enebakk.

I 1778 ble han gift med Kirstine Marie Dørcher (1758–1795), datter av kjøpmann David Dørcker og Dorothea von Bessen

Paul Thrane ble den 25. august 1795 gift for andre gang med Judithe Abigael Clausen (1775–1833), datter av kjøpmann Paul Clausen og Anne Marie Sand.

Han hadde hele tjue barn, hvorav hele seksten vokste opp. Mest kjent er Waldemar Thrane som ble komponist og David Thrane som ble riksbanksdirektør og var far til Marcus Thrane.

Gravhauger på Foss

Gravhauger på Foss i Enebakk

Sagstua

Sagstua (Enebakk)

Aksel Bråtens Hjulmakerverksted

Aksel Bråtens Hjulmakerverksted

Vestby sag

Vestby sag

Badstua i Ytre Enebakk

Badstua i Ytre Enebakk

Mari kirke

 
Mari kirke i Ytre Enebakk.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Mari kirke i Ytre Enebakk, Enebakk kommune, sto ferdig 25. januar 1762 på en høyde mellom Vestby gård og innsjøen Mjær. Den er en laftet langkirke med 170 plasser, og har samme utvendige fasong som flere middelalderkirker på den sørøstre delen av Østlandet. I tillegg til en del gammelt interiør må spesielt nevnes billedhugger Ragnhild Butenschøns relieff Marias bebudelse.

Det var Maren Kamph (1680–1754), enke etter Peder Nielsen Hess (1660–1730) i Fredrikstad, som i 1753 testamenterte 3 000 riksdaler til oppførelse og vedlikehold av en annekskirke «med det navn Mariæ Kirke». Hun var på dette tidspunktet eier av Vestby, og lot skille ut tomten «Tangehaugen» slik at kirken kunne bygges der. Foruten selve bygningen ble det også plass til en kirkegård.

Kirken var i privat eie helt til Enebakk kommune overtok den i 1880, og er den dag i dag den ene av to sognekirker i kommunen, ettersom planene om en kirke på Flateby ennå ikke er blitt realisert.

Et gammelt vers

Mari kjærke
tett ved Bjerke
smurt med tjære
til Guds ære
på Madam Hansens bekostning

Ennå finnes folk i Enebakk som kjenner disse verselinjene, som har sin rot i Maren Kamphs testamente. Av summen på 3 000 daler bestemte hun at rentene av 500 daler skulle brukes til kirkens vedlikehold. I 1764 ble disse 500 riksdaler overført til Enebakk hovedkirkes eier Clemmet Hansen på Torshov, mot at han og fremtidige eiere av hovedkirken skulle holde Mari kirke ved like. Det ble dermed familien Hansen som skulle bekoste kirken tjæret.

Kilder


Koordinater: 59.7213015° N 11.050122° Ø

Bjerkely skole

Bjerkely skole (Enebakk)

Tangen bru

Tangen bru

Sverre Smeds hus

Sverre Smeds hus


  Hele eller deler av Industri og kulturminner ved Tangenelva og Bjerke Bruk er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.