Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.
Fet folkebibliotek var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av Glomma, like før brua. Ved sammenslåing av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av Lillestrømbibliotekene. Fet ungdomslag opprettet biblioteket i 1909. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra Fet og Rælingen Sparebank og Fet Spareforening, besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann, Kristian Faller, ble valgt inn i folkeboksamlingens styre. Les mer …
Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger. (1924)
Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere i en internasjonal målstokk, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. Les mer …
Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.
Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog. Les mer …
Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1892. Navnet på skolen de første årene var Lillestrømmens Middelskole Foto: MiA.
Lillestrøm middelskole ble opprettet i 1884 av cand. theol. Sverre F. Johnsen og cand. philos. Jens Skogvold med navnet Lillestrømmens Middelskole. Skolen var privat, og den var eid og ble drevet av Johnsen og Skogvold. Det var økonomisk vanskelig å drive privatskole i Lillestrøm, og derfor hadde den flere eiere fram til 1922 da den ble kommunal. En lov i 1938 avløste den gamle middelskolen med realskole, og det siste kullet på middelskolen i Lillestrøm gikk ut i 1941. Fra da av ble skolen en fullstendig videregående skole med realskole og gymnas. Les mer …
Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet. Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling
Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet ( Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre. Les mer …
Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.
Kråkstad kommunale kino i Follo starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i Kråkstad samfunnshus var slik sett en del av en landsomfattende trend. I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger. Les mer …
Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930. Foto: Akershusbasen.
Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at den skulle være kommunal.
Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat.
Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus. Les mer …
Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra. Foto: Akershus Arbeiderblad/Akershusbasen. Aviser i Skedsmo er en oversiktsartikkel om det livlige avismarkedet i Lillestrøm og omegn. Av oversikten nedenfor går det fram at mange av avisene hadde kort levetid. Dette var ofte aviser som oppsto av enkeltpersoners særinteresser og politiske engasjement. Fra midten av 1800-tallet begynte en stor innflytting fra hele landet til de nye industristedene Strømmen og Lillestrøm. Her oppsto det radikale miljøer, og partiene Høyre og Venstre kjempet om arbeidernes stemmer etter utvidelsen av stemmeretten i 1884, men særlig etter at den allmenne stemmeretten for menn var innført i 1898. Særlig var sagbrukseierne ivrige etter å få arbeiderne til å stemme konservativt. Derfor spredte de både lokale og regionale høyreaviser blant sagbruksarbeiderne. Les mer …
|