Drengsrud (gård i Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Drengsrud
Drengsrud gård i Asker 2016.jpg
Hovedbygningen på Drengsrud.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Først nevnt: 1350
Kommune: Asker kommune
Fylke: Akershus
Gnr.: 7
Gateadresse: Johan Drengsruds vei 52
Drengsrud og Nedre Drengsrudvann. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.

En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet.


Gårdsnavnet

Navnet kommer ifølge Norske Gaardnavne av mannsnavnet Dreng, som i seinmiddelalderen «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i Telemarken og Sætersdalen». Gårdsnavnet Drengsrud finnes også i Vestre Toten.

Halvard Torgersen forteller i sin bok Asker, bidrag til bygdas gårdshistorie at Dreng eller Drengsrudkjempa var en usedvanlig sterk mann som håndterte klippeblokker som småstein.

Eldre historie

Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Bø i Røyken kjøpte Drengsrud i 1809. Han eide også Heggedal i Asker.

Drengsrud hadde de tre husmannsplassene Drengsrudhagen (første gang registrert 1733), Drengsrudbråten (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).

Nyere historie

Sønnesønnen Johan Hansen Drengsrud arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til Kristian og Petra Fougner i 1901. Petra var datter av godseier Wiel i Fredrikshald og arvet en betydelig sum da faren døde i 1900. Petra Fougner ble enke i 1902, men drev gården videre sammen med forpakter. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt Johan Meyer, reist. Det ble også bygget ny driftsbygning i tre etasjer.. Ute ble den anlagt hager, tennisbane og ridebane. Nede ved vannet ble det bygget badehus.

Gården ble solgt til trelasthandler Sigurd Knudsen i 1926, men Petra Fougner måtte ta tilbake Drengsrud allerede i 1927 da Knudsen ikke klarte sine forpliktelser. Samme år solgte hun gården til Ingjald Engelsen fra Bergen. Petra Fougner fikk skilt ut Øvre Drengsrudvann og skogområder rundt til sammen 300 dekar. I 1936 overtar Hans og Petra Røise fra Toten Drengsrud gård. Datteren Helene , gift med Per Holter overtok i 1959. I 1975 ble hovedbygningen med stabbur og 19 mål tomt solgt til Bruusgård-Kiøsterud fra Drammen, og det ble satt opp et stort kontorbygg foran den flotte gamle hovedbygningen. Helene Holter solgte i 1998 gården til Trygve Martin og Ellen Sundelius etter at forhandlinger med Asker kommune om kjøp ikke førte fram. Sundelius har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården. Eier i 2016 er Ellen Drengsrud, tidligere Ellen Sundelius. Bygningen benyttes nå som selskapslokale og markedsføres som Drengsrud Herregård.

Den første Drengsrud skole lå like nord for gårdstunet og var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren Jo Visdal var første leieboer.

I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, Vardåsen kirke og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.

Kilder og litteratur

Galleri


Koordinater: 59.826143° N 10.4058264° Ø

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Drengsrud (gård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.