Thorbjørn Egner (1912–1990)
Thorbjørn Egner (født 12. desember 1912 i Kristiania, død 24. desember 1990) var forfatter og tegner, kjent for sine barnebøker, radioopptredener og sine lesebøker for skolen.
Familie
Egner var sønn av kjøpmann Magnus Egner (1872–1952) og Anna Hansen (1874–1957), og ble gift i 1937 med Annie Eliasen (1912–2000).
Oppvekst
Egner var født og oppvokst på Kampen, et strøk i Oslo mellom Tøyen og Vålerenga, i dagens bydel Gamle Oslo. Faren drev kolonialhandel i huset der familien bodde, i Normannsgata 5.
Egner bodde på Kampen til 1937, da han og kona som nygifte flyttet til Hammerstads gate på Majorstua.
Om oppveksten i Normannsgata på Kampen skriver Egner i sin selvbiografi:
| Gården vi bodde i var et spennende og mangfoldig miljø for oss barn. Det var en stor femetasjes leiegård med butikker i hele første etasje - der var melkebutikk, bakerbutikk, skomaker, glassmester og kolonialforretning. Den sistnevnte var det mine foreldre som hadde. Til gården hørte også spennende bakgårder med bakeri, stall og vognskjul og mye annet. | ||
Navnet Egner kommer fra Sørum på Romerike. Egners far var bondegutt fra den sørligste av Egner-gårdene der, og Egner tilbrakte mye tid hos sine slektninger på Sørum i sommerferiene.
Virke
Thorbjørn Egner tok middelskoleeksamen i 1928. I 1930 fikk han fagbrev fra Oslo Handelsskole. Han tok også kurs ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han var elev av blant andre Eivind Nielsen og Per Krohg.
På 1930-tallet var han i sju år ansatt som tegner og dekoratør i Høydahl Ohmes reklamebyrå, men drev allsidig med viser, revy og teater i fritiden.
Høsten 1939 begynte Egner redigeringen av en fast side for barn i Ukebladet Illustrert. Dette ble begynnelsen på hans karriere som forfatter og illustratør. I krigsårene laget Egner noen enkle barnebøker, men først og fremst var denne perioden preget av kunstnerisk arbeid for et voksent publikum. Egner var også interessert i norsk folkekunst, og studier han gjorde i fjellbygdene i Vågå og Rauland, ble publisert i bøkene Gamle hus i Vågå (1943) og Gamle hus i Rauland (1945).
Gjennom radio, da særlig Barnetimen, nådde Egner et stort og ungt publikum med sine fortellinger etter krigen, sammen med blant andre Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen.
Egners Karius og Baktus ble utgitt i 1946, Fortellingen om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen i 1953 og Folk og røvere i Kardemomme by i 1955.
Mellom 1950 og 1972 utga Egner en rekke lesebøker for barne- og ungdomsskolen.
Fra 1953 bodde familien Egner i en enebolig i St. Georgs vei 22, tegnet av arkitekt Jens Andreas Selmer, ved kunstnerkolonien Ekely, nær Edvard Munchs hjem.
Ettermæle
Thorbjørn Egner døde julaften 1990. I en nekrolog i Aftenposten 27. desember samme år skrev Jan E. Hansen blant annet:
| Han var en kunstnerisk perfeksjonist i flere fag, nærmest et petimeter på vegne av sine artistiske intensjoner, profesjonell til fingerspissene og nesten pedantisk i hver minste detalj. Han overlot aldri sine forestillinger og figurer til tilfeldighetene, men fulgte dem så å si verden rundt med en nitid omsorg for deres skjebne, enten det var i bokform eller på teateret. | ||
I sin artikkel om Egner i Norsk biografisk leksikon skriver Karin Beate Vold blant annet:
| Hans historier, enten de kommer som radioberetninger, i bokform eller på scenen, bæres frem av effektiv dramatisk oppbygning, pregnante og poetisk naivistiske dialoger og fremfor alt av en gjennomgripende musikalitet og spille- og gjøglerglede. Alle visene er naturlig integrert i handlingen.... Og bak tekstenes tilsynelatende letthet ligger perfeksjonistens og multikunstnerens utrettelige arbeid. | ||
Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet Thorbjørn Egners plass.
I Kristiansand dyrepark er Kardemomme by bygget i full målestokk etter modell av Egner selv. Den ble åpnet åpnet 8. juni 1991. Både der og ellers i landet ble det avholdt flere arrangementer i forbindelse med 100-årsjubileet for Egners fødsel i 2012.
Egner er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo sammen med sin kone. Gravminnet er prydet med et portrettrelieff av ham i bronse.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27. desember 1990, nekrolog av Jan E. Hansen.
- Vold, Karin Beate: Thorbjørn Egner i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Egner
- Hagemann, Sonja: Thorbjørn Egner i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 7. mai 2022 fra https://nkl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Egner
- Thorbjørn Egner: "Et selvportrett", Cappelen 2001.
- Thorbjørn Egner i Historisk befolkningsregister.