Forside:Ullensaker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Ullensaker kommune
0235 Ullensaker komm.png
Ullensaker kommune er en kommune på Romerike i Akershus med cirka 26.000 innbyggere. Den grenser i nord til Eidsvoll, øst til Nes, i sør til Sørum, og i vest til Gjerdrum og Nannestad.

Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Nes.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ullensaker til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

Ullensaker har de siste ti åra hatt størst prosentvis befolkningsvekst av alle landets kommuner. Fra 1999 til 2009 økte folketallet i romerikskommunen med 43,5 %. Den viktigste årsaken til veksten er flyplassen på Gardermoen, som åpna i 1998. De fleste nye innbyggerne har slått seg ned rundt kommunesenteret Jessheim.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ole K. Laake.
Foto: Ullensaker - en bygdebok, bind I

Ole K. Laake (født 13. november 1862 i Ullensaker, død 22. mai 1927) var lærer, gardbruker, offiser og Venstre-politiker i Ullensaker kommune på Romerike. Fra 1908 til 1916 var han ordfører. Laake kjøpte i 1902 garden Haug i Hovin sokn og bodde der fram til sin død.Laake ble kaptein i 1898 og rykka opp til major og bataljonsjef i Infanteriet i 1915. Ole K. Laake tilhørte en familie der flere gjorde karriere i det militære. Broren Kristian Laake (1875-1950) ble general og hærsjef. Ole K., Kristian og en tredje bror, Knut M. Laake, var alle sentrale Venstre-menn.

Politiker

Kort tid etter at han flytta til Ullensaker, rundt 1902, engasjerte Laake seg i lokalpolitikken. Først ble han medlem av skolestyret, der han var spesielt opptatt av kretsregulering, eksamensordningen og en middelskole bygd på folkeskolen. I 1905, under avstemningen om Norge skulle ha monarki eller republikk, var Venstre-mannen Laake på republikanernes side, sammen med blant annet Arbeiderparti-mannen M. Jul. Halvorsen.

I 1907 kom han inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører for Venstre. Som ordfører var han medlem av landbruksskolens overstyre, amtveistyret og amtsutvalget. To ganger ble han valgt til amtstingets oppmann. Han gikk av som ordfører i 1916, men var varaordfører fra 1923 til han døde i 1927. I tida som varaordfører representerte Laake det nystifta Bondepartiet.

Laake var også varamann til Stortinget i to perioder og møtte ei tid i 1918. Han var formann i direksjonen til Ullensaker sparebank 1917-27.

Familie

Gravminnet på Hovin kirkegård.
Foto: Tore Johansen

Han var gift med Gunda Harildstad (1869-1903) fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen. De hadde barna Solveig (1895-?), Gudrun (1896-1950), Trygve (1897-?) og Kaare (1900-?). Gunda døde da yngstesønnen Kaare bare var tre år. Laake gifta seg seinere opp att med Hjørdis Furulund, datter av verkseier og Venstre-politiker Hans Amundsen Furulund.

Etter farens død i 1927 tok sønnen Kaare Laake over Haug.

Kilder og litteratur


Hans Bøhn
Hans Bøhn (født 1792 i Eidsvoll, død 1855 i Ullensaker) var lensmann i Ullensaker fra 1836 til sin død i 1855. Ca 1822 ble han ansatt av sorenskriver Laurentius Borchsenius ved sorenskriverkontoret på Plogstad gård i Ullensaker. Her jobbet han frem til 1835 da han fikk tilbud om stilling som lensmann i Gjerdrum. Han takket nei til dette tilbudet og overtok istedet jobben som lensmann i Ullensaker, noe som visstnok var av større utfordring. Bøhn kjøpte gården Søndre Algarheim 2-3 år før han ble ansatt som lensmann. Han drev gården bra: han ryddet mye nytt Åkerland og bygde store, solide hus på gården. Bøhn ble valgt inn i kommunestyret for Ullensaker rett etter at Formannskapsloven trådte i kraft i 1838. Han hadde også mange andre tillittsverv i bygda.   Les mer …

Martin Løken.
Foto: Ullensaker - en bygdebok, bind I
Martin Løken (født 26. juni 1863, død 22. april 1942) var gardbruker, banksjef og lokalpolitiker i Ullensaker kommuneRomerike. Løken var ordfører i periodene 1902-07 og 1917-31, først som Venstre-mann, men fra 1920-tallet som representant for Bondepartiet. Fra 1929 til 1940 var han banksjef for Ullensaker sparebank. Martin Løkens vegJessheim er oppkalt etter han.   Les mer …

De tre Rogstadgarda i Gjerdrum i 1949. Til venstre er Arstun, i midten Sørgarden og til høgre Nordgarden. Både Nordgarden og Sørgarden tilhører fortsatt etterkommere av Hans Olsen Rogstad.
Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum
Hans Olsen Rogstad (født 7. mars 1805 i Ullensaker, død 22. januar 1882 i Gjerdrum) var gardbruker på Rogstad i romeriksbygda Gjerdrum. Han vokste opp på Haug, Hovin sokn i Ullensaker, men kjøpte i 1834 Sørgarden Rogstad. I det meste av brukertida forpakta han òg presteenkesetet Nordgarden Rogstad, og fikk skjøte på eiendommen i 1865. Bygdebokforfatter Birger Kirkeby karakteriserer Hans Olsen på Rogstad som en «første klasses gardbruker og en framstegsmann». Rogstad-bonden var dessuten underoffiser, først korporal, seinere vaktmester.   Les mer …

Hans H. Rogstad, «Kassereren».
Foto: Gjerdrum bygdebok IV

Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i hele 40 år, fra 1900 til 1940. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».

I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.   Les mer …

Jon Sørensen og familien.
Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum)
Jon Sørensen (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkes- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Ullensaker kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Ullensaker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler