Karl Norbeck
Karl Norbeck (født 1867 i Ullensaker, død 14. april 1939) var sirkusdirektør. Han var en person med mange interesser og gjøremål. På mange måter samlet han alle interessene sine i sirkuset. Det er derfor umulig å skrive om sirkuset uten å komme inn på personen bak det populære sirkuset.
Norbeck ble født i romeriksbygda Ullensaker, men flyttet som ung mann til Amerika. Det var eventyrlysten som førte ham til dette kontinentet. Han hadde ingen faste planer med oppholdet uten det å oppleve mest mulig i denne del av verden. Norbeck hadde et bedre utgangspunkt enn de fleste andre til å reise på måfå: Han kom lett i kontakt med andre mennesker, og han var snill og hjelpsom. Dette var egenskaper som var gode å ha da han seinere ble sirkusdirektør.
Han har i en del sammenhenger, også i tidligere versjoner av denne artikkelen, blitt omtalt som Norges første sirkusdirektør. Det stemmer ikke helt, for i 1867, samme år som Norbeck ble født, ble det annonsert for Cirkus Halvorsen, leda av Gunerius Halvorsen og Virgenie Halvorsen fra omkring 1860 til 1870.[1]
I Amerika
Norbeck startet karrieren sin i Amerika som matros på rikfolks lystbåter i sommerhalvåret og som bygningsmann i vinterhalvåret. Han var f. eks. med på å bygge tårnet på Madison Square Garden. Arbeidsledighet preget likevel mye av oppholdet hans. Det var først da han kom i gang med brytekamper at han begynte å tjene penger. Det startet med oppvisninger på restauranter der seierspremien var et måltid mat, men utviklet seg snart til oppvisningskamper mot de aller sterkeste. I en periode jobbet han i det amerikanske politikorps hvor de var spesielt interessert i sterke personer. Norbeck pleide alltid å svare slik når han ble spurt om hvorfor sterke folk var med i politiet: «Hadde en bandit faat kjende makten engang, saa vilde han ikke kjende den engang til!»
Bryting og kroppsbygging
I perioder gikk Norbeck for å være den sterkeste og beste bryter i verden. Men like viktig som brytingen, var kroppsbygging. Han var svært opptatt av å rettlede unge mennesker om hvordan de kunne ta vare på kroppen. Slik uttrykte han det selv i boka Karl Norbecks liv og kampe: «Har du deltatt i boksing eller bryting, så er du varm og sved, sit da ikke bar, men ta klærne paa. Sitter du bar til du blir kold, saa vil lemmerne bli stive løp, bruk ikke tobak eller spirituosa. Cigaretter er det verste av alt. Prøv dig frem og find ut hvilken idrætsgren eller idrætsgrener du har størst anlæg for. Og gaar du ind for en idræt, gaa da ind for godt, og gjør ikke halvt arbeid». Norbeck etterlevde selv sine egne råd. Grundighet og nøyaktighet er alltid egenskaper som trekkes fram av personer som husker ham.
Stærke Mend er en revy av Vilhelm Dybwad som hadde premiere på Centralteateret 4. oktober 1906. Den tok for seg Kristiania-publikumets store begeistring for sterke brytere som Norbeck og hans danske motstander Bech-Olsen.
Glad i dyr
Karl Norbeck ble tidlig interessert i og glad i dyr. Faren var skysskar i Ullensaker og kjørte hestedrosje mellom Jessheim og Gardermoen. Karl var ikke gamle karen før han ble med faren på kjøreturene. Seinere ble han også en god avløser for faren. Det er fortalt han var forsiktig så han ikke kjørte hestene for hardt. Noen ganger reagerte han på andre skysskarer som skamkjørte hestene sine. Han stoppet en skyssskar på Gardermovegen og tvang skysskaren til å kjøre pent. Hester var helt spesielle dyr for Norbeck, og han var aktivt med i travmiljøet. Hestene til Norbeck vant flere store løp. Ett år vant han det tradisjonsrike løpet til Jacob Meyers minne. Første gang dette løpet ble avviklet, var i 1928. Hester sto også svært sentralt i sirkuset hans. Noen av de mest kjente sirkusnumrene var med dresserte hester.
Cirkus Norbeck
Norbeck skaffet seg sirkus i 1904. Nærmest tilfeldig, kom han over et svensk sirkus som hadde gått konkurs mens det hadde forestilling i Oslo. Norbeck kjøpte sirkuset og startet en ny næringsvei for seg og familien. Det var ikke lett å starte egen bedrift i Norge på den tiden, og sirkus var det ekstra vanskelig med. Selv om de fleste likte å se sirkus, ble det sett på som noe useriøst klovneri.
Det var mange skuffelser for Norbeck og sirkuset i starten. Han ble nektet å sette opp sirkusteltet både i Kristiansand og Stavanger. Særlig ille ble det fordi utenlandske sirkus fikk tillatelse til å sette opp teltene sine. Norbeck var såret over denne avgjørelsen. Han følte det bittert at utenlandske sirkus av dårligere kvalitet fikk slå opp teltene sine, mens han, som drev et godt norsk sirkus, ble nektet.
Vår vår fra 1905 til 1930 hadde han sitt sirkustelt på Bestefarstomten i Stortingsgata 28 i Kristiania/Oslo.
Publikum på sin side!
Publikum likte heller ikke at Norbeck ble nektet. Vittighetsbladene, særlig Korsaren, reagerte med å trykke ei vise til fordel for Norbeck. I et vers står det: gikten vil før eller senere mele seg. Hvad du end trener for, boksing, bryting eller Karl Norbeck, Norges sterke mand er nu av vrede svanger.
Han kom ei ind i Kristiansand,
ei heller ei Stavanger!
Polisen stængte byens dør.
O milde himmel, at man tør!
Nu krummer Norbeck sine klør,
og hel revanche forlanger!
Norbeck reagerte også, men på en verdig måte. Han søkte hjelp gjennom avisene. «Naar jeg ber om plass for dette hr. redaktør, er det, fordi jeg som menneske føler meg dypt saaret. Hvorfor skal jeg, Carl Norbeck, der har tat tyngre tak for den norske ungdoms kraftutvikling, og som følge derav til økt evne til samfundets hjælp - behandles paa denne maate?» Avisartikkelen fortsetter på samme måte. I hele artikkelen peker Norbeck på det gode som han har utført. Til slutt i artikkelen stiller han spørsmål om det er rettferdig at han skal behandles så urettferdig.
Dagens avisleser ville nok kalle artikkelen for selvskryt, men leserne den gang reagerte på en annen måte. De så på artikkelen som sannferdig og ærlig. Myndighetene reagerte også positivt på artikkelen. Norbeck gikk seirende ut av denne kampen slik han hadde for vane å gjøre i vanskelige kamper.
Transportvansker
Vanskelighetene med å drive sirkus i Norge var ikke over med dette. Reiseforholdene kunne være svært vanskelige. Sirkuset skulle dessuten besøke utkantene i landet der kommunikasjonene og veiene var dårlige. Ofte var sjøveien det beste alternativet, men dette var et dårlig alternativ for dyrene på grunn av vind og urolige båter. Det er fortalt at han under en sjøreise over Hustadvika, måtte holde to av de største hestene i flere timer for at de ikke skulle skade seg under en storm.
På en annen reise hadde kapteinen lovt å seile innaskjærs da det tok til å blåse, men kapteinen styrte likevel ut i åpent hav. Da lot Norbeck kapteinen forstå hvem som var den sterkeste av de to, og kapteinen svingte båten innaskjærs igjen.
Sirkusprogrammet
Norbeck var alltid på jakt etter de beste artistene. Publikum mente også at Cirkus Norbeck hadde dyktige artister. 10. august 1923 sto følgende avis-anmeldelse i Østlands-Posten: «Cirkus Norbeck har gammelt ry for aa være noget av det beste i den genre. Det er ikke tilfældig sammenraskede fjælbodsartister som figurerer paa Cirkus Norbecks program. Det er eliten inden den kontinentale artistverden. Derfor kan dette cirkus med sin populære og dyktige direktør, hr. Norbeck, alltid gjøre regning paa et stort og taknemlig publikum». Lenger ute i anmeldelsen kan vi lese: «Like fra det første til det siste nummer paa det store og avvekslende program møtte man uavladelig de største overraskelser. Alt var førsteklasses». En annen avis skrev etter en annen premiere noen år seinere: «Cirkus Norbeck aapnet i gaar med mer pomp og pragt end sædvanlig. Av alle de «store attraktioner» som det heter på sirkussproget, er bjørnenummeret det bedste. Der er tre bjørner som gjør de merkeligste kunststykker».
Til ishavet
Karl Norbeck var svært opptatt av å utvikle og fornye sirkuset sitt. Det var kanskje dette som var drivkraften bak ønsket om å fange levende dyr fra Ishavet for å dressere dem og bruke dem i sirkuset. Han kjøpte ishavsskuta Polarbjørn til ekspedisjonen. Skuta var innredet slik at oppdrettsarbeidet kunne starte med en gang dyrene var fanget. Det var nok drømmen om å gjøre noe helt nytt som var den fremste drivkraften bak prosjektet, for resultatet ble ikke som han hadde håpet.
Inn i politikken
I 1927 var Norbeck en av medstifterne av Den Nasjonale Legion, Norges første fascistiske parti. På stiftelsesmøtet og store propagandamøter ble han trukket fram som Norges sterkeste mann, og hadde sammen med Legionens ordensvern ansvar for sikkerhet. Etter at lederen Karl Meyer ble pressa ut senhøsten 1927, etter et dundrende valgnederlag, fungerte Norbeck en tid som partiets faktiske leder. Han ble etter hvert skjøvet ut, og meldte seg ut i desember 1928. I 1931 gikk han inn i Den nasjonale reisning, senere Norsk Folkereisning, sammen med leder Carl Lie og blant annet Marta Steinsvik. Også dette var en fascistisk organisasjon, noe mer orientert mot tysk nasjonalsosialisme enn den italienskinspirerte Legionen.
Humoristen Norbeck
Humor og selvironi var et fremtredende kjennemerke ved Norbeck. Det så en tydelig da han laget innbydelse til 60-årsdagen sin. Dagen ble feiret på Jessheim i Ullensaker - et sted han aldri glemte. Her ble han født og hit vendte han ofte tilbake.
Han ga også penger til bygging av et bad ved idrettsplassen på Jessheim, og den takknemlige idrettsungdommen takket ved å reise en byste av idealet og forbildet Karl Norbeck. Bysten står i dag ved jernbanestasjonen på Jessheim.
Karl Norbecks veg, også på Jessheim, er oppkalt etter han.
Referanser
- ↑ Annonse for Cirkus Halvorsen i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1867-07-02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilde
- Gunnar Horverak: Karl Norbeck, idrettsmann og sirkusdirektør, i Skytilen. Medlemsblad for Romerike Historielag nr. 2/2000, s. 3–6