| Smakebiter fra artikler
|
 Direktør ved NLI, Knut Sprauten Foto: Stian Green 2006 Knut Sprauten (født 1948 i Namsos) er en historiker som var direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt 2000–2018. Sprautens faglige hovedområde er økonomisk og sosial historie, kulturhistorie og byhistorie i tidlig moderne tid. Han har skrevet bind 2 av Oslo bys historie, Byen ved festningen (1992). Han har ellers utgitt lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spektrum av historiske emner.
Han vokste opp på en gård i daværende Vemundvik kommune, som siden 1964 har vært en del av Namsos kommune. Interessen for boklig lærdom kom tidlig. Den ble ikke framelska så mye i hjemmet, men desto mer hos farfaren som var gardbruker og lærer. Sprauten begynte på skolen et år før normalttid, og gjorde det godt fra starten av.
Etter avlagt embetseksamen 1974 var Sprauten ansatt i skoleverket i Oslo i et par år, som lektor på Rosenhoff skole. Samtidig var han i et vikariat som univeritetslektor i halv stilling. Halve døgnet gikk altså med til arbeid. Men han må ha hatt tid til å tenke, for han begynte å se på muligheten til å bli historieforsker. I 1976 fikk han tilslag på en søknad om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Planen var å jobbe videre med Hornemann og hans forretninger. Samme år fikk paret sønnen Pål. Familien på fire flytta inn hos Sprautens foreldre på Hals, og han var ukependler derfra til Trondheim hvor han satt på Statsarkivet og finleste Hornemanns privatarkiv. Etter et halvt år der bare det tilbake til Oslo med kontor på Blindern. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker.
Les mer …
 Christian Braunmann Tullin Foto: Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder, Cappelen, Christiania, 1893/ NasjonalbiblioteketChristian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).
Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.
Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Københavns Universitet hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis.
Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema. Les mer …
 Arkitekt Kirsten Sand. Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919. (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved NTH. Før andre verdenskrig drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som Husbankens distriktsarkitekt i Troms. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund. Les mer …
 Foto av arkitekt Lilla Hansen. Foto: Ukjent. Fra Kvinnenes kulturhistorie (1985). , egentlig Georgine Marie Hansen (født 1. april 1872 i Christiania, død 11. juni 1962 i Oslo) var Norges første privatpraktiserende, kvinnelige arkitekt. Hun drev for seg selv fra 1912, samtidig som hun vant en konkurranse om boliger i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania. Selv om hun hadde arkitektkontor i hovedstaden, tegnet hun bygninger, mest boliger og omsorgsbygg, også andre steder i landet.
Lilla Hansen studerte modellering hos billedhuggeren Hans Lerche før hun begynte sin grunnutdannelse ved Den Kongelige Tegneskoles bygningslinje under Herman Major Schirmer. Disse studiene ble fullført i 1894, og hun hadde deretter en praksisperiode hos art nouveau-innovatøren Victor Horta i Brussel. I folketellingen for 1900 er hun oppført som beboer på adressen Huitfelts Gade 5 i Kristiania, men Brussel er oppgitt som midlertidig bosted.
Etter Brussel-oppholdet assisterte hun arkitekt Halfdan Berle, og var også i København hos professor Martin Nyrop. I 1903 var hun ansvarlig for oppførelsen av et sommerhus for Theodor Frølich på Nesøya i Asker ( Vestre vei 93). I 1910 sto hun for våningshuset på Hval gård for godseier Wilhelm Roede, også i Asker. Les mer …
 Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968. (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker. I 2018 kom spillefilmen Sonja, med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Asker og Bærum
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
