Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.
Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning.
Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.
Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.
Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.
Les mer …
Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek
Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik. Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.
Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet. Les mer …
Borgen ungdomsskole i 2008. Foto: Karl Braanaas
Borgen ungdomsskole, Vardefaret 4, er en ungdomsskole på Borgen i Asker kommune. Skolen ligger på platået mellom Søndre Borgen og Vardåsen kirke. Skolen startet i midlertidige lokaler på Føyka i 1971.
Nybygget ble ferdig i 1972 som en kombinert barne- og ungdomsskole med elever fra 4.-9.trinn. De første 3 årene gikk elevene på Rønningen skole. Borgen var en såkalt åpen skole, der tradisjonelle klasserom var erstattet av åpne landskap. Team på 3-4 lærere hadde ansvaret for organisering og undervisning av inntil 45 elever.
I 2001 startet en omfattende rehabilitering og nybygging av skolen. Opprinnelig gulv og bærekonstruksjoner ble bevart, resten ble revet. En helt ny fløy ble lagt til, og den nye skolen ble bygget med hybridventilasjon (naturlig ventilasjon)og jordvarme. Dette gir store driftsfordeler og et meget godt inneklima: Byggets sentrum fikk overlys slik at man opplever himmel og et godt lys ned. I januar 2004 sto det nye skoleanlegget ferdig.
Skolen er nå en ren ungdomsskole med plass til 450 elever. Elevene kommer primært fra Hagaløkka, Rønningen og Vardåsen barneskoler. All virksomhet ved skolen er fortsatt basert på utstrakt samarbeid på trinn og i team. Hvert klassetrinn har egen hjemmebase, kalt henholdsvis Terra, Luna og Solaris. Fellesarenaene er også gitt navn etter universet, f.eks Orion, Andromeda, Store og Lille Bjørn og Melkeveien. Sistnevnte er en indre «gate» som fører fram til den nye fløyen som inneholder vestibyle, helsestasjon, personalrom, verksteder, allrom og kantine. De fleste av disse rommene er innredet og utstyrt med sikte på flerbruk. Allrommet Forum er flittig i bruk både av skolen og nærmiljøet. Les mer …
|