Forside:Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum

Om Asker og Bærum
Asker og Bærum er et distrikt i Akershus. Det består av de to kommunene Asker og Bærum og ligger vest for Oslo adskilt fra resten av fylket. Det er utstrakt samarbeid mellom de to kommunene.Asker og Bærum utgjorde helt fram til 1800-tallet ett prestegjeld, og fram til 2002 Asker og Bærum prosti. Asker og Bærum tingrett under Borgarting lagdømme har de to kommunene som virkeområde. Asker og Bærum politidistrikt ble oppretta i 1949, og eksisterte fram til det ble innlemma i Oslo politidistrikt i 2016.

Det finnes flere interkommunale foretak, som Asker og Bærum vannverk. Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner, som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke. Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den daværende BærumsbanenHaslum stasjon i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon.
Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.   Les mer …

Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes. Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand.   Les mer …

Braathens SAFE-flyet som styrtet ved Asdøltjern lille julaften 1972.
Foto: Knut Helbak

Asker-ulykken var en flyulykke 23. desember 1972 ved Asdøltjern, der et Braathens SAFE-fly styrtet noen minutter før landing på Fornebu. Flyet forsvant fra radarskjermen i kontrolltårnet, og på grunn av dårlig sikt og lavt skydekke tok det flere timer før vraket ble funnet.

Flyet, en Fokker Fellowship F-28, som var på vei fra Vigra ved Ålesund, var kommet for lavt og gikk inn i tretoppene.

Det er aldri blitt entydig klarlagt om årsaken til ulykken var feilvurdering fra flygernes side, eller feilindikasjoner på innflygningsstrålene pga. iskrystaller i luften.   Les mer …

Slemmestadveien slynger seg fra nord mot sør. Til høyre i bildet tar Vollenveien av mot vest, og vi ser Vollen handelssted med Kafé Oscar. I bukta ser vi Vollen MArina og Vollen Fjordkro (nærmest) og (bak) brygga der passasjerfergen "Prinsen" har anløp. Den halvsirkelformede bukta kalles Maudbukta. Her hadde Christian Jensen båtbyggeri, og her ble "Maud" sjøsatt i 1917. Oppe til venstre ligger Arnestad Bruk.
Foto: Ukjent / Budstikka
Vollen er et strøk i Asker. Senteret ligger ved fjorden, der Vollenveien fra Gjellum møter Slemmestadveien. Gården Vollen ble skilt ut fra Nordre Gisle først i 1762, men strandstedet Vollen har en historie tilbake til vikingtiden. «Naustvollen» var trolig samlingsstedet for leidangen vest for Oslofjorden. I Sjøvollbukta litt nord for Vollen sentrum er det gravd ut av mudderet et frakteskip fra 1200-tallet. Vollen har alltid vært forbundet med fiske og sjøfart, jakter og jakteskippere. Vollen var skipingshavn for Dikemark jernverk på 1700-tallet, senere skipet man ut isblokker, granittblokker og hageprodukter. Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i hovedstaden ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. Askerbringebær ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra Frankrike.   Les mer …

Samvirkelaget på Bekkestua. Under konseptet Snarkjøp hadde det som første dagligvareforretning i Bærum i 1973 åpent på påskeaften. Gården var nyreist i 1965.
Foto: Asker og Bærum Budstikke
Bærum Samvirkelag ble etablert 15. mai 1972 ved sammenslåing av Østre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1904, og Vestre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1920. Samvirkelaget endret i 2001 navn til Coop Bærum og etter sammenslåing med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov (Sunnhovd) og Coop Nedre Buskerud, endret selskapet navn til Coop Vestviken BA. I 2010 ble selskapsformen omgjort fra Begrenset Andelslag (BA) til Samvirkeforetak (SA). Daglig leder er Wenche Wahlstrøm Løvland.   Les mer …

Knud Gislesen, Asker seminars fyrste og mest markante bestyrar, her avbilda som biskop i Tromsø.
Knud Gislesen (fødd i Hjartdal 29. desember 1801, død i Tromsø 20. mai 1860) var skulemann og teolog. Han var biskop i Tromsø frå 1855 til han døydde. Men hans mest betydelege innsats var innan skulevesenet, mellom anna som den fyrste styraren på Asker seminar, som det blir sagt at han dreiv fram til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarier». Gislesen var fødd og oppvaksen på garden Løksli i Hjartdal. Faren, Gisle Knudsen (1771-1852), var gardbrukar og kyrkjesongar frå Rue i same bygda. Mora var Marie Pedersdotter (1758-1848) frå Varlo i Øvre Eiker.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Asker og Bærum/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Asker og Bærum
 
Andre artikler