Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
D/S «Asker» i indre Oslofjord før ombyggingen i 1908. Foto: Foto: Anders B Wilse / Norsk Maritimt Museum
D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen. Foto: Mittet & Co.
D/S «Asker» var en av de mest kjente båtene som gikk i rute på "Askerlandet" i Indre Oslofjord.
Båten.
D/S Asker ble bygget ved Christainsand Mekaniske verksted for det nystartede Dampskibsselskabet Asker.
Skipet var på 131 brt. og kunne ta 234 passasjerer. Mål i fot var: 96,0 x 17,2 x 9,4.
Hun ble sjøsatt i april 1893 og satt i drift i mai i konkurranse D/S Duen (og D/S Viken) som seilte for Christiania-Sætre Dampskibsselskab.
Rutene og første ombygging.
D/S Askers første rute var fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Med noen variasjoner var det denne ruten hun seilte helt fram til 1900 da Dampskibsselskapet Asker og Christiania-Sætpskibsselskab ble slått sammen til Dampskibsselskabet Asker, Røken & Hurum.
I 1908 ble hun ombygget ved at styrhuset ble flyttet bak og opp et dekk, slik at det ble et større åpent dekk med mer plass forut.
D/S Asker ble med over i det sammenslåtte selskapet i 1900, og selv om en Klausul i selskapets lover sa at skipet bars skulle brukes på "indre ruter", ble hun etter hvert også satt i rute helt ut til Sætre.
Hun var i selskapet helt fram til konkursen i 1952.
Etter 1941.
I 1941 ble D/S Asker beslaglagt av Tyskerne - Die Kiregsmarine. Da hun ble tilbakelevert i april 1945 var båten i meget dårlig stand. Det ble foretatt en omfattende rehabilitering og akterdekket ble bygget inn.
Den nyrestaurerte D/S Asker ble i 1948 forsøkt solgt, uten hell. I 1951 ble hun solgt til England, men slepet over lot seg ikke gjennomføre og salget hevet og skipet lagt i opplag.
Etter konkursen i 1952 ble hun solgt til Stavanger og rigget om til lekter og fikk nytt navn; Odin. Hun ble hugget i 1973
Kilder:
Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)
Pål Ulstein; Skipet.no og avisartikler
Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1875-1900: Omtale, annonser og kunngjøringer i:
Morgenbladet
Aftenposten
Dagbladet
Asker og Bærums Budstikke
Christiansands Tiende
Les mer …
Henrik Sødal. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1950)
Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.
Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929. Les mer …
Faksimile fra Aftenposten 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Sig Thor.
Sig Thor - opprinnelig Thorkel Sigvardt Thorkelsen - født 15. oktober 1856 på Asker seminar (i Bærum kommune), død 18. oktober 1937 i Oslo, var skolemann, zoolog og lærebokforfatter, opprinnelig teolog, med en allsidig karriere. Som forsker var midd hans spesialområde, og han hadde en omfattende produksjon, men verdien av hans systematiske arbeider er omdiskutert. Les mer …
|