 Missionær Frk Anna Jensen Anna Christine Jensen (født 1866, død 1946) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907.
Jensen ble født i Kristiansand 6. september 1866, og vokste opp i Dronningens gate 73. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931. Les mer …
 Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956. var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.
Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.
Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter. Les mer …
 Foto: Siri Iversen (2022) i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig. Les mer …
 Theodor Blackstad Foto: Ukjent, hentet fra Norges leger 1986. Theodor Wilhelm Blackstad (født 29. juli 1925 i Iveland, død 13. april 2003 i Bærum) var lege og hjerneforsker, i en årrekke blant verdens ledende nevroanatomer. Han var professor i anatomi i Århus i Danmark fra 1967, og i Oslo fra 1977.
Liv og virke
Theodor Blackstads far var jernbaneingeniør, og familien flyttet mye omkring i landet. Fra 1945 studerte han medisin ved Universitetet i Oslo, og fikk tidlig er særlig interesse for nervesystemets anatomi. Han var studentassistent ved Anatomisk institutt hos professorene Jan B. Jansen og Alf Brodal, som hadde bygd opp et kjent forskningsmiljø for nevroanatomiske studier. 1949–1950 studerte Blackstad nevrohistologi ved Laboratoire Charcot i Paris, og besøkte også den nederlandske nevrohistologen Walle Nauta i Zürich. Av Nauta fikk Blackstad en uferdig oppskrift på en ny sølvfargingsmetode for nervetråder, som han videreutviklet.
Blackstad tok medisinsk embetseksamen i 1952, og ble deretter ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. 1956–1957 var han i USA, hvor han studerte histokjemi og elektronmikroskopi ved University of Chicago. Ved Anatomisk institutt bygde Blackstad opp et nytt laboratorium for elektronmikroskopiske undersøkelser av hjernen, i praksis var det første laboratoriet for bruk av elektronmikroskopi i biologisk forskning i Norge.
I 1967 ble Theodor Blackstad professor i anatomi i Århus i Danmark, hvor han ble i 10 år. I Aarhus bygde han opp fra grunnen et nevroanatomisk forskningsmiljø. I 1977 kom han tilbake til Oslo, og ble professor i anatomi, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. De neste årene utviklet han blant annet metoder og dataprogrammer for tredimensjonal rekonstruksjon av nerveceller og deres utløpere. Les mer …
 Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.
Peter Flor var son av auditør og regiments kvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap. Les mer … | 
