Sandviken kalkfabrik og teglverk
Sandviken kalkfabrik og teglverk, bedrift som lå i Sandvika i Bærum, etablert av Caspar Donato Brambani i 1871.
Dette var den første kalkfabrikken i landet som fyrte i kullfyrte ringovner slik det allerede var vanlig ved teglverkene, mens kalkovnene fremdeles fyrte med ved. Denne og Kampebråten Kalkfabrikk var blant de første kalkovner som kan kalles industribedrifter. Mot disse storbedriftene måtte de nokså nyetablerte Jong, Fleskum, Grini og Jongsåsen kalkovner gi tapt. Disse fire ovnene var store sammenlignet med de gamle bondeovnene, men hadde til sammen likevel bare 33 arbeidere.
Ved Sandviken og Kampebråten kalkfabrikker var det snart ansatt mellom 50 og 100 mann. Råmaterialet – kalksteinen – ble hentet med hest og vogn fra Brambanis eiendom på Helgerud i Bærum. Ferdig kalk fra fabrikken ble lastet på jernbanevogner på sidesporet ved Sandvika stasjon.
Kalken ble brukt som bindemiddel i murkalk, til pussing av murer og rapping av tømmervegger. En stor del av kalken ble solgt i Kristiania, men noe ble brukt lokalt, særlig til forbedring av jorden. Kalkfabrikken var i drift noen år og skapte stor virksomhet; storbedriftene innen kalk hadde etter hvert 1 100 mann ansatt.
Etter hvert ble økonomien vanskelig, og bedriften ble nedlagt i mellomkrigstiden. På tomten ble Bærum yrkesskole og Sandvika Bad bygd i 1937. I dag er dette bygget en fløy av Brambanigården, som rommer kommunale lokaler.
Sandviken kalkfabrik og teglverk er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |