Forside:Innlandet fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland Om Innlandet fylke Innlandets fylkesvåpen. Innlandet fylke ble oppretta 1. januar 2020, da Oppland og Hedmark fylker ble slått sammen. Hovedsetet for politisk og administrativ ledelse er på Hamar, mens enkelte fylkeskommunale funksjoner er lagt til Lillehammer. Fylket grenser i sør mot Akershus i øst mot Dalarnas län og Värmlands län i Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland fylke. Siden 1. juli 2025 har Innlandet også et offisielt sørsamisk navn, Sisdajve. Dette betyr «landet innafor». Området tilsvarer stort sett det tidligere Oplandenes amt, som eksisterte fra 1757 til 1781. Det er noe mindre enn det historiske landskapet Opplanda, som også inkluderte Raumafylke med Romerike. Navnet Opplanda ble vanskeligere å bruke etter at Kristians amt skifta navn til Oppland fylke, og Innlandet har gradvis blitt et vanligere navn på dette området. I 2016 ble det navnet på Innlandet politidistrikt, som skal dekke samme område, og i 2017 ble Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer slått sammen til Høgskolen i Innlandet. Den formelle beslutninga om å slå sammen Hedmark og Oppland skjedde i fylkestingene den 15. januar 2018. Dette ble senere bekrefta av Stortinget. Valg til felles fylkesting, med 57 representanter, gjennomføres under kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. På samme tid som Innlandet fylke ble oppretta, ble kommunene Lunner og Jevnaker overført fra Oppland til nye Viken fylke. Fra 2024 ligger de to kommunene i Akershus.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet. Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl. Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933. Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer … Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. Foto: Randsfjordmuseet/Hadeland Bergverksmuseum Henrik Kristian Borchgrevink (født 5. november 1865 på Hamar, død 1939 i Oslo) var bergverksdirektør på Grua på Hadeland. Faren var Hamars første ordfører, Henrik Christian Borchgrevink (1822–1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han Krigsskolens nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, Leonard Christian Borchgrevink (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved Røros Kobberverk. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på Karmøy fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i New York skal etter sigende komme herfra.   Les mer … På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten. Foto: Chris Nyborg (2008) Brede Arnesen Nord (født i 1787 i Brandval, død 28. august 1817 på Kambo) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen. Brede Arnesen Nord ble født på husmannsplassen Pinn i Brandval som sønn av husmann Arne Nielsen Pind og Berthe Olsdatter Pind. Området ligger nå Kongsvinger kommune, men lå den gang i Grue prestegjeld.Plassen lå under gården Søndre Nord, hvilket er grunnen til at han kalte seg Nord.   Les mer … Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894. Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738 på Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer … Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».   Les mer … Utsyn over Lesjaskog frå Mølmshaugen til Nørdre Høe 2004. Foto: Arnfinn Kjelland Tragedien på Lesjaskog seinhaustes 1957 er ei hending som gjorde eit djupt inntrykk på mange menneske. Dei to små barna til Sigrunn (1930-2010) og Syver Mølmshaug (1927-2010), Berit (akkurat fylt 5 år) og Hans Petter (knapt 3 år) forsvann frå heimgarden og vart ikkje attfunne før etter to veker. Ungane gjekk frå Mølmshaugen i to-tida om ettermiddagen 22. november for å sjå til faren. Syver og ein arbeidskamerat dreiv med skogsarbeid om lag 400 meter frå garden, på sørsida av Rauma og til venstre over Haugabrua, som ikkje hadde rekkverk og som ungane måtte krysse. Det var ein ettermiddag med snø i lufta, og det blir som kjent tidleg mørkt på denne årstida.   Les mer … Kristian Nyjordet. Foto: Hilda Julin Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858 på Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet. I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad. Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer … Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav. Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …		Se også Bibliografi: Innlandet fylke Historielag i Innlandet fylke   Kategorier for Innlandet fylke Innlandet fylke Alvdal kommune Anno museum Avisklipp fra Lillehammer Tilskuer Dovre kommune Dovrefjell Drammensvassdraget Eidskog kommune Elverum kommune Engerdal kommune Etnedal kommune Folldal kommune Forfatternett Oppland Fron Gausdal kommune Gjøvik kommune Gjøvik og Toten Glomma Glåmdalen Gran kommune Grue kommune Gudbrandsdalen Hadeland Hamar kommune Hedmark Hedmarken Jotunheimen Kongsvinger kommune Land Lesja kommune Lillehammer kommune Lom kommune Løten kommune Mjøsa Nord-Aurdal kommune Nord-Fron kommune Nord-Odal kommune Nord-Østerdalen Nordre Land kommune Oppland Opplanda Os kommune Oslo katolske bispedømme Oslomarka Rendalen kommune Ringebu kommune Ringsaker kommune Sel kommune Skjåk kommune Solør og Odal Solørbanen Stange kommune Stor-Elvdal kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sør-Fron kommune Sør-Odal kommune Sør-Østerdalen Tolga kommune Toten Trysil kommune Trysil og Engerdal Tynset kommune Valdres Vang kommune Vestoppland Vestre Slidre kommune Vestre Toten kommune Vågå kommune Våler kommune (Hedmark) Åmot kommune Åsnes kommune Østerdalen Østre Toten kommune Øyer kommune Øystre Slidre kommune   Andre artikler Alvdal kommune Alvdal kirke Per Mortenson Odd E. Sevilhaug Dombås vinmonopol Dovrefjell Moskus Johs. Bueie Haglebuvatna Randselva Ustevatnet Wilfred Aanerud (1924–1995) Geir Vestheim Eidskog kirke Nils Taugbøl Berntine Ruud Hellesnes (1885–1960) Terningmoen Olav Andreas Eftestøl Reidar Mollgard Elida Andrea Bay Jens Larsen (1889–1943) Per Møystad Anne Sofie Sterud Nina Lømo Helene Hansen (1923–2017) Åge Bakke (1914–1998) Per Engseth (f. 1950) Sorken Olav Skarpaas Smørhamar (Etnedal)