 Kirkestallene ved Ås kirke. er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller. Les mer …
 Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre. Foto: Per Magne Grue (1965) (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege haugianske lekpredikantane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til Tynset, Oppdal, Gauldalen og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, Randi Hevle frå Drivdalen. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i Ålen, der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom. Les mer …
 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
 Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid. Foto: Cato Edvardsen (2006) (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist. Les mer …
 Kornsiloanlegget på Lena i 2012. Foto: Felleskjøpet ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole ( «Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.
Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007. Les mer …
 Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790). (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet. Les mer …
 Halvor Hoel på sine eldre dager. Teikning utført av ein soneson. Halvor Hoel (fødd på Nes på Hedmarken 4. februar 1766, død same stad 5. mars 1852) var gardbrukar på Hol, ein av dei største gardane på Nes. Mest er han kjend som politisk agitator og leiar for bondeaksjonane i 1818. Han var ein omstridd person i samtida og omdiskutert i ettertid. Det botnar både i hans politiske haldningar og aksjonisme, og i hans til dels stormfulle og ukonvensjonelle privatliv.
Halvor Hoel var ugift, men hadde tre søner med to ulike kvinner. Med Guri Gudmundsdotter fekk han Nils (fødd 1800) og Ole (fødd 1804), same år fekk han sonen Lars med Marte Nilsdotter. Både dei to kvinnene og sønene budde på Hol. Halvor Hoel lyste sønene i kull og kjønn (erkjente dei som rette søner og gav dei dermed arverett på linje med born fødde i ekteskap), og Nils vart eigar av Hoel-garden etter faren sin. Les mer … | 
