Forside:Innlandet fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland

Om Innlandet fylke
Innlandets fylkesvåpen.
Innlandet fylke ble oppretta 1. januar 2020, da Oppland og Hedmark fylker ble slått sammen. Hovedsetet for politisk og administrativ ledelse er på Hamar, mens enkelte fylkeskommunale funksjoner er lagt til Lillehammer. Fylket grenser i sør mot Akershus i øst mot Dalarnas län og Värmlands län i Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland fylke.

Siden 1. juli 2025 har Innlandet også et offisielt sørsamisk navn, Sisdajve. Dette betyr «landet innafor».

Området tilsvarer stort sett det tidligere Oplandenes amt, som eksisterte fra 1757 til 1781. Det er noe mindre enn det historiske landskapet Opplanda, som også inkluderte Raumafylke med Romerike. Navnet Opplanda ble vanskeligere å bruke etter at Kristians amt skifta navn til Oppland fylke, og Innlandet har gradvis blitt et vanligere navn på dette området. I 2016 ble det navnet på Innlandet politidistrikt, som skal dekke samme område, og i 2017 ble Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer slått sammen til Høgskolen i Innlandet.

Den formelle beslutninga om å slå sammen Hedmark og Oppland skjedde i fylkestingene den 15. januar 2018. Dette ble senere bekrefta av Stortinget. Valg til felles fylkesting, med 57 representanter, gjennomføres under kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.

På samme tid som Innlandet fylke ble oppretta, ble kommunene Lunner og Jevnaker overført fra Oppland til nye Viken fylke. Fra 2024 ligger de to kommunene i Akershus.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Badeplass ved Hoensvannet
Hoensvannet er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 10 kilometer vest for byen Hokksund. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved Hoensvannshotellet er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180 000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra Djupekollen og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede Hoensvannsløken, som renner via Hoenselva og Himsjø ut i Drammenselva rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - Hoensvannsveien - ble anlagt rett før og under andre verdenskrig og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Brødre-Ås (gbnr. 65/2), Gorud (gbnr. 70/1 og 70/4) og Haugset (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).   Les mer …

Lars Skjølaas.
Foto: Ukjent
Lars (Ingvar) Skjølaas (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene. Han hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-78) hadde vært Ap-ordfører i Søndre Land i 30 år. Lars Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit (1907-91) oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste.   Les mer …

Johan Scharffenberg fotografert i 1959.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer …

Møte i Lesja Fjellstyre kring 1956, Olaf Heitkøtter i midten bak.
Foto: Ukjent
Olaf Heitkøtter (fødd 26. mars 1928 i Sel, død 11. oktober 2013 i Lesja) vart i 1950 tilsett som den første fjelloppsynsmann på heiltid i Noreg, og var aktiv i naturforvalting og naturvern heile livet. I 1989 fekk han Kongens fortenestemedalje i gull for denne innsatsen.Olaf vart tidleg natur- og friluftsinteressert og meldte seg inn i Sel Fiskeforening alt i konfirmasjonsalderen. Denne foreininga dreiv med utsetting av yngel i elver og vatn, og dette var noko som interesserte Olaf i særleg grad. Han dreiv sjølvstudium i fiskeoppdrett og hadde planlagt å søkje seg inn på ein svensk fiskeriskule, men vart avbrote av militærteneste i Tysklandsbrigaden. Dette vart likevel ei viktig erfaring, for han var forlagt like sør for grensa til Danmark og fekk høve til å besøke fiskeoppdrettsanlegg der. Mange danske bønder hadde enkle anlegg og produserte fisk for sal, og nokre hadde òg små klekkeri der dei skaffa seg yngel til eige bruk eller sal.   Les mer …

Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.
Foto: Jens Raabes bok En storbygd
Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.   Les mer …

Johan-Henrik Eltun Kvam
Johan-Henrik Eltun Kvam (fødd 10. april 1850, død 6. november 1948) var spelemann og gardbrukar på nordre Kvam i Vang i Valdres. Kvam tok til å spela fele då han var 10-11 år. Han brukte då fela åt far sin, Trond Eltun på søre Øye. Då han var 21 år, fekk han seg ei Telemarks-fele, som han gav kr. 30 for. Han kjøpte ho av ein Oslo-mann. Ho var laga av Johan Ellefsson Steintjønndalen, Bø i Telemark. Det var ei retteleg god fele. Far hans, han Trond, fekk ho då han fór til Amerika 1876. Men då kjøpte Johan-Henrik seg att ei ny Telemarks-fele, som Knut Helland hadde laga. Johan-Henrik lærde fyrst og fremst felespel av far sin. Men han lærde og av mange bygdespelemenn, såleis av Ola Strand på Søyne, Krosshaug-sønene Lars og Andris og av Rengjistadane o.a.   Les mer …

Sjølvportrett i Lesja kyrkje
Foto: Tor Nørstegård

Ragnvald Einbu (fødd 10. januar 1870Nordi LieLesjaskogen, død 4. juli 1943 i heimen sin, Skogly under Sili på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen Sigurd Einbu.

Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden Ni Einbu i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til Trondheim og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe, der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til Husflidsforeningen i Kristiania. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Einbu begynte truleg å skjere ut og dekorere skap og måle bilete på oppdrag kort tid etter han fullførte skuleåret i Kristiania. Nokre år etter 1900 fekk han truleg sitt første oppdrag med å dekorere kyrkjeinteriør, i Lesja kyrkje. Etter kvart kom han i kontakt med Anders SandvigMaihaugen, og han arbeidde i alle fall med dekorasjonane i samband med restaureringa av Isumkapellet frå Sør-Fron   Les mer …

Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.
Foto: Anders Beer Wilse (1920)

Elverum lærerskole ble etablert i 1892 av Olav Andreas Eftestøl, under navnet Elverum friseminar. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og lærerskolen på Hamar ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet Elverum offentlege lærarskule, deretter Elverum lærerskole (1967-75?) og Elverum lærerhøgskole (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen i Hedmark, og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.

Elevene på skolen ble ei stund kalt ristlapper. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet «var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av seminarist kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte seminar.»   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Innlandet fylke
 
Andre artikler