Glåmdalsleden

​Glåmdalsleden er en pilegrimsled som strekker seg gjennom kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Innlandet fylke. Leden er omtrent 150 kilometer lang og knytter seg til Østerdalsleden i Elverum, noe som gir pilegrimer en sammenhengende rute mot Nidarosdomen i Trondheim.

Historisk bakgrunn

Pilegrimsvandring har dype røtter i norsk historie, og Glåmdalsleden følger flere gamle stier og veifar brukt av pilegrimer i århundrer. I biskop Øysteins jordebok fra 1394 nevnes det et sælehus ved Eidskog kirke, som fungerte som overnattingssted for pilegrimer. Kirken var viet til Hellig Olav, noe som understreker regionens betydning i i pilegrimstradisjonen.

Spesielt sentral i pilegrimenes rute var Rasta i Kongsvinger. Henning Eriksen utga i 1999 en bok for å markere at det var 300-år siden Vinger garnisonskirke var reist. Han gjorde også en del forskning rundt den gamle kirke på Hov og nettopp Rasta. Vi vet derfor med sikkerhet at på Rasta har det vært smie, stall og vertshus for pilegrimene. Samt innkvarteringsbrakker for minst 200 pilegrimer kunne overnatte der samtidig. Fra Matrand i Eidskog til Rasta og Hov var det en dags marsj. Det samme var det fra Strøm i Odalen. Dette var en rasteplass for flere ruter, også de som skulle vande hjem igjen fra Nidaros.

Den 15. juni 2024 fikk Rasta blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.

Rute og etapper

Eidskog: Leden starter ved riksrøys 56 på grensen mellom Norge og Sverige, nær Vestmarka. Den følger gamle veifar, hulveier og kirkestier gjennom et variert landskap. Underveis passerer man historiske steder som Eidskog kirke, bygget i 1665, og rester av Paradisbanen, en tidligere jernbane brukt mellom 1918 og 1962. ​

Kongsvinger: Her følger leden den gamle kongeveien fra tidlig 1600-tall mot Kongsvinger by, forbi Hov gamle kirkested og videre til Brandval, hvor den krysser Glomma. En avstikker tar vandrere til Vinger kirke fra 1697, kjent for sin unike løkkuppel. Kongsvinger festning, etablert i 1673, er også en severdighet langs ruten. ​

Grue: Leden går gjennom et kulturlandskap med gårder som stammer fra før vikingtiden. Den passerer Opaker gård, trolig anlagt før vikingtiden, og minnesmerket for kirkebrannen i Grue i 1822, hvor 116 mennesker mistet livet. ​

Åsnes: Her går leden gjennom et åpent landskap nær Glomma, forbi historiske steder som Hof kirke, viet til Hellig Olav, og Flisa sentrum med statuen "Skjoldmøya", reist til minne om en vikingegrav funnet i området. ​

Våler: Leden krysser Glomma ved Braskereidfoss og går gjennom gamle seterområder mot Rokoberget i Løten. Mariakirken i Våler er knyttet til sagnet om Hellig Olav, som skal ha bestemt kirkens plassering ved å skyte en pil fra Olavskilden. ​

Utvikling og samarbeid

Glåmdalsleden er resultatet av et omfattende samarbeid mellom historielagene i de involverte kommunene. I 2024 ble det etablert egne vedtekter, organisasjonsnummer og et styre for leden. Innlandet fylkeskommune har godkjent traseen, og det arbeides mot en nasjonal godkjenning fra Nasjonalt Pilegrimssenter. Prosjektet har mottatt betydelig økonomisk støtte fra kommuner og private aktører, noe som har muliggjort merkingen og tilretteleggingen av leden. ​

Kilder

• Visit Norway. (2024). Glåmdalsleden fra Eidskog til Våler.
• Vestmarka.info. (2024). Glåmdalsleden – ny pilegrimsled gjennom Eidskog og Glåmdalen.