Georg Reichwein (1593–1667)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid.
Foto: Cato Edvardsen (2006)
Reichwein ble festningskommandant på Akershus i 1654.
Foto: Marcin Szala (2008)

Georg Reichwein (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein».

Tidlig liv og familie

Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist.

Tidlig karriere i Danmark-Norge

Våren 1628 kom Reichwein til Danmark sammen med grev Henrik Holck, som han skal ha tjenestegjort under. Senere samme år ble han ansatt som kaptein ved Akershusiske nasjonale infanteriregiment, og sendt til Norge. De følgende årene gikk han inn og ut av tjeneste: Han ble forflyttet til Bergen i 1629, tjenestegjorde som kaptein i Skåne i årene 1630-1632, og ble deretter tatt ut av tjeneste. I 1636 ble han kapteinvaktmester på Bergenhus. Året etter ble han forfremmet til major, og i 1641 ble han oberstløytnant ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.

Hannibalsfeiden

Hannibalsfeiden brøt ut i desember 1643, da stattholder Hannibal Sehested rykket inn i Sverige. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til Christiania og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i Båhuslen og Värmland. Han var nærmeste underordnede under Henrik Bjelke. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til til sjef for det nyopprettede Nordlandske regiment. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.

Videre karriere

Motiv fra Reichweins gate i Oslo, som fikk navn etter Georg Reichwein og sønnen Lorentz i 1891.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved Vinger, som ble forløperen for Kongsvinger festning. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til Idre og Serna i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke Herjedalen, som var blitt avstått i 1645.

Setegård, bygård og adelskap

Georg Reichweins adelsvåpen. Gjengitt fra Danmarks Adels Aarbog 1910. Blasonering: se artikkelteksten.
Som takk for innsatsen i Hannibalsfeiden ble Reichwein den 13. juni 1647 tildelt gardene Åker og Disen i Vang, som til da hadde vært krongods. Trass i at han ble adlet først i 1655, fikk han allerede da disse gardene med «adelige Friheder». Åker ble dermed adelig setegard:[1]
Sitat Og eftersom I til os elskelige Georg Reichwein, vor Mand, Tjener og bestalter Landobrister udi Akershuus Len, udimod Forstrækning af rede Penge forleden Feide haver efter vores naadigste Ordre udlagt bemeldte Obrister til Forsikring tvende vore og Kronens Gaarde, kaldet Aker og Disen paa Hedemarken, under Ide og Marker Len beliggendes, hvilke bemeldte Obrister siden været begjerende at maatte hannem for saadan hans Udlæg til egen Odel naadigst forundes til hans Residentsie og des bedre Inspection paa Landet, efterdi de vores og Sveriges Grændse saa nær ere beliggende, og paa samme Gaarde nyde adelige Friheder, som de tilforne udi os elskelige afgangne Mogens Svale, forrige Landobrister sammesteds, hans Tid, som dennem besiddet og havt, nydt haver, og I efter saadanne Omstændigheder hannem ogsaa samme tvende Gaarde paa vores naadigste Behag til egen videre naadigst Ratification efter hans Begjering haver bebrevet og tilsagt, dog deraf at contribuere den Rostjeneste og anden Pligt, som af andet lige Adelsgods givet vorder ... Sitat

Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester Niels Toller i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.[2] Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.[3]

For sine tjenester for kongen og riket ble Georg Reichwein adlet av kong Frederik III ved adelsbrev av 18. oktober 1655.[4] I adelsbrevet blir det fastslått at adelskapet gjelder Reichwein selv, hans hustru og ektefødte barn som han har eller får med sin nåværende hustru og deres etterkommere. I praksis ble visstnok også Reichweins barn fra første ekteskap regnet som adelige i ettertid.[5] Adelskapet medførte «fri Frelse» og «saadanne adelige Privilegier og Friheder, som andre Riddere og Svende haver udi vore Riger Danmark og Norge», derunder rett til å føre adelsvåpen, «Skjold og Hjelm». Våpenbeskrivelsen, som var ledsaget av en fargelagt tegning, var som følger:

Sitat en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; ellers er Farverne omkring dette Vaaben blaat og gult, eftersom det udi dette vort aabne Brev malet stander. Sitat

Karl Gustav-krigene

Utdypende artikkel: Karl Gustav-krigene

I 1657 brøt det ut krig igjen mellom Danmark-Norge og Sverige: Krabbefeiden, den første av Karl Gustav-krigene, begynte med at Frederik III angrep hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Like i forkant av krigsutbruddet var Akershusiske nasjonale infanteriregiment blitt delt i to, og Reichwein var blitt kommandant for det fradelte Oplandske Infanterie Regement. Reichwein ble sendt til Båhuslen for å komme generalmajor Iver Krabbe til unnsetning. Krigen tok imidlertid slutt med freden i Roskilde den 26. februar 1658, der Norge mistet Trondheim len og Båhuslen. Da Bjelkefeiden brøt ut i august samme år, spilte Reichwein en sentral rolle i å erobre Trondheim len tilbake. Han hadde i utgangspunktet rundt 1000 mann da han brøt opp og marsjerte gjennom Østerdalen og Gudbrandsdalen. Da han 1. oktober nådde fram til Steinberget sør for Trondheim, hadde styrken hans doblet seg til 2000 mann, siden mange bønder hadde sluttet seg til underveis. Etter at Reichweins styrke hadde beleiret Trondheim, kapitulerte svenskene den 11. desember. Året etter ble han forfremmet til generalmajor. Også senere i krigen gjorde Reichwein seg bemerket: Han rykket inn i Båhuslen sammen med generalløytnant Jørgen Bjelke 14. oktober 1659, og var sentral i å forsvare den norske leiren ved Borge kirke i Østfold den 6. februar 1660.

Senere liv

Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker. Han ble amtmann over Bergenhus amt og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania.

Familie

Reichwein ble første gang gift før 1628, men vi vet hverken hva hustruen het eller hvor lenge ekteskapet varte. Rundt 1647 ble han gift for annen gang, med Karen Lucht, som var datter av toller David Lucht i Helsingør. Hun hadde tidligere vært gift med borgermester Niels Toller den eldre i Christiania, og døde i 1649, ble begravet 14. januar. Tredje gang ble Reichwein gift med Inger Rytter (ca. 1630-1697), som var datter av de adelige Oluf Christopherssøn Rytter og Marine Mogensdatter Rosensværd. Hun overlevde ektemannen sin, og ble gift annen gang med generaladjutant Nicolaus Lauritssøn Helvaderus (adlet Silberstein), som døde i 1678.

Reichwein var far til oberst Georg Reichwein (1630-1710) og kaptein Frederik Christian Reichwein (ca. 1660-1730). Georg den yngre var far til offiser og stiftamtmann Lorentz Reichwein (1680-1735), mens Frederik Christian var far til generalmajor Nicolai Frederik Reichwein (1692-1761). I alt fikk han tre sønner med sin første hustru, og to sønner og seks døtre i sitt tredje ekteskap. Hvorvidt han fikk barn i sitt andre ekteskap er uvisst.[6]

Danmarks Adels Aarbog gir følgende oversikt over Georg Reichweins kjente barn:

I første ekteskap (hustruens navn ukjent):

  1. Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651.
  2. Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst.
  3. Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd ipå Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup.

I tredje ekteskap (med Inger Rytter):

  1. Marine Magdalene, født 1654, levde i 1686. Gift med Christopher von Hulsthorst, offiser.
  2. Gjertrud Karine, født 1656 død 1672, ugift.
  3. Sophia Amalia, født ca. 1657, død i desember 1672, ugift.
  4. Inger, født 1658, levde 1706. Gift første gang 1677 med Lorentz Balthazar Silbernagel. De ble skilt 1681. Gift andre gang 1683 med generalgevaldigerløytnant Gotfried von Sorgern.
  5. Hans Henrik Reichwein, født 1659, levde 1708. Offiser. Gift med Margrethe Pedersdatter Maaneskiold.
  6. Frederik Christian Reichwein til Nes, født ca. 1660, død ca. 1730. Gift første gang 1687 med Else Cathrine Andersdatter Bildt, arving til Nes adelige setegård i Torsnes (nåværende Fredrikstad kommune). Gift andre gang ca. 1715 med Charlotte Elisabeth Arvedsdatter Storm.
  7. Georgia Elisabeth, født 22. august 1662 i Aker, død 8. mars 1699. Gift 2. oktober 1681 med kommandant på Fredriksten Conrad Schløsser.
  8. Christiania, var død 1688. Gift med Mathias Maaneskiold, offiser.

Gater

I Lillehammer finnes Reichweins gate og i Oslo Reichweins gate.

Referanser

  1. Brev fra Christian IV til Hannibal Sehested, datert 13. juni 1647. Trykt i Norske Rigs-Registranter, bind VIII, 1640-1648, side 538. Sitert i Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas: «Generalmajor Georg Reichwein», side 360, og i Coldevin: Norske storgårder, side 399.
  2. Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.
  3. Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.
  4. Trykt i Norske Rigs-Registranter, bind XI, 1653-1656, side 403-404
  5. Danmarks Adels Aarbog, 1910, side 356.
  6. Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366 og 412.

Litteratur

  • Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950.
  • Danmarks Adels Aarbog, 1910, København 1910.
  • Ole Henrik Gjeruldsen. «Georg Reichwein», i Norsk biografisk leksikon 2.
  • H. J. Huitfeldt-Kaas. «Generalmajor Georg Reichwein», i Historisk Tidsskrift, tredie Række, femte Bind. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri, Kristiania, 1899.
  • Norske Rigs-Registranter, bind VIII, 1640-1648 og bind XI, 1653-1656.
  • Johannes Schiøtz. «Georg Reichwein», Norsk biografisk leksikon 1, bind XI. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1952.