Tokstad (Stange gnr. 7/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tokstad
Tokstad i Sbb.JPG
Tokstad i Ottestad. Fra Stange bygdeebok b.1 (1951)
Alt. navn: Togstad
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 7
Bnr: 1
Type: Gård

Tokstad (gnr. 7/1) er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger nord i Ottestad, mellom stedene Bekkelaget og Sandvika, og strekker seg ned til Stangebrua. Nabogårdene var blant annet Gyrud, Kjonerud, Tømte og Nordstad. Store deler av disse områdene er nå utskilt til boligfelt. Tokstad er en av gårdene som har endel areal igjen.[1]

Se også matrikkelgården Tokstad.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....Navnet kommer av Tokastadir av mannsnavnet Toke - muligens av Tokustadir av kvinnenavnet Toka.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok

I 1520-årene heter oppsitteren Swend Toffwestadt. I 1570-årene var gården Hammersgods. Gården ble delt i 2 i 1740 og ble slått sammen igjen i 1828 av Thor Mikkelsen.

Anders var bruker 1612-20. I 1615 eier Anders odel 2½ hud i Musli og 1 skinn i Kausvold. Se Musli og Kausvold for mer om Anders.

Østen Hågesen var oppsitter 1623-31. I 1624 eier han odel 11 skinn i Musli og pantegods 11 skinn i samme gård, i Blårud odel 1½ skinn og pantegods 1½ skinn (se også Hverven lille). Se Musli, Blårud og Lille Hverven.

Nils Rasmussen Muus (1595-1663) var sorenskriver på Hedemarken 1622-61. Han brukte Tokstad noen år, fra 1633-44 da den var skrivergård. Gården var krongods. Nils Muus hadde mange barn, hvorav 2 sønner har etterslekt i Stange, nemlig: 1. Kristoffer, f. omkr. 1630, gift med Anne Olsdatter Han ble bruker på s. Harstad eller Musstuen. - 2. Jens, f. omkr. 1632. Han døde på Huseby, begravet 21/8 1720, 88 år gammel. Han var far til Jørgen, stamfar til den nåværende Husebyslekt.

28/12 1632 søker Torbern Torbernsen (Skaktavl) om makeskifte med noe av kronens gods og ønsker å få Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). (Se Norske riksregistranter bind VI.)

Alf Torstensen (ca. 1629-1702) fra Nøttestad var oppsitter ved folketellingen 1664. Ved tinget 12/12 1666 ble meldt at både hus og avling var brent. Alf var oppsitter også ved matrikuleringen i 1669. Skylda var i 1669 på 4 huder og general Reichwein var eieren. Det heter da: «Engene er gode, kan videre forbedres, udmarken tjenlig til brådeland og gaardsnøtte.» Alf var gift med Margrete Arentsdatter v. Kempen (skifte 1/6 1699). Barn (1-9):

  1. Mikkel Alfsen (1670-1750), eier av Todderud fra 1721.
  2. Ole Alfsen
  3. Anders Alfsen, ikke til stede ved skiftet i 1702.
  4. Torsten Alfsen
  5. Arnt Alfsen, ikke til stede ved skiftet i 1702.
  6. Paul Alfsen Norstad
  7. Eli Alfsdatter gift med Mogens Kjonerud,
  8. Ingeborg Alfsdatter, gift med Vilhlm Gjertsen, sønn Alf,
  9. Guri Alfsdatter

Ved skjøte 29/1 1670, tgl. 29/5 1671 ble gården solgt av Nicolaus Helladerus og frue Inger Rytter (gift med 1. general Reichwein) til Arnt v. Kempen til odel (4 huder). Alf Torstensen er gift med hans datter Margrethe.

1688 er oberst Bülow eier av Tokstad (4 huder) med Tømte engeslett (½ hud) og Alf er oppsitter. I 1699 er Alf fremdeles oppsitter. Ved skjøte 17/6 1706 selger Anne Cathrine Trane (oberst Bülows enke), Tokstad til oberst Jørgen Otto Brochenhuus (4 huder) for 700 rdr.

Fogden Erik Lange[3] (1671-1731) var oppsitter ved matrikuleringen 1723. Han var gift første gang med Riise Mortensdatter Schultz (1688-1719) Barn:

  1. Anne Marie Lange (1709-)
  2. Riise Birgitte Lange (1710-)
  3. Sofie Lange (1711-)
  4. Anne Katrine Lange (1713-)
  5. Jakob Lange (1715-)
  6. Morten Lange (1718-)

Det var skifte etter Riise den 25/3 1720.

Erik Lange, gift med 2. Catarine Hedevig Flor. Barn:

  1. Ditlef Vilhelm Lange (1722-)
  2. Berta Magdalena Lange (1726-)

Fogden Lars Hvid blir gift med Erik Langes enke og overtar bruken av gården. Ved tinget 13/7 1732 stevner fru oberst Brochenhuus fogden Lars Hvid til fravikelse av Tokstad.

Ved skjøte 18/3 1734 selger fru oberst Brockenhuus Tokstad til Hans Torgersen Sterud n. fra Nes Hedmark.

Hans Torgersen[4] (-) fra Sterud, (Nes, Hedm.), gift med Dorte Pedersdatter Leich, f. 1703. To barn født på Tokstad:

  1. Anne Hansdatter, dp. 19/9 1734,
  2. Torger Hansen, dp. 5/5 1737 (Leich), urmaker, organist på Nes, gbr. mel. Ousdal.

Ved skjøte 14/3 1740 selger Hans Torgersen halvparten (2 huder) til Jens Kjeldsen (Ottestad) fra Furnes.

Jens Kjeldsen,[5] (1706-68), sønnesønn av Jens Pedersen Hangenholen på Hovde, Furnes (1639-99). 4/10 1731 gift med 1. Mari Rasmusdatter Helle­rud v. d. 1736. 21/6 1737 gift med 2. Else Monsdatter Hveberg, Vang (dp. 3/12 1713, d. 1795). Barn i 2. ekteskap:

  1. Mari Jensdatter (1738-), 1761 gift med Nils Pedersen Ottestad,
  2. Mons Jensen (1741-1742)
  3. Lars Jensen (1743-)
  4. Karen Jensdatter, (1746-1748)
  5. Kristian Jensen (1749-), gift første gang med Alis Jonsdatter Bjørnstad, gift andre gang med Sidsel Sørensdatter Todderud.

Jens Kjeldsen overtok ved testamente av 3/2 1729 Mauset s. i Furnes, og ved skjøte 21/9 1752 kjøpte han Ottestad nordre.

Den 2. halvdel (2 huder) selger Hans Torgersen i 1740 til Fredrik Mogensen Hveberg (Jens Kjeldsens svoger). Ved skjøte 4/12 1741 ble odelsretten og den halve del solgt av generaladjutant Brochenhuus og Jens Kjeldsen Ottestad til Fredrik Mogensen.

Fredrik Monsen[6] (Hveberg), (bror av Else, gift med Jens Kjeldsen), gift med Kari Kjeldsdatter (1708-42). De hadde barna:

  1. Kristen Fredriksen (1739-1741)
  2. Kari Fredriksdatter (1741-1741)
  3. Kari Fredriksdatter (-), først gift 14/6 1770 med Anders Monsen (1740-1775), så gift 9. november 1775 med Ole Andersen (se Sveen). Eier av halve Tokstad fra 1779.
  4. Mons Fredriksen (1742-1742)

Ved sølvskattens utregning 1816 var Fredrik Kristian Kjønning eier av den ene gård, takst 2500, gjeld 1050 og betaler i sølv 28 spd. 33 skill, og Kristen Fredriksen av den annen, takst 2500 spd. - sølvskatt 48 spd. 90 skill. 1818/19 er skylden for hver av dem 1 skpd. tg. og hver får sammen­lign.tallet 21. Thor Mikkelsen har da overtatt Kristen Fredriksens gård. Ved matrikuleringen 1838 er Thor Mikkelsen eier av hele Togstad ­gammel skyld 1 skpd. 18 1/3 lispd. - ny skyld 15 daler 4 ort 13 skill. Ved ma­trikuleringen 1886 er Mikkel Thorsen eier og den nye skyld er 35 mk. 6 øre. Båtstøen, eier W. Harboe, fikk en skyld av 2 øre. Ved en åstedssak 29/8 1862 ble Indredepartementet dømt til å betale erstatning til Mikkel Tok­stad, fordi vannstanden var blitt høyere på grunn av Sundfossdammen i Eidsvoll. Sanden ved Tokstad var meget søkt av Biri glassverk og av Hamar by. Godtgjørelsen ble satt til 1800 spd.

Fredrik Monsen ble 28/2 1743 gift på nytt med Elisabet Svendsdatter (1717-1807) fra Fjetre. De hadde barna:

  1. Mons Fredriksen (1744-), neste eier
  2. Svend Fredriksen (1747-), gift med Anne Pedersdatter Vien, Helgøy,
  3. Mari Fredriksdatter (1752-1754)
  4. Kristen Fredriksen (1754-1823), 18/11 1790 gift med Marte Sørensdatter Todderud (1760-1836). Døde som føderådsmann på Tokstad i 4. januar 1823
  5. Mikkel Fredriksen (1757-1816), snekker.
  6. Ole Fredriksen (1760-1762)

Ved tinget 24/7 1748 frem­setter major Ole Brochenhuus odels- og pengemangelslysning for Tokstad. Fredrik Mogensen melder at gården er lagt i aske i juli 1754. Vaktmester Jens Flor meddelte at dragonmunderingen samtidig brente.

Mons Fredriksen (1744-) ble gift 24/11 1772 med Marte Pedersdatter (se Atlungstad). Mons bodde i 1801 på en plass under Tokstad. De hadde barna:

  1. Fredrik Monsen (1773-1773), født på Tokstad
  2. Mari Monsdatter (1774-), født på Tokstad
  3. Fredrik Monsen (1776-1795), født på Tokstad
  4. Peder Monsen (1778-1778), født på Tokstad
  5. Lisbet Monsen (1779-), født på Tokstad
  6. Peder Monsen (1783-), født på Tokstad

Anders Monsen (1740-1775) og Kari Fredriksdatter (1741-) fikk en datter:

  1. Anne Andersdatter (1770-)

Anders døde i 1775 og Kari giftet seg på nytt med Ole Andersen.

Ved skjøte 11/10 1779 solgte Mons Fredriksen og hustru Marte Pedersdatter halvdelen - 2 huder - til sin svoger Ole Andersen og hustru Kari Fredriksdatter. Mons og Marte bodde fortsatt på Tokstad i 1783. Ole Andersen svarer det halve føderåd etter kontrakt av 29/3 1777.

Ole Andersen ( - ) og Kari Fredriksdatter (1741-) hadde barna:

  1. Lisbet Olsdatter (1777-) født på Sveen
  2. Sidsel Olsdatter (1779-) født på Sveen
  3. Alis Olsdatter (1780-) født på Tokstad
  4. Mari Olsdatter (1784-) født på Hoberg
  5. Kari Olsdatter (1788-) født på Skjerdeneie

Disse måtte etter hvert flytte fra Tokstad og havnet som husmannsfolk under Skjerden.

Ved dom av 28/4 1785 ble det halve Tokstad tildømt Johan Mikkelsen Oug, Vang og ved skjøte 14/4 1786 solgte han denne del til sin brorsønn Lars Tålesen Sanderud og hustru for 1250 rdr.,

Lars Tålesen ( - )

Ved skjøte 14/12 1790 solgte Lars Tålesen igjen til løytnant Jentoft og hustru for 1700 rdr.

1/10 1802 er kaptein Jentoft eier av den ene, skyld 2 huder, takst 1200 rdr. Kristen Frideriksen av den annen. Samme skyld og takst.

Premierløytnant Jens Jacob Jentoft, f. 1769, d. 28/11 1824 på Hammer­stad, sønn av justisråd Johan Arnt Jentoft, f. 1729 og hustru Cathrine, f. 1740, d. 14/11 1800, gift med Petronelle Juel, f. 1771, (datter av sorenskriver Hans Lemmich Juell) hadde disse barn:

  1. Anne Kristine Jentoft (1793-1867), 6/8 1819 gift med kaptein Nils Finkenhagen,
  2. Johan Arnt Jentoft (1795-), arrestforvarer i Vang,
  3. Hans Lemich Jentoft (1797-1846), rittmester gift med Antomine Kristiane Hjorth, f. 15/5 1813, datter av løytnant, eier av Lekum, Eidsberg, Peter Chr. Hjorth.

Ved skjøte 16/3 1805 selger kaptein Jentoft til Jonas Wahl. 7/5 1810 anlegger kapt. Jentoft odelssak på sønn Johan Arent Jentofts vegne mot Jonas Wahl, som skal ryddiggjøre gården 14/4 1811 mot 7500 rdr. + 250 rdr.

Ved skjøte 15/4 1811 solgte major Jentoft sin del til Fredrik Kri­stian Kjønning for 7000 rdr. d.c.

Fredrik Kristian Kjønning (1776-1852), gift med Marte Halvorsdatter søster av Gunder Grefseng, hadde barna:

  1. Halvorine Fredriksdatter (1809-1814), død på Tokstad
  2. Halvor, f. 23/1 1813, d. 29/3 1883, gravør, signetmaker, døde i Sinnerudeie
  3. Jacob, f. 20/1 1816,
  4. Hal­vordine, f. 28/6 1818,
  5. August, f. 21/3 1821.

Ved takst 4/5 1813 ble Fr. Kjønnings gård satt i 3000 rdr.

Kristen Fredriksen ( - ) hadde overtatt den annen halvpart i 1777. og Marte Sørensdatter hadde barna:

  1. Eli Kristensdatter (1791-1791)
  2. Lisbet Kristensdatter (1794-1874), gift med neste eier, Tor Mikkelsen Jemlie.
  3. Eli, f. 1798, d. s. a.
  4. Sidsel, dp. 15/6 1800, 9/4 1827 gift med Peder Olsen Røråsen, Helgøy, f. 1802.

Ved skjøte 1809 selger Kristen Fredriksen sin halvdel til Tor Mikkelsen Jemlie (gift med datter Lisbet) for 5000 spd. og med forkjøpsrett til Lisbets søster Sidsel.

Fra 31. juli 1828 ble Tor Mikkelsen eier av hele Tokstad.

Fredrik solgte ved skjøte 31/7 1828 til Tor Mikkelsen for 1000 spd. og føderåd til Kjønning og hustru.

Tor Mikkelsen (1788-1865) og Lisbet Kristensdatter ( - ). De hadde barna:

  1. Anne Torsdatter (1821-), ble 13/3 1846 gift med Svend Arvesen (1824-) på Fjetre
  2. Mikkel Tor­sen Tokstad (1830-1908), neste eier.

Ved skjøte 20/12 1851 solgte Tor Mikkelsen til sønn Mikkel Torsen. Føderåd til foreldrene. Lisbet var enke og føderådskone i 1865.

Mikkel Torsen Tokstad[7] (1830-1908) ble 10/11 1858 gift med Ingeborg Matea Gjest­vang (1837-1909). Mikkel var "gaardbr. og selveier" i 1865[8]. De hadde barna::

  1. Petra Louise Tokstad (1860-1940), ugift.
  2. Marie Theodora Tokstad (1863-1926). 18/9 1889 gift med Frits Hornemann (1862-1938), brennevinskontrollør, eier av Bjørnstad
  3. Gina Ingeborg, f. 2/6 1864, 30/11 1888 gift med skipskaptein Henrik Harboe, f. 14/10 1851, død. Gbr. Kjonerud.
  4. Anna, f. 16/8 1869, gift med Einar Molstad, gbr. lille Hovind.
  5. Maren, f. 6/5 1874, d. 13/5 1957, 1895 gift med generalmajor Harald I. Johannesen, f. 19/8 1866.
  6. Agot, f. 19/3 1879, gift med 1. grosserer Lindgren, gift med 2. grosserer Ustvedt.

Foruten at Mikkel var en dyktig jordbruker, som drev sin jord godt arbeidet han utrettelig for bedre vilkår for jordbruket, og han er kanskje den mann som har satt mest merker etter seg i Hedemarkens jordbruk. Han eide noen år gården Fokhol sammen med en annen av Hedemarkens betydeligste menn, Andreas Sæhlie, og der anla de Hede­markens første meieri i begynnelsen av 1870-årene. Som mangeårig direk­sjonsformann i Atlungstad brenneri arbeidet han for brenneridriftens fremgang, for melkekondenseringsfabrikkens anlegg i Hamar ivret han, likeså for Hamar Slakteri, hvis opprettelse vi først og fremst kan takke ham for. Allerede i 1880-årene arbeidet han energisk for en husmorskole og en forsøksstasjon for Hedemarken, men møtte den gang motbør, men han hadde den tilfredsstillelse at disse ble opprettet i hans siste leveår. Han anla kalkbrenneri og teglverk på gården og hadde et torvverk på Ottestadmyra. For sitt virke for jordbruket fikk han fortjenstmedaljen og senere R. St. Olaf I. Mikkel Tokstad fraskilte og bygde Rolie, hvor han døde. Han døde den 31. august 1908.Mikkel Tokstad solgte gården i 1905 til Ivan Thorne, han hadde altså gården i 54 år.

Ivan Thorne, sønn av stortingspresident Johan Henrik Paasche Thorne, f. 1843 (Evje herregård), og Petrea Christiane Peterson, Moss, f. 1844, - gift med Elen Ree, f. 5/11 1884. Barn:

  1. Fredy, gift med ingeniør (maler) Fredrik Michelet,
  2. Anne Dorthea, gift med Vilhelm Bredal, Feste pr. Moss,
  3. Dagen, 1943 gift med Jørgen Schaaning,
  4. Else, gift med ingeniør Thor Furu­holmen, Oslo,
  5. Inger Johanne.

Ivan Thorne som kjøpte gården i 1905, solgte den i 1926 til major Kri­stian Gyrud, som nå bruker den sammen med sin fedrenegård Gyrud.

For major Kristian Gyrud og hustru Dagmar Kielland, se Gyrud.

Bildegalleri

Flyfoto av Tokstad gård 1949

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Axel Reinholt Zernicow på Togstad ble far i 1735. Konen var Inger Dortea Stockman.
  • Hans Adam Stockman på Togstad ble far i 1737. Konen var Mette Sophia Fridricka.
  • Blandinde Christophersdatter Scharnholt var fadder bosatt på Togstad i 1737.
  • Lisbet Andreasdater Høg var fadder bosatt på Togstad i 1737.
  • Olea Pedersdatter (1814-) tjenestepike i 1865
  • Brita Andersdatter (1837-) tjenestepike i 1865
  • Julia Martinusdatter (1850-) barnepike i 1865
  • Sofie Kristensdatter (1840-) tjenestepike i 1865
  • Johannes Eriksen (1830-) fra Nes, tjenestedreng i 1865
  • Lars Oudensen (1846-) tjenestedreng i 1865
  • Niels Oudensen (1851-) lægdslem i 1865

Husmannsplasser og utskilte bruk

Se matrikkelgarden Tokstad for oversikten over plasser og bruk.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Erik Lange i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Hans Torgersen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Jens Kieldsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Friderich Monsen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Mikkel Thorsen Togstad i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Tokstad i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Tokstad (Stange gnr. 7/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.780740° N 11.105905° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tokstad_(Stange_gnr._7/1)&oldid=2538418»