Sanderud (Stange gnr. 1/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sanderud
Sanderud i Sbb.JPG
Sted: Sanderud
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 1
Bnr: 1
Type: Gård

Sanderud var en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården lå nord i kommunen, like ved Svartelva og kommunegrensen til Vang[1]. Nabogårdene var blant annet Nedre Sinnerud, Todderud, Søndre Blårud, Nordre Blårud og Sandaker.

Hedemarken amtskommune kjøpte Sanderud med Nordre Blårud i 1833. Siden har gården vært sykehus for amtet. Fra 1908 har det vært psykiatrisk institusjon. Senere ble også nabogården Todderud kjøpt av fylket i samme øyemed.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at dette gårdsnavnet, som også finnes i Eidsvoll, Fet og Furnes, kom av sandr som i sand og at det var en sandrydning.

Eiere og brukere

Ifølge arkeolog Anders Hagen[3] kan området Tandalen, hvor Sanderud ligger, kan i jernalderen (500 f.Kr-1050 e.Kr.) ha vært en utkantdel av det mektige høvdingesetet Åker i Vang. Her kan det ha vært utmark og beiteland, der krøtterflokker, hester og småkreatur ble gjett. Ingen frie bønder fikk rydde seg gårder. Ufrie treller eller andre personer av lav sosial rang kan ha bodd i Tandalen.

Åker-herren la trolig ut området på Sanderud til rydningsland i tidlig middelalder, først på 1100-tallet. Da kunne frigitte slaver og andre personer rydde seg en eiendom. Sanderud ble egen driftsenhet med fast bosetning og grenser. Det samme gjelder gårdene Sålerud, Gubberud, Kjonerud, Kåterud, Todderud, Sinnerud, Blårud og Kurud. Fellesnevneren er navnets endelse - rud, som kjennetegner gårdene fra denne perioden.

I en eiendomsoversikt over odelsmennene i Vang prestegjeld i 1624, er en av de betrodde mennene på Åker, Knud Fredriksen, oppført med fem gårder på Østlandet, blant annet Sanderud i Stange. Han har fått Sanderud som pant, det vil si som sikkerhet for lån til den tidligere eieren.

I perioden ca. 1630-1660 arbeidet leilendingene på Nordvie gård én dag i uken på Sanderud, de var såkalt ukedagstjenere.

Generalmajor Georg Reichwein (1593-1667) kjøpte gods over hele Hedemarken i 1660-årene. Han eide også Sanderud da han døde i 1667. Han etterlot seg enken Inger Rytter (ca. 1630-1697). Skylden var 1/2 hud i 1669. Det ble da sagt om gården at engen var god og at de hadde en hage til gjerdefang og fehavn. Enken giftet seg med Nicolas Lauridsen Helvaderus (1630-1678).

Fogd Anders Simonsen ble neste eier. Han var fogd over Øvre Romerike og en stor eiendomsspekulant. Han tok over gården i 1669 for 1/2 hud. Han hadde oppsitteren Johan i 1688 og 1697.

Nils Larsen tok over som eier på begynnelsen av 1700-tallet. Den 13.11.1715 var det odelslysning fra major Stochmann.

Kristian Olsen Hornemann[4] (1687-1729) kjøpte gården på auksjon i 1718. I hans skifte står jorden på Sanderud på 1/2 hud. Taksten var 266 riksdaler og den ble pantsatt for 200 riksdaler. Kristian var gift med Karen Adriansdatter Bockhardt. De fikk barna:

  1. Anne Margrete (1717-)
  2. Ole (1718-)
  3. Adriane Marie (1721-)
  4. Søren (1724-)
  5. Nicolai Johannes (1727-)
  6. Kristiane (1729-1797)

Ulrik Fredrik Sverdrup kjøpte gården i 1730 av Hornemanns dødsbo for 266 riksdaler. Sverdup var kvartermester.

Peder Nilsen[5] (1702-1751) kjøpte gården i 1733. Han var gift med Lisbet Andersdatter. De fikk barna:

  1. Kristian (1733-)
  2. Siri (1735-)
  3. Arne (1738-)
  4. Anna (1740-)
  5. Kar (1744-)

Lars Kjøstelsen kjøpte gården.

Hågen Hågensen kjøpte gården i 1758. Hågen var regimentsgevaldiger. Han ga føderåd til Lars Kjøstelsen og kona. I 1767 var det odelslysning fra Peder Nilsen til sønnen Arne Pedersen Sanderud.

Juel var den neste eieren av Sannerud. Han var regimentskvartermester. I 1767 pantsatte han Sanderud for 500 riksdaler.

Johan Kristian von Scwentzen (1729-1808) fra Glückstadt kjøpte gården for 600 riksdaler i 1769. Han var major og gift med Eva Elisabeth Stender. De hadde disse barna:

  1. Anne Elisabet (1768-)
  2. Johan Gothard (1769), døde ung.
  3. Otto Ludvig (1770-)
  4. Friderika Kristiane (1771-)
  5. Fredrik Kristian (1773-)
  6. Georg Alexander (1774-)
  7. Johan Kristian (1775-)
  8. Carl Jakob Waldemar (1780-), som ble oldefar til skuespillerne Harald og Hjalmar Fries Schwenzen.

Adam Gotlob Severin[6] kjøpte gården for 950 riksdaler i 1782. Han var advokat. Det ble gitt videre føderåd til Lars Kjøstelsen og kona, som fortsatt levde. Adam og hustru Anne Marthia hadde disse barna:

  1. Jakob Kristofer f. på Sanderud

Regimentskirurg Werner Gabriel Jebe[7] (1743-1820) kjøpte gården for 1000 riksdaler i 1783. Han var regimentskirurg ved Oplandske infanteriregiment. Han var gift med Lorentze Floriana Robsahm. De hadde disse barna:

  1. Engelhart Gabriel f. 1787 Sanderud.
  2. Johan Frederik Jebe

Jens Pedersen Ottestad[8] (1751-1794) kjøpte gården i 1790. Han var gift med Pernille Alfsdatter (1756-1827) fra Kurud. De fikk barna:

  1. Lars Jensen (1777-1777)
  2. Peder Jensen (1779-)
  3. Alf Jensen (1780-)
  4. Michel Jensen (1782-)

Hans Listrud kjøpte gården for 1399 riksdaler i 1792. Han hadde barna:

  1. Maria Matea f. 1793
  2. Elen Dortea f. 1794

Otto Ludvig Scwentzen overtok gården på odel i 1794 for 1700 riksdaler.

Nils Finkenhagen fikk skjøte på gården for 1800 riksdaler i 1794. Han var gift med Elisabet Juel. De hadde barna:

  1. Anne Kristine Finkenhagen (1795-)
  2. Hans Lemmich (1797-)
  3. Christiana Finkenhagen (1800-)
  4. Christian Finkenhagen (1800)
  5. Else Maria Finkenhagen (1800)
  6. Sophie Daarthea Finkenhagen (1803-)
  7. Johan Henrik Finkenhagen (1804-)

Hans Lemich Juel tok over gården. Han var sorenskriver og gift med Anna Kirstine. De fikk barna:

  1. Olive Olsdatter (1770-)
  2. Elisabet Juel, gift med Nils Finkenhagen
Christian Lintrup (1768-1844)

Christian Lintrup[9] (1768-1844) var en dansk lege som i perioden 1800-1831 var amtsfysikus i Hedemarkens amt. Han kjøpte Sanderud i 1802 for 1800 riksdaler d. c. Christian giftet seg med Johanne Margrete Hoelfeldt (1774-1834), som han fikk åtte barn med:

  1. Lovise Amborsia Lintrup (1800-). Gift med tollkasserer Johan Fredrik Schou (1794-1867).
  2. Janna Henriette Lintrup (1802-)
  3. Jens Lintrup (1803-)
  4. Marte Marie Lintrup (1804-)
  5. Sofie Lintrup (1806-)
  6. Johanne Margrete Lintrup (1807-)
  7. Jacobine Ulrike Hoelfeldtz Lintrup (1810-)
  8. Catrine Elisabet Lintrup (1812-), gift Bornhoff.
  9. Kristofer Henrik Lintrup (1815-)

Kristian kjøpte også nabogården Blårud s. for 2500 riksdaler d. ca.

Hedemarken amtskommune kjøpte Sanderud med Blårud nordre i 1833. Siden har gården vært sykehus for amtet. Fra 1908 har det vært psykiatrisk institusjon. Senere ble også nabogården Todderud kjøpt av fylket i samme øyemed.

Bildegalleri

Se bilder fra Sanderud i Digitalt museum.

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Ole Hermansen (1772-) var tjenestekar i 1801.
  • Johanne Rasmusdatter (1787-) var tjenestepike i 1801.

Litteratur

Amtsfysikus Christian Linstrups virke i Hedemarkens amt i årene 1800-31 i Tidsskriftet Den norske legeforening

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[10][11] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Fra høvdingsete til herregård. Utg. Hamar historielag. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Kristian Hornemann i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Peder Nilsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Adam Severin i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Werner Jebe i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Jens Pedersen i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Christian Lintrup i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Sanderud (Stange gnr. 1/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.782769° N 11.162050° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sanderud_(Stange_gnr._1/1)&oldid=2399937»