Dordei Nesheim Raaen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dordei Nesheim Raaen (født 18. september 1921 i Elverum, død 18. desember 2022) var biblioteksjef ved Odda bibliotek i en årrekke. Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. Særlig arbeidet hun for å spre leseglede blant folk flest, og var særlig opptatt av barna.

Bakgrunn og familie

Hun var datter av banksjef Sjur Haavardsen Næsheim (f. 1887) og Augusta Næsheim f. Lavik (f. 1892).

Dordei giftet seg med Jakob Brynjulvson Raaen (1904-1982) fra Utne i Ullensvang i 1950. Paret fikk minst ett barn.

Fra 1949 bodde hun med familien i Odda og hadde hytte i Utne. Dordei var glad i friluftsliv, og gikk blant annet på ski til hun var godt over 90 år.

Etter at hun gikk av med pensjon, flyttet hun til Voss. De siste månedene bodde hun på pleiehjem i Stavanger.

Utdanning og yrkesliv

Raaen tok examen artium ved Eidsvoll landsgymnas i 1942. Deretter var hun elev ved Hamar folkebibliotek fra 1942 til 1943, før hun utdannet seg ved Statens bibliotekskole med avsluttende eksamen i 1946.

Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige.

I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til Odda, var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs. Etterfølgeren, Margarethe Langfeldt, videreførte Raaens ideer.

Folkeopplyseren

Raaen var opptatt av å spre kultur til folk flest, og i tillegg til tradisjonelt bokutlån fikk hun også i gang utlån av billedkunst og musikk på "biblis", som biblioteket i Odda ble kalt.

Flere forfattere fra Odda har trukket fram Raaens betydning for dem. Da hun 15. mai 2015 ble tildelt Kongens fortjensmedalje, sa Frode Grytten i sin tale: "Hennar ry får meg til å tenka på at ho er ein blanding av Mick Jagger og Mor Theresa. Dordei Raaen var ein pønkar". I begrunnelsen for tildelingen ble særlig hennes innsats for barneavdelingen gjennom 34 år trukket fram. Om dette sa Grytten:

"Du gjorde oss ungane til naturlege lesarar. Vi las med glede. Vi las det vi sjølve var opptatt av. Vi las fordi vi likte å lese. Du hadde kraft nok i deg til å gjere biblioteket til ein del av vårt liv. Og det var det store. Biblioteket var egalitært, demokratisk. Det tilhørte ikkje ein elite. Det var der for oss alle. Eg er deg evig takksam."

Biblioteket var strenge med kvaliteten. "Det er ingen kommunal oppgave å utstyre barn med dårlig litteratur", sa Raaen i et intervju med A-magasinet i 2015.[1] Knut Olav Åmås uttalte i samme artikkel at hun hadde gjort mer for den sosiale mobiliteten i industribyen Odda enn fagforeningene og hjørnesteinsfabrikkene. Selv hevdet hun at hun ikke drev klassekamp, men kulturarbeid. "Å gi mulighet til" var hennes mantra.

Politikk og organisasjonsliv

Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i 1945, meldte hun seg inn i Norges Kommunistiske Parti. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i Odda kommune satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for Odda jentekor og nestleder i Oddas lokallag av Musikk i skolen. Hun var også leder i Oddas lokallag av Foreningen Norden og sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen.

Priser og utmerkelser

  • 2015: Kongens Fortjenstmedalje

Fotnoter

  1. ↑ A-magasinet 9. oktober 2015, s. 38.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dordei_Nesheim_Raaen&oldid=2021345»