Oslo politidistrikt
Oslo politidistrikt omfatter kommunene Oslo, Asker og Bærum. I geografisk utstrekning er det landets minste politidistrikt, men målt i folketall er det det største med omkring 840 000 innbyggere. Per 2018 var det omkring 3000 ansatte.
I tillegg til å ha ansvar for vanlige politioppgaver i distriktet har Oslo politidistrikt også flere nasjonale oppgaver. Dette omfatter slikt som spesialavdelingene Beredskapstroppen, Politihelikoptertjenesten, Politiets bombegruppe, Krise- og gisselforhandlingsseksjonen og Den kongelige politieskorte.
Historie
Christiania fikk sin første politimester i 1744, da Mathias Hansen Stub ble utnevnt. Dette ble starten på Oslo politikammer, som i 1998 skifta navn til Oslo politidistrikt. Den nye politimesterens geografiske ansvarsområde var selve byen, dagens Kvadraturen og forstedene Pipervika, Grensen, Sagene, Vaterland og Saugbanken, Grønland, Grønlandsleiret, Gamlebyen og Hovedtangen.
Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for Christiania Borgerlige Brandkorps og hadde hovedansvaret for brolegging, byens vannforsyning og renhold av gatene.
Byens første stasjonære politistasjon var i Rådhusgata 7, også kalt Garmanngården som fungerte som hovedpolitistasjon fra 1745 og helt fram til Møllergata 19 sto ferdig i 1866. Stasjonen i Rådhusgata var deretter underpolitistasjon under navnet Rådhusgata politistasjon fram til 1963.
Ved byutvidelsen i 1878 ble det umiddelbart opprettet seks nye politivakter i den utvidete byen:
- Hægdehougen Schultz' Gade 1
- Rodeløkken, Smedegaden 1, fra 1899: nr. 4
- Kampen, Normannsgaden 9b (idag nr. 44)
- Vaalerengen, Langgaden 24
- Ahnenfeldtløkken og Bagerengen, Henriks Gade 5
- Grünerløkken, Thorvald Meyers Gade 38
Okkupasjonen
23. september 1941 ble den Nasjonal Samling-tilknyttede politimesteren Bernhard Askvig i Aker politi også politimester i Oslo da politimester Kristian Welhaven ble avsatt.
De to politidistriktene ble da slått sammen og dette vedvarte under hele okkupasjonen, først under betegnelsen Oslo og Aker politimesterembete, senere Oslo politipresidium.
Samnenslåing med Aker
Utdypende artikkel: Aker politi
Etter krigen ble politimester Kristian Welhaven gjeninnsatt i embetet som politimester i Oslo, og fylte dermed også denne funksjonen for Aker da embetet ble ikke splittet opp igjen etter krigen.
Da Oslo og Aker ved lov 11. jui 1947 ble slått sammen, besto formelt sett Aker politimesterembete med Asker og Bærum som underliggende distrikt. Ved kgl.res. 12. mai 1949 ble Aker politimesterembete nedlagt og med virkning fra 1. juli 1949 ble det opprettet et nytt politimesterembete for Asker og Bærum politidistrikt.
Dagens distrikt
Dagens distrikt oppsto ved politireformen i 2016, da Asker og Bærum politidistrikt ble innlemma i Oslo-distriktet.
Distriktet har siden 1978 hatt sitt hovedkvarter i Politihuset med adresse Grønlandsleiret 44. Distriktet har følgende stasjoner:
- Grønland politistasjon (på Politihuset).
- Sentrum politistasjon.
- Asker politistasjon.
- Bærum politistasjon.
- Majorstuen politistasjon.
- Manglerud politistasjon.
- Stovner politistasjon.
Politimestere
- 1744–1768: Mathias Hansen Stub.
- 1768–1778: Jørgen Andreas Fyhn.
- 1778–1786: Michael Sundt Døderlein.
- 1786–1789: Nils Sverdrup.
- 1790–1796: Andreas Bull.
- 1796–1802: Balthazar Sechmann Fleischer.
- 1802–1809: Jacob Wulfsberg.
- 1809–1814: Christopher Christian Weidemann.
- 1814–1815: Andreas Arntzen.
- 1815–1822: Ole Sem.
- 1823–1831: Ole Elieson Gjerdrum.
- 1831–1837: Andreas Boghardt Richter.
- 1838–1845: Gabriel Fougner.
- 1845–1850: Carl Andreas Fougstad.
- 1850–1862: Christian Morgenstierne.
- 1863–1870: Carl Johan Michelet.
- 1871–1877: Carl Fredrik Irgens Steen.
- 1877–1882: Carl Johan Michelet.
- 1883–1906: Nils Otto Hesselberg.
- 1906–1921: Fridtjov Bernt Beichmann.
- 1921–1926: Christian Grundt.
- 1927–1941: Kristian Welhaven.
- 1941–1945: Bernhard Askvig.
- 1945–1954: Kristian Welhaven.
- 1954–1962: Sigurd Skalmerud.
- 1962–1974: Johan Gjerde.
- 1974–1985: Rolf Solem.
- 1985–1994: Willy Haugli.
- 1994–2000: Ingelin Killengreen.
- 2000–2012: Anstein Gjengedal.
- 2012–2019: Hans Sverre Sjøvold.
- 2019–2022: Beate Gangås.
- 2023–: Ida Melbo Øystese.
Jørgen Andreas Fyhn, politimester 1768–1778.
Carl Johan Michelet, politimester 1863–1870 og 1877–1882.
Kristian Welhaven, politimester 1927–1941 og 1945–1954.
