Jørgen Andreas Fyhn
Jørgen Andreas Fyhn (født 1725 i Øvre Eiker, død 1778 i Christiania) var offiser og politimester i Christiania 1768 til 1778. I 1776 ble han utnevnt til virkelig justisråd.
Familie
Han var sønn av proviantforvalter Rasmus Hansen Fyhn (1700–1748) og Maren Christiansdatter Hoff (1703–1770) og hadde seks brødre og fire søstre.
Han ble i 1751 gift med Ingeborg Falch (1729–1791). De fikk to døtre, den ene forble ugift, mens datteren Karen Margrethe Fyhn (1755–1783) var gift med oberst Werner Nicolai de Seue.
Fyhn kjøpte i 1773 gården Frydenberg i Aker som han eide fram til sin død.
Virke
Fyhn kom fra en militær familie og valgte også selv en miliær karriere og avanserte til overkrigskommissær, regimentskvartermester og auditør ved Akershus Feltartilleri.
Både på 1600-, men også utover første halvdel av 1700-tallet var statsfinansene dårlige, etter flere kostbare krigføringer, til sist Store nordiske krig. Foruten avhending av krongods og salg av ærestitler for å fylle statskassen ble også embeter solgt. Fyhn betalte i sin tid også inn en sum til statskassen, mot å få tildelt et passende embete når et som passet ble ledig.
Det tok imidlertid sin tid, og for at Fyhn skulle få en viss avkastning på sin investering, ble han etter hvert tilstått 500 riksdaler i året som vartpenger. De sentale myndigheter synes at denne ordningen ble litt for dyr, og at Fyhn burde gjøre nytte for pengene. Da stillingen som politimester i Christiania ble ledig i 1768 etter at byens første politimester, Mathias Hansen Stub, døde dette året, ble Fyhn utnevnt til dette embetet, noe han var misfornøyd med da avlønningen ikke ga den avkastningen som han hadde forventet. Da det var mangel på jurister og disse ble prioritert til dommergjerngingen, var det akseptert at stillinngen ble fylt av Fyhn som ikke hadde juridisk utdanning.
Men i motsetning til sin forgjenger, var Fyhn aktiv, initiativrik og framtidsrettet i sin embetsførsel. Han fremmet blant annet forslag om omorganisering av politi- og vektervesenet, samt en rekke andre endringsforslag. Hans bestemte og myndige framførsel skapte mye motstand og han om snart på dårlig fot med magistraten og han ble motarbeidet ble flere hold.
Fyhn var imidlertid også nidkjær og kunne gå for langt i sin embetsiver med husundersøkelser og bøteleggelser. Han ble refset for hard og urimelig embetsførsel. Johann Friedrich Struensee hadde lagt ned forbud mot husundersøkelser og sammen med rimelighetshensyn som uvitenhet om lovene, ble flere av politimesterens bøteleggelser underkjent våren 1772.
Da Fyhn døde i 1778 var det mange som fryktet at byen igjen skulle få en sterk politimester og det ble foreslått at embetet skulle legges ned. Imidlertid ble Michael Sundt Døderlein utnevnt til politimester samme år. Døderlein var heller ikke jurist, men lærer ved Den kongelige militære matematiske skole, og han beholdt også denne stillingen fram til sin død.
Kilder og litteratur
- Fyhn, Hans. «En oversigt over slægter ved navn Fyhn forekommende i Danmark og Norge»
- Valen-Sendstad, Fartein. For lov og rett i 200 år. Utg. Gyldendal. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo politiforening : dens kamp og historie, ss.16-17. Utg. Foreningen. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandvik, Hilde. «Umyndige» kvinner i handel og håndverk. Utg. Tingbokprosjektet. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jørgen Andreas Fyhn i Historisk befolkningsregister