Anton M. Løes. Foto: Akershus Amtstidende 14. januar 1959.
Anton Markussen Løes, kalt A. M. Løes (født 28. april 1886 på Nesodden, død 17. august 1968 samme sted) var kjøpmann. Han bygde opp firmaet A. M. Løes på Torget på Nesodden.
Han var sønn av Johannes Markussen Løes og Bolette f. Baltzersdatter. Markussen hadde for faren vært et patronym, men ble for Anton et vanlig mellomnavn samtidig som Løes ble familiens etternavn etter at Johannes og Bolette overtok Løes nordre i 1869.
Johannes og Bolette startet landhandleri på Løes nordre i 1878. Bolette var eier fra 1886 og barna hjalp til. Anton Løes utdannet seg som underoffiser, men valgte å gå for fullt inn i handelsstanden. Han utviklet familievirksomheten og åpnet egen landhandel på Torget i 1913, et tidligere småbruk som i noen år hadde vært lensmannsbolig. Handelsfirmaet A. M. Løes gikk videre til etterkommerne (sønnen Arnt M. Løes fra 1947) og ekspanderte til andre lokasjoner. Les mer …
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever. Les mer …
Plassen Rødkjelda på Svartskog (Akershusmuseet) Rødkjelda var en husmannsplass under Søndre Oppegård like inn til grensen mot Ås kommune, øst for Sjødal. Navnet kommer sikkert av at vannet i brønnen har et rødbrunt, jernlignende skum på overflaten. Det er da også funnet mye jernmalm i området. Fra Rødkjelda gikk det en tømmervei til Kastet i sørvestenden av Gjersjøen. Plassen ble fraflyttet midt på 1960-tallet. På stedet er det funnet en steinøks fra Nøstvetperioden Rødkilden sto ubebodd og forfalt i mange år og brant til slutt ned julaften i 2008. Les mer …
Lærerinne Mehlum og elever ved skolen, før 1920
Kolbotn gamle skole lå nederst i Sønsterudveien på Kolbotn der rundkjøringen ved Kolbotn kirke er i dag. Tomten var skjenket til kommunen i 1868 av sjøkaptein Morten Anker på Kullebundbraaten, men den var i minste laget så den måtte utvides to ganger senere. Den første bygningen hadde bare ett klasserom. Ble utvidet til to senere. Her gikk det elever helt fra Langstrøm og Oppegård. I 1914 sto ny skole ferdig i Mastemyrveien (nå Kapellvn) så ”gamleskolen” ble gradvis avviklet. Huset har fungert som kommunal bolig til det ble revet i 1966.
Les mer …
Hovedbygningen på Haslum Foto: Ronny Hansen Haslum i Frogn, Akershus gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405, men er eldre. I følge Frogn bygdebok fant den første bosetningen her trolig sted i eldre jernalder. I veien ned fra husene er en steinøks funnet.
Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor
etter Traktbeger-kulturen.
Gården har fått sitt navn etter elven Hasla (i 2009 Haslumbekken) og i Nesodden ligger en gård med et beslektet navn, Hasle. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. 1600, og før 1758 ble et et lite kvernbruk satt opp. Dette var i drift til en gang etter 1829. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av 1720-årene av Tøger Eriksen Grønn. Les mer …
|