Forside:Follo

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås Om Follo Follo er et landskap i Akershus. Det består av kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås, samt Dalefjerdingen og Ytre Enebakk i Enebakk kommune. Som distrikt, med omfattende interkommunalt samarbeid samt felles tingrett og prosti, er hele Enebakk inkludert i Follo. Navnet kommer fra det gamle navnet på Oslofjorden, 'Fold', sammensatt med -lo som betyr 'åpent område ved vann'. Opprinnelig form kan ha vært *Foldarló eller 'Foldló', som så ble til gammelnorsk 'Folló'. I norrøn tid ble det brukt om området fra Ruđin (Oppegård) til Morsdalr (Hobøl).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen. Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915) Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Et Widerøe-fly som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer … Dal har gnr. 246 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Andre navn som nevnes er Dalr (middelalderen), Dale (brukt 1306,1358 og 1390)), Dal (1405), Daall (1542), Dall (1650), Dahl (1723). En av de 17 middelaldergårdene. Tilhørte kirken i 1398. Utskilt fra Austagard som igjen er utskilt fra Uppigard. Navnet tyder på at gården er fra før vikingetid. Gården er på 140 mål innmark, 500 mål skog og 60 mål innmark. Gården opprinnelig noe større da Sandvigen og Tyrigrava ble utskilt herfra henholdsvis 1859 og 1874. På gården er det funnet en 5-6000 år gml buttnakket, prikkhogd steinøks som nå ligger i Oldsaksamlingen. Kong Håkon Magnusson overdro gården til Mariakirken ifølge et diplom fra 1306. Ødegård etter Svartedauden. Eiere: Til ca 1750 herr Domnes, til 1781 Mikkel Hansen Dal, til 1794 sønnen Hans Michelsen som da selger til Hans Madsen. Hans Samuelsen har gården fra før 1801 til han dør i 1820 og enken Lisbeth Helgesdatter til 1836 da sønnen Mikael Hansen Dahl overtar til 1869 da sønnen Hans Mikaelsen overtar til 1896 da sønnen Axel Hansen Dahl overtar til ca 1920 da han må selge. Advokat Per Rygh overtar ca 1920 til 1932 da eieren av Østre Greverud, Harald Tjernæs, kjøper gården. Nåværende eier, sønnen Knut S Tjernæs, overtar i 1965. En av de få gårdene som fortsatt drives som gårdsbruk (korndyrking). Nå 160 mål innmark og 600 mål skog.   Les mer … Grønmo har gnr. 34 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Gården hørte til Ljansbruket fra 1851 og hadde husmannsplassene Åsen og Skjærvika. Grønmo er et gårdsbruk fra førkristen tid, et gammelt navn er Grimahaug. Andre navn som er nevnt er Grimoe og Grennie . Prestegård fra ca. 1150 frem til Svartedauden. Gården ble eid av Nonneseter kloster på 1400-tallet, og på den tida kalt Grimo på Ruden. Senere har gården fungert som enkesete for presten på Nesodden. Gården ligger like ved Oppegård kirke som var annekskirke til Nesodden kirke fram til kommunedelinga. Nåværende bygning er fra ca 1830 og eies av Nordre Follo kommune. Svartskog barnehage har sine lokaler på Grønmo i dag. Hovedhuset ble i 2006 skiltet som et av flere historiske hus i daværende Oppegård kommune.   Les mer … Sopelimen er lagets logo. På Nesodden var det mange som produserte sopelimer som ble solgt i Kristiania. Nesodden historielag, stiftet 21. oktober 1981 (1980?), er et historielag i Nesodden kommune i Akershus. Det er tilsluttet Follo historielag og Landslaget for lokalhistorie. Historielaget utgir årboka Sopelimen. Laget «har til formål å samle inn og spre opplysninger om bygdas historie, for å vekke interesse og skape forståelse for denne. Laget vil arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kulturminner av alle slag i bygda». I 1990 hadde laget 161 medlemmer. I 2019 var medlemstallet 327, altså omtrent det dobbelte.   Les mer … Hovedbygningen på Haslum Foto: Ronny Hansen Haslum i Frogn, Akershus gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405, men er eldre. I følge Frogn bygdebok fant den første bosetningen her trolig sted i eldre jernalder. I veien ned fra husene er en steinøks funnet. Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor etter Traktbeger-kulturen. Gården har fått sitt navn etter elven Hasla (i 2009 Haslumbekken) og i Nesodden ligger en gård med et beslektet navn, Hasle. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. 1600, og før 1758 ble et et lite kvernbruk satt opp. Dette var i drift til en gang etter 1829. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av 1720-årene av Tøger Eriksen Grønn.   Les mer …		Bibliografi: Follo   Kategorier for Follo Follo Frogn kommune Nesodden kommune Nordre Follo kommune Vestby kommune Ås kommune   Andre artikler Vestby kommune Follo prosti Dyster (Ås gnr. 55/1) Lillestrømveien (Enebakk) Danskerudveien Rydningen (vei i Ås) Kopås batteri Askholmene (Frogn) Drøbak tollsted Harald Ingvald Bjørnstad Ullerudbakken Hallangspollen Granheiveien (Frogn) Johannes Andersen Skullerud (handelsmann) Brevikveien (Frogn) Nesodden historielag Nesodden kystlag Fyrsteilene fyrstasjon Peter Blix Gill Enger John Klaveness Oppegård historielags medlemsblad Bålerud (Nordre Follo gnr. 235) Fridtjov Grann-Meyer Haugbro Nils Røsland Kolbotn kirke Sætre Kjæksfabrik Oppegård-gårdene (Oppegård) Oscar Borgs vei (Nordre Follo) Grønliåsen