Forside:Follo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Vestby • Ski • Ås • Frogn • Nesodden • Oppegård

Om Follo
Follo er et landskap i Akershus. Det består av kommunene Nesodden, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås, samt Dalefjerdingen og Ytre Enebakk i Enebakk kommune. Som distrikt, med omfattende interkommunalt samarbeid samt felles tingrett og prosti, er hele Enebakk inkludert i Follo.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Berner, Hj. (1924): Nesodden herred
Mathias Røer (født 1837, død 1892) var overrettssakfører og Nesodden kommunes ordfører fra 1880 til 1892. I 1874 kjøpte han Nedre Rør og bodde der til sin død.   Les mer …

Oppegård kirke. Gamle benevnelser er Gierdaruda kirke, Ruda kirke, Rudin kirke. Opprinnelig sto en stavkirke her, bygget på 1100-tallet. Denne ble revet i 1721 og i 1722 ble den erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirkebygning ble innviet i 1876 og er bygget av Andreas Keitel som også har bygd Garder kirke i Vestby og Løken kirke i Aurskog-Høland. Oppegård kirke var eneste kirke i Oppegård kommune fram til Kolbotn kirke ble innviet i 1932. I 1722 ble kirken solgt til sogneprest Christian Ruge på Nesodden. 1740 solgt til stadsmajor Anthoni Müller. Skiftende eiere til almuen kjøpte den i 1847.   Les mer …

Ordfører Kristian Horgen

Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum.

Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900.   Les mer …

Familietreff hos familien til Theodor Hansen og Christiane Annette Christiansdatter på Kullebund, ca 1900

Kullebunden (gnr 40) ligger midt i Kolbotn sentrum og blir ofte omtalt som Kolbotn hovedgård.

Kullebunden står på lista over historiske bygninger i Oppegård og ble skiltet i 2003.   Les mer …

Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.
Østmarka brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog. Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.   Les mer …

Munkenes kapell er et kulturminne i Son i Akershus. Det består av grunnmurer og rester etter steingjerder på eiendommen «Lotteskjærte» på Strømbråten. Navnet restene går under kommer av spekulasjoner om at det dreier seg om et munkekloster fra middelalderen. Det er også teorier om at det kan dreie seg om rester av en bygdeborg fra ca. år 600 eller et vanlig uthus og inngjerding som kan være av senere dato. Restene omtales ofte som et fornminne, men da dette begrepet forbeholdes levninger fra før reformasjonen er det usikkert om det er en korrekt betegnelse. På grunn av en lokal diskusjonen om restene i 1980 utførte Oldsaksamlingen en undersøkelse der i 1981. Disse førte ikke til noen entydig konklusjon. Den største hustuften tyder på et hus på omkring seksten ganger fem meter, muligens en laftet låve. Den nordlige tuften er fra et mindre hus som ser ut til å ha brent ned. Utenfor steingjerdet er det en halvsirkelformet tuft.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Follo
 
Andre artikler