Forside:Follo

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås Om Follo Follo er et landskap i Akershus. Det består av kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås, samt Dalefjerdingen og Ytre Enebakk i Enebakk kommune. Som distrikt, med omfattende interkommunalt samarbeid samt felles tingrett og prosti, er hele Enebakk inkludert i Follo. Navnet kommer fra det gamle navnet på Oslofjorden, 'Fold', sammensatt med -lo som betyr 'åpent område ved vann'. Opprinnelig form kan ha vært *Foldarló eller 'Foldló', som så ble til gammelnorsk 'Folló'. I norrøn tid ble det brukt om området fra Ruđin (Oppegård) til Morsdalr (Hobøl).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen. Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915) Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer … Korsveien i 1959 (Akershusmuseet). Korsveien var en husmannsplass under Østre Greverud (gnr. 49/2) i Oppegård kommune. Plassen ligger ved Den Fredrikshaldske kongevei (Kongeveien) sør for Sønsterud der den øst-vest-gående oldtidsveien (Kirkeveien) krysser Kongeveien. Beliggenheten ved dette veikrysset er trolig bakgrunnen for navnet Korsveien. Plassen er avmerket på et kart fra 1799 og har fungert som skysstasjon.   Les mer … Monteret med Gjersjøbåten står i kulturhuset Kolben på Kolbotn og ble ble avduket i april 2015 Foto: Siri Iversen Gjersjøbåten er en stokkebåt som ble funnet i Gjersjøen i Oppegård kommune i 2005. Gjersjøbåten ble hevet av Norsk sjøfartsmuseum i samråd med Arctic explorers og Oppegård historielag sommeren 2009, og er den eneste stokkebåten som er funnet i Folloområdet. Båten er 4,5 meter lang, mellom 40 og 45 cm bred og er hulet ut av en stor furustamme. Hele bunnen av båten er bevart i full lengde, men sidene av skroget er delvis borte. Da båten ble radiokarbondatert i 2006, viste det seg at den var fra perioden 1160-1290. Den tilhører altså høymiddelalderen.   Les mer … Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie. Edward Røer (født 1776, død 1847) var overrettssakfører og Nesodden kommunes første ordfører fra 1837 til 1839. Han var født på Nedre Røer og eide flere gårder på Nesodden.   Les mer … Helene Grave (1734-1808) Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker. Hun var datter av sogneprest på Eiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård. Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i Volda på Sunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837). Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer … Brannen etter sabotasjeaksjonen. Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet. Foto: Ukjent Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget var en aksjon som ble utført av norske sabotører tilknyttet Milorg mot det tyske drivstoffanlegget på Laksa i Son den 18. august 1944. Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945. Det er visse uoverensstemmelser i kildene. For eksempel forteller rapporten at det var tre vakter, mens Odd Svendsen i et intervju i 1975 mente det var fire-fem. I hovedsak ser rapporten ut til å være den mest troverdige beretningen om aksjonen, idet det dreier seg om en formell beretning skrevet et drøyt år etter aksjonen.   Les mer …		Bibliografi: Follo   Kategorier for Follo Follo Frogn kommune Nesodden kommune Nordre Follo kommune Vestby kommune Ås kommune   Andre artikler Bernt Godsche Baumgarten Indre Follo sorenskriverembete Østfoldbanens østre linje Borgveien (Enebakk) Sentralholtet Drøbak prestegjeld Ås prestegjeld (Akershus) Øivind Haug St. Hallvard menighet (Oslo) Johannes Andersen Skullerud (handelsmann) Kaja Storjohann Isaachsen (1873–1954) Årungen Sørbråtenveien (Frogn) Langøyene (Oslofjorden) Steilene kystkultursenter Andreas Hansen Grøstad Nesodden kirke Eivind Reiersen (1950–2018) Arve-Cato Skjerpen Pappabåtene Johannes Finborud (1858–1934) Corncrake Georg Christian Denneche-Bomann Gartnerveien (Nesodden) Oppegård historielags medlemsblad Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242) Wilhelm Abrahamsen Gamle Oppegård rådhus Eivind Barca (1925–2010) På Ingierstrand