Ljansbruket
Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset.
Bakgrunn
Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en oppgangssag. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.
I 1694 gifter eieren, Peder Pederssøn Müller seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet Stubljan i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige Ljansgodset. I 1750 ble det anlagt kruttmølle som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester Lars Ingier kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud Maren Juel og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet M.& H.Ingier (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med Johanne Ingier som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.
Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av lokomobilsager. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted.
I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren.
Stubljan var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved Hvervenbukta i nåværende bydel Søndre Nordstrand. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde.
Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket. De fleste ligger langs Gjersjøelva.
- Hvitebjørn
- Holmen
- Smedberget
- Kruttstua
- Kruttmølla
- Verkstedet
- Øvresaga
- Langstrøm
- Sandbukta
- Paviljongen
I dag blir arbeiderboligen Langbygningen i Ljansbrukveien 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av Gjersjøelvprosjektet.
Galleri
Kraftstasjonen i Gjersjøelva er i bruk som bilverkstedFoto: Siri Iversen (2011).
Kilder
- Ballangrud, Erik: Oppegård leksikon. 2004.
Litteratur
- Dahl, Odd T.: «Ljansbrukets Krudtværk». I: Dahl, Odd T: Norsk artilleri 1814-1895. B.1. S. 125-127. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hauglid, Egil: En historik over Stubljan. 1941. 11 s.
- Håbjørg, Guri Vallevik: Oppgangssaga i Gjersjøelva. Utg. Oppegård kommune. 2002?. 8 s.
- Johannessen, Finn Erhard: «Prolog: Familien Ingier». I: Johannessen, Finn Erhard: Fint folk i bratte bakker. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 73-75. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: Fint folk i bratte bakker. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: Byminner nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Krogness, Ragnhild Grøndahl: Kulturminner i Gjersjøelva. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Digital versjon på Nettbiblioteket. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.
- Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: Follominne 1993. S. 11-23. Utg. Follo historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppegård historielags kalender 1996: Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst
- Pedersen, Gunnar: «Hvem var Madame Juel?» I: Pedersen, Gunnar: Aktuell historie. B.2: Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. S. 66-69.
- Pedersen, Gunnar: «Ljan herregård til hverdag og fest». I: Pedersen, Gunnar: Aktuell historie. B.1. 2008. S. 66-69.
- Pedersen, Gunnar: «Mat og drikke på Ljansgodset». I: Pedersen, Gunnar: Aktuell historie. B.1. 2008. S. 70-71.
- Pedersen, Gunnar: «Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket». I: Pedersen, Gunnar: Aktuell historie. B.1. 2008. S. 127-128.
- Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: Byminner nr 4/1986. S. 3-9. Utg. Oslo bymuseum. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: Follominne 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: Fremtid for fortiden nr 3/1988. S. 10-12. Utg. Fortidsminneforeningen, avd. Oslo og Akershus.
- Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: St. Hallvard nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Steffens, Haagen Krog: Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie. 1898. 106 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tune-Holm, Anton: Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s.
- Østberg, Willy: «Kulturminner i Gjersjøelven». I: Follominne 1998. S. 123-127. Utg. Follo historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket.