Oppgangssag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oppgangssag fra Åkra, Djønno i Kinsarvik i Hardanger, på Norsk Folkemuseum. Reist i 1700-årene.
Foto: Chris Nyborg (2008)

En oppgangssag er en vanndrevet sag med et rett sagblad som beveger seg opp-ned. Sagbladet er koblet til et vanndrevet overfallshjul med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssaga er vassag. Slike vanndrevne sager var i bruk i Norge fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Oppgangssagene ble avløst av dampmaskindrevnde sager.

Historie

Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. I historiske kilder brukes begrepet silkesag. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i en ramme, da kaller man saga for en rammesag. På slutten av 1800-tallet kommer sirkelsagene slik vi kjenner dem. Mange gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med sirkelsagblad.

I Norge ble de første oppgangssagene tatt i bruk på 1500-tallet. Sagtypen revolusjonerte trelasthandelen, og førte til nye muligheter for eksport. Flere småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.

På midten av 1800-tallet kom dampsagene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss.

I dag finnes minst fem operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er Aursfjordsaga i Målselv. På Hjerleid i Dovre kommune ble Ruisaga fra 1700-tallet restaurert av elever og lærere fra Hjerleid skole- og håndverkssenter. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på museum, ingen av disse er operative. I Gjersjøelva på grensa mellom Oslo og Oppegård ligger oppgangssaga som ble innviet i 2002. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen Gjersjøelvprosjektet.

Ved Sagelva i Skedsmo kommune kom Strømmensaga i drift høsten 2009. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med Den kulturelle skolesekken i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, Akershusmuseet og Sagelvas Venner. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas Venner på http://www.sagelvasvenner.org.

I forbindelse med restaurering av bygninger for kulturminnevernet er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag.

Eksterne lenker