Restaurering

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Trevar'ns Venner restaurerer Trevarelokalet på Strømmen.
Foto: Steinar Bunæs (2010).
Restaurering av Eidsvollsbygningen før grunnlovsjubileet i 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Restaurering er prosessen hvor en bygning eller en gjenstand tilbakefører til sin opprinnelige tilstand, eller så nær denne som mulig. Restaurering utføres fordi nedbryting av et kulturminne minsker den antikvariske verdien og den historiske autentisiteten. Ofte skjer restaureringen som vedlikehold av et kulturminne, fordi man med andre vedlikeholdsmetoder ville ha forsterket nedbrytingen i stedet for å bremse den opp. Andre ganger skjer restaurering for å skru tiden tilbake ved å fjerne nyere elementer i en bygning.

Ved restaurering av bygninger er det ofte bare en del av bygningen som restaureres, for eksempel et rom eller fasaden. Dette kan i noen tilfeller skyldes at man bare har god dokumentasjon på enkelte deler, men minst like ofte kostnadene. Fordi restaurering krever at dyktige fagfolk som arbeider sakte og grundig, og ofte materiale med høy kostnad, kan det være en kostbar prosess.

Ved restaurering bruker man så langt det er mulig samme materialer som i originalen, og man forsøker også å bruke samme verktøy eller man finner fram til moderne verktøy som gir samme effekt. Det er et vanlig prinsipp at man tydelig markerer skillet mellom nytt og gammelt.

Man regner gjerne med fire typer restaurering, som har ulik grad av nøyaktighet:

  • Replika, som ikke skal avvike fra originalen. Materialer må være av samme kvalitet som originalen, hvilket ofte betyr at de må hentes fra bygninger av samme alder. Overflaten skal være lik, og patina må bevares.
  • Kopi, gir hovedsakelig samme inntrykk som originalen, men kan avvike noe. Spesielt vanlig er det at patina er borte og at det er noen forskjeller i overflaten.
  • Duplikat, skal ha funksjonell likhet, men overflate, patina og tildels form kan avvike.
  • Parafrase, brukes når man ikke har tilstrekkelig dokumentasjon om originalen. Detaljer kan hentes fra lignende bygninger eller gjenstander.

Et alternativ til disse typene er restaurering der man bruker de originale materialene i den utstrekning de finnes, og setter inn moderne materialer som skiller seg ut i farge og/eller struktur der man mangler deler. Dette er en teknikk som brukes både på bygninger og gjenstander.

Alternativ til restaurering

Trefoldighetskirken i Oslo, restaureringen i 1950-åra. Innvendig ble murpuss fra 1870 fjerna, og de opprinnelige veggene i rød tegl kom fram igjen.
Foto: Dagbladet

Restaurering er ikke alltid ønskelig, spesielt dersom man i stor grad må ty til parafrase. Man kan da i stedet velge å utføre konservering, det vil si en prosess som fikserer kulturminnet i den tilstanden det befinner seg i. Dette er særlig aktuelt for gjenstander i materialer som ikke er egnet for restaurering, og for bygninger som ikke er i bruk. Et kjent eksempel på at man har valgt konservering framfor restaurering er domkirkeruinene på Hamar, der man har reist et vernebygg over ruinene framfor å bytte ut stein.

Et annet eksempel på at restaurering ikke er ønskelig er der skader er forårsaket av andre kulturminner eller av kjente hendelser. Dette kan for eksempel være der et kulturminne står over et annet, som et fyrtårn på en gravrøys eller en kirke som står på grunnmuren av en eldre kirke; det er da oftest uaktuelt å restaurere det eldste kulturminnet. Et eksempel på at spor etter hendelser blir bevart er skader på murer forårsaket av krigshandlinger, som endel steder i verden er bevart som et slags krigsminnesmerke.

Kilder og litteratur