 Karl Julius Olsen Foto: Ukjent ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby.
Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet. Les mer …
 Hvitsten kirke. Foto: Torstein Furnes, 2006 Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.
Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.
Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde. Les mer …
 Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig. omtaler hendelser under okkupasjonen 1940–1945 i Son i Akershus. Området ble besatt av tyske styrker tidlig 9. april som ett av de første stedene i Norge. Tyske styrker ble satt i land fra krysseren «Lützow» ved hjelp av fergen «Oscarsborg» og ble samlet opp på torget i Son.Tidlig på morgenen 9. april 1940, etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved Oscarsborg lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren «Lützow». Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher». Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen. Les mer …
 Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved Oslofjorden nord for Moss. er et tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Follo. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. I hollendertiden, omkring 1550 til 1800/ 1850, var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son. Les mer …
| 
