Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
 Karl Julius Olsen Foto: Ukjent ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby.
Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet. Les mer …
 Mossemarka Grillhytte Foto: Johannes Østby. (2021) er et skogområde i den østlige delen av Moss kommune og tilgrensende områder i Våler, Indre Østfold (Hobøl) og Vestby. Navnet har vært i bruk siden 1950-åra, etter at Moss bystyre i samarbeid med grunneiere i 1953 servituttbela et 13 500 dekar stort område til friluftslivsbruk. Initiativet til dette kom fra konsul H.B. Peterson, som var en av grunneierne. Moss skiklubb har et omfattende løypenett, rundt 200 km, og ei skihytte i marka, og har gitt ut turkart over området. Les mer …
 Tor Åge Bringsværd utenfor butikken i Hølen i 2006. Foto: Chris Nyborg  Bokutstilling på Østre Toten folkebibliotek dagen etter Bringsværds død. Foto: Inger-Marit Østby Tor Åge Bringsværd (født 16. november 1939 i Skien, død 4. august 2025) var en forfatter som særlig var kjent for science fiction-romaner (ofte i samarbeid med Jon Bing), samt barnebøkene om Karsten og Petra.
Han debuterte med novellesamlingen Rundt solen i ring i 1967 (en fellesutgivelse med Jon Bing). Hans første selvstendige skjønnlitterære utgivelse var novellesamlingen Probok i 1968.
Bringsværd var kjent i Hølen som en ihuga lokalpatriot, som bidrog mye til å styrke kulturlivet i bygda siden han flyttet dit i 1990. Bringsværd var gift med Else Færden, som blant annet har skrevet den lokalhistoriske boka Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter. De var bosatt på Sandengen midt i Hølen sentrum.
Han skrev flere sanger for Hølenkoret, og sammen med koret skrev han julespillet Helligtrekongersaften. Etter at Øyvind Denstad satte musikk til flere av hans sanger, samarbeidet de to om familiemusikalen Lilletrollet, som ble framført fra flytebrygger og båter i Kulpa, dammen som Såna danner midt i Hølen. Mer enn 10 000 mennesker så stykket fra tribunene på elvebredden i løpet av sommeren 2000. Senere har også andre forestillinger og konserter blitt satt opp der. Barneteatergruppa Bifrost har tilrettelagt og framført flere av hans barnebøker. Les mer …
 Utsnitt fra kirkeboka, med tre koleradødsfall i Sonsområdet i 1853. Havnebyer og ladesteder var spesielt utsatt for smitte som kom med sjøfolk. omhandler utbrudd av den smittsomme sykdommen kolera i Son i Akershus på 1800-tallet. Sykdommen, som uten korrekt behandling har svært høy dødelighet, kom første gang til Norge i 1832, og utbrudd er kjent frem til omkring 1870. Les mer …
 Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved Oslofjorden nord for Moss. er et tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Follo. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. I hollendertiden, omkring 1550 til 1800/ 1850, var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son. Les mer … | 
