Skoler i Son

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Skolevesenet i Son har en historie som går tilbake til den første etableringen av en fast skole i Son i Akershus i 1806. Det har siden vært en rekke private og offentlige skoler i Son og omegn. Pr. 2009 er har stedet to barneskoler, Son og Brevik, og ungdomsskolen Grevlingen.

Begynnelsen

Skoleforordningen av 1739 krevde at det skulle gis minst tre måneders skolegang i året, der målet var at alle skulle kunne lese innenat og kjenne sin kristendom. Dette ble i stor grad oppfylt gjennom konfirmasjonsundervisning og undervisning hjemme hos læreren.

Den første skolen i Son ble opprettet i et hus i Løkkeveien, senere kjent som Gamleskolen. Den ble som nevnt ovenfor opprettet i 1806, og var den første faste skolen i Follo.

Privatskoler

I tillegg til den offentlige skolen var det flere privatskoler i Son. En av de mest kjente var kandidt Jürgensens skole i Huitfeldtgården, som var i drift på slutten av 1800-tallet. På det tidspunktet var det tre privatskoler på stedet. Elevene tilhørte de mer velstående familiene. En del av dem kom fra områder rett utenfor bygrensen, som på denne måten kunne unngå å måtte gå helt til Såner skole. Enkelte familier valgte å ha privatlærere og/eller guvernanter.

Son skole

I 1874 ble det nedsatt en komité som skulle bygge en ny skole, ettersom skolen i Løkkeveien hadde blitt for liten. Men det var ikke mulighet til å sette i gang arbeidet med en gang, ettersom det samtidig ble reist ny Såner kirke og bedehus. Innen man kom i gang med den nye skolen kom krakket i 1878. Skatteprosenten gikk i været, fra 2 % til 23,5 %, hvilket en periode gjorde Son til den tyngst beskattede kommunen i landet.

I 1889 kom en ny skolelov. Elevene skulle få dobbelt så mye skolegang, og det kom til nye fag. En ny lærer og ei lærerinne ble ansatt, og man trengte desperat nye lokaler. Kommunen fikk tilbud om å kjøpe kaptein Kristoffersens hus, som nå er Son Kro, men det ble vurdert som lite egnet. Man vurderte å bygge nytt, men prisen på kr 24 000 var for høy. Selv etter nedskjæringer som fikk prisen ned til 16 000 nyttet det ikke. I 1892 ble derfor bedehuset leid inn som midlertidig skole. Denne ble brukt i tillegg til skolen i Løkkeveien.

Det skulle ta lang tid før kommunens økonomi bedret seg, men under første verdenskrig kom det bedre tider. Fra 1908 kunne man begynne å sette av midler på budsjettet, og det ble i krigsårene 19141918 samlet inn private midler. I 1917 kunne kommunen kjøpe eiendommen Woldedammen av fru Schinrud for kr 4500.

Selv om man hadde tomten tok det enda noen år før byggingen startet. 20. januar 1929 ble en ny komité nedsatt, med Gottfred Christensen som formann. Kemneren i Son, Hilmar Bylterud tegnet bygget, og byggmester Jakobsen i Vestby fikk jobben med å reise den for kr 42 250.

8. mai 1931 ble skolen vedtatt bygget, og i 1932 sto Son skole endelig ferdig. Skolen i Løkkeveien, som nå ble Gamleskolen, og bedehuset ble fraflyttet.

Solhøy skole

Solhøy skole ble åpnet i 1932, samme år som Son skole. Den lå kort vei utenfor bygrensen, og tilhørte Søndre Såner skolekrets i Vestby kommune. Elevene som bodde i området hadde tidligere måttet gå til Såner skole hvis familien ikke hadde råd til privatskole i Son.

Skolekretsen ble opprettet i 1921, og hadde fram til åpningen av Solhøy brukt privathus i Son til undervisning. Det ble vurdert å samarbeide med Son kommune, men der var det byskoleordning mens Såner hadde landskole. I stedet kjøpte man Solhøy, et bolighus fra 1860-åra i sveitserstil. Skolekretsens navn ble endret til Solhøy. I 1951 ble skolen utvidet.

Kommunesammenslåingen

Etter kommunesammenslåingen mellom Son og Vestby i 1964 ble det naturlig å omdisponere skolene. Son skole ble brukt for elever fra første til tredje klasse, mens fjerde til sjette klasse gikk på Solhøy. Da skolestart ved seks års alder ble innført ble de fire første årene gjennomført på Son skole, mens mellomtrinnet gikk på Solhøy.

Fra 1980-åra var det diskusjoner om skolenes framtid. Bygningsmassen var nedslitt, og det var ønske om å samle elevene på én skole.

Brevik skole

Etter utbyggingen av Store Brevik kom det til mange elever som bodde et godt stykke unna Son og Solhøy skoler. Avstanden var såpass stor at man måtte busse dem til skolen, og man begynte også å se kapasitetsproblemer fordi befolkningen vokste. Man begynte derfor i 1970-åra planlegging av en ny skole.

5. januar 1982 ble Brevik skole åpnet. Den ble bygget ut i flere etapper. De første skoleårene hadde den elever fra første til fjerde klasse, mens femte- og sjetteklassinger fra Brevik gikk på Solhøy. I 1986 var andre fase klar, og elever i femte og sjette klasse kunne også gå på Brevik skole. Enda et byggetrinn var klart i 1988, og det siste i 1997. I 1999 ble et grendesenter knyttet til skolen.

Ungdomsskole i Son

Grevlingen skole og kultursenter ble åpnet høsten 2006
Foto: Chris Nyborg

Såner skole ble i 1960-åra til Såner ungdomsskole, som tok imot ungdomstrinnet fra Son, Hølen og Garder.

Størstedelen av elevene kom fra Son, og andelen derfra vokste stadig i takt med tilbakegang i Hølen og vekst i Son. Det ble derfor fra 1980-åra av diskutert ny ungdomsskole i Son. Etter en rekke forsøk på å få bygget den ble Grevlingen skole og kultursenter åpnet høsten 2006. Skolen har elever som har gått på Hølen, Garder, Solhøy og Brevik skoler; fra høsten 2009 vil det være elever fra Hølen, Son, Brevik og Garder skoler.

Nye Son skole

Høsten 2008 ble nye Son skole åpnet, og Solhøy og gamle Son skole ble nedlagt. Den nye skolen ligger mellom Solhøy og den nye ungdomsskolen.

Litteratur

  • Gudmundsen, Ivar m.fl.: Son Leksikon, Vestby Historielag/Cappelen, Oslo 2002, diverse artikler